I bønn for Finnmark

De siste månedene har jeg kjent en slik nød for å be for Finnmark. Det er ingen naturlige årsaker til dette. Ikke har jeg vært der, og så vidt jeg vet kjenner jeg ingen der. Jeg har heller ingen planer om reise dit. Likevel er jeg blitt sterkt minnet om å be for Finnmark.

Den eneste tilknytningen jeg har er St.Georg kapellet i Neiden. Det er 'modellen' for vårt eget Kristi himmelfartskapell. Historien om hellige Trifon har fulgt meg og vært til åndelig inspirasjon for meg siden tidlig på 1980-tallet.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kan mye om Finnmark, for det gjør jeg på ingen måte. Bare navn på et kart, og som jeg ikke forbinder noe med.

Likevel har altså Finnmark kommet så sterkt for meg. Nå ber jeg Herren vise meg hva jeg skal be om. Hva ligger på Hans hjerte for Finnmark. Det er alltid så mange behov, men jeg lærte noe av min første åndelige far, en gammel pinsevenn. Han sa det slik: "Før ba jeg Herren velsigne både det ene og det andre. Nå ber jeg Herren om at Han velsigner det Han vil velsigne!" Det er mye visdom i dette. Derfor bruker jeg mer tid enn før når jeg ber om at Herren skal vise meg det Han holder på med. Det som er på Hans agenda. Vet du - ber du de bønnene Herren viser deg at du skal be - får du bønnesvar! Men slikt tar tid å finne ut av. Vi må søke Herren og lære oss hemmeligheten til å vente på Ham. Da vil Han vise oss.

Jeg vil gjerne komme i kontakt med andre som ber for Finnmark. Skriv gjerne til meg: bjornolav58@gmail.com

I morgen skal jeg fortelle deg om noen øyer jeg ber for.

Punktum for mørkt kapitel i norsk historie

Søndag settes det punktum for et mørkt kapitel i norsk historie. Da begraves 94 levninger av skoltesamer på nytt i Neiden i Finnmark.

Det var i 1915 at skjelettene gravd opp fra den skoltesamiske gravplassen ved St. Georgs kapell i Neiden (bildet). Blant den skoltesamiske befolkningen på stedet ble oppgravningen oppfattet svært negativt og nedverdigende. Skjelettene har vært oppbevart ved Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UIO). Hensikten med å grave opp disse skjelettene har vært at det skulle forskes på dem.

Det planlagte arrangementet vil bestå av to deler. Kistene med skjelettene overleveres av UiO til representanter for den skoltesamiske befolkning med tilknytning til Neiden og den ortodokse menigheten som forvalter St. Georgs kapell.

Deretter går man i kirkelig prosesjon til gravplassen, hvor 91 kister allerede er plassert, og hvor de gjenværende tre plasseres i graven. Det vil så bli forrettet en minnegudstjeneste ledet av Erkebiskop Gabriel av Komana (Eksark for den økumeniske patriark av Konstantinopel) og forstanderen for St. Georgs kapell, arkimandrit, fader Johannes, samt innbudte kirkelige dignitærer fra Finland og Russland.

Det hele avsluttes så med bevertning inne i hotellet for å presentere skoltesamisk kultur, bestående av korsang og utstilling av skoltesamisk håndverk.

Hl.Trifon og skoltesamene

Det var på begynnelsen av 1500-tallet at den russisk ortodokse munken Trifon kom til Petschega. Trifon fikk bygd en kirke ved Petschengaelva som fikk navnet Den Hellige Trefoldighets kirke og rundt denne kirke oppsto Petschenga kloster. I 1565 fikk Hl. Trifon bygd St. Georgs kapell i Skoltebyen. Frem til 1914 kom presten fra Boris-Gleb hver sommerfor å utføre den hellige liturgi og andre nødvendige seremonier i kirken, som dåp, bryllup og begravelser. Dåp ble utført i elva like nedenfor kapellet, og den siste dåpen før 1990 som man med sikkerhet kjenner til ble utført i 1912.

Det som kanskje ikke er så godt kjent er at på grunn av fornorskningspolitikken, fra 1914 og utover måtte skoltene ta norske navn og de ble nektet å utøve sin ortodokse tro frem til 1950-årene. Først i 1990 ble det igjen utført dåp ved St. Georgs kapell i Neiden. Kapellet har også hatt en betydning for helbredelse. Hit kom syke mennesker fra fjern og nær for å søke bot og helbredelse.

Bror Alois av Taize besøkte St.Georg kapellet

Bror Alois (bildet), som er den nye lederen for den økumeniske kommuniteten Taize, var som kjent på besøk i Norge i september. Det som var ukjent for meg var at ikke bare var i Oslo, men også besøkte St. Georg kapellet i Neiden (bildet), bygget i 1565 av russiske monker som drev misjonsarbeid blant skoltesamene. På den siste søndagen i august deltok han på en utendørs gudstjeneste i Neiden.

Bror Alois er opprinnelig fra Tyskland, men har vært fransk statsborger siden 1984. Han ble født i 1954 i Bavaria, men vokste opp i Stuttgart. Etter å ha besøkt Taize ved flere anledninger, arbeidet han som frivillig hjelper, før han mottok kommunitetens bønnekappe i 1974. Siden da har han hele tiden bodd i Taize.

Først som frivillig, senere som medlem av kommuniteten, besøkte bror Alois land i Sentral- og Øst-Europa for å styrke og støtte trosbrødre som da levde under det kommunistiske regimet.

Bror Alois ble valgt til bror Rogers etterfølger i forbindelse med Taize-kommunitetens rådsmøte i januar 1998, men allerede i 1978 hadde bror Roger sett ham ut som sin etterfølger. Bror Alois er spesielt interessert i musikk og liturgi, men bruker også mye av sin tid i samtaler med de tusenvis av ungdommer som kommer til Taize hvert år.