Profetisk:Måneden Tevet - et spesielt kall til alle som ber for Israel og nasjonene

Vi er nå inne i den bibelske måneden Tevet, som er måneden Ester ble kronet til dronning over Persia. Ester er en særdeles viktig skikkelse i Guds plan for det jødiske folket, som har stor profetisk betydning for alle generasjoner. Det var om dronning Ester det ble sagt, når jødefolket var nær den endelige utslettelsen: "Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten." (Est 4,14) I en skjebnetid som vår, tror jeg Gud reiser opp en hel rekke som Ester, for "en tid som denne", og nettopp måneden Tevet har noe særdeles viktig å si alle som er kalt til å være vektere på muren i vår tid! Dette er en tid, en måned, som krever spesiell årvåkenhet hos de som er kalt til å våke over Herrens ord, så Han fullbyrder det, slik Gud taler til profeten Jeremia. Det er me som står på spill - også i vår egen tid. Hvem er vår tids Ester? Hvem har Gud kalt til å våke, be og faste denne måneden i Guds profetiske kalender? Spesielt for Guds planer for Israel, men også for vår nasjon?

Tevet er en dramatisk måned i jødefolkets historie: Det var på den første dagen i denne måneden at Ester ble tatt med til den periske kongen, Ahasverus, som det aller første ledd i den kjede av begivenheter som skulle føre til at den unge jødiske kvinnen ble sitt folks redning fra den onde Hamans planer om å utslette det jødiske folket. 

Men det stopper ikke her: Det var på den tiende dagen i måneden Tevet at Nebukadnesar II av Babylons hærstyrker omringet Jerusalem. Dette er utropt til en fastedag i Israel, og faller i år på den 3.januar 2023. Denne dagen markerer begynnelsen på det som kulminerer med ødeleggelsen av Salomons tempel (det første), kongedømmet Judas fall og det babylonske eksilet. 

På den niende Tevet i år 1066 finner Granada-massakren sted, i det en muslimsk mobb dreper 4.000 jøder i denne byen. På den 11. Tevet i 1668 blir alle jøder utvist fra Wien i Østerrike. Det skjer på ordre fra Leopold I, keiseren i Det hellige romerske rike. Og det var på den 22.Tevet i 1496 alle jøder utvises fra Portogal, noe som skjer fire år etter at det samme fant stedi Spania.

Måneden Tevet i år tilsvarer 25.desember 2022 til 21.januar 2023.

Billedtekst: Dronning Ester. Maleri malt av Edwin Long i 1878.Wikipedia.

Forhindret engler og forbedere Norge fra sovjetisk invasjon i 1968?

Året er 1968. I juni dette året utsettes Norge for det som er blitt kalt den største sovjetiske aggresjonen overfor kongeriket Norge siden 2.verdenskrig. 30 år senere - i 1999 - kunne Aftenposten offentliggjøre hemmeligstemplede opplysninger som da var blitt frigitt. Følgende skjedde 7.juni i Sør-Varanger, på grensen mellom Norge og Russland:

Tidlig om morgenen denne dagen ruller 60-70 sovjetiske stridsvogner av typen T-54 frem til grensen mellom de to landene. Garnisjonen i Sør-Varanger blir satt i høyeste alarmberedskap. Soldatene får utlevert skarpe skudd og gjør seg klar for væpnet konflikt. Ordren er klinkende klar: Det skal åpnes ild mot enhver krenkelse av grensen. Sovjetarmeen stander 30 meter unna. Kanomløpene er rettet mot Norge. Norske solldater hører stridsvognene ruser opp. Tre dager senere, den 10.juni 1968, trekker de sovjetiske styrkene seg tilbake fra grenseområdet.

Hva skjedde? Hvorfor ble det ingen militær konfrontasjon? 

En jeg kjenner forteller følgende som en russisk avhopper skal ha fortalt. Han skal ha vært med på den militære operasjonen ved Boris Gleb. Han var panservognfører og kunne bekrefte at de hadde fått ordre om å angripe Norge den gangen. Russeren kunne fortelle følgende: 

"Det må være mange mennesker som ber i dette landet, for da vi skulle til å krysse grensen så vi svære, høye engleskikkelser stå ved grensen som stoppet oss. Vi ruset opp motorene, men vi kom ingen vei, beltene sto bare og spant. Og vi snudde og dro tilbake."

2.juledag kunne jeg fortelle hvordan Gud flere ganger i 2021 har minnet meg om å be for Finnmark, Varanger og grensen mellom Norge og Russland. Bønnebyrden har økt på i intensitet og særlig de siste månedene. Jeg vet ikke hvorfor, og ber for tiden om at Gud må vise meg det. Jeg har aldri besøkt Finnmark, men jeg har i perioder over flere år kjent en byrde for disse områdene. Nå haar det kommet tilbake med full styrke, og jeg kjenner meg ledet til å offfentliggjøre dette kallet, slik at mange kan være med på å be. Jeg har kviet meg for å gjøre det fordi det lett kan føre til at man henges ut for å skape frykt, overdrive, men jeg kan ikke annet enn å være lydig mot det jeg opplever Herren kaller meg til.

I går, mandag 27.desember, hadde avisen Klassekampen følgende hovedoppslag på førstesiden: "Nå kan Finnmark forsvares" med undertittelen: "Forsvaret ruster opp for milliarder i Porsanger". Over to sider inne i avisen fortelles det at Forsvaret ruster opp på grensa, fordi "en mer spent situasjon i øst gjør at Forsvaret igjen bygger opp i Porsanger i Finnmark".

10 år etter at Garnisonen i Porsanger nærmest ble lagt ned, skal det nå bli 500 soldater og tunge våpen der. Bakgrunnen er Russlands annektering av Ukraina i 2014, noe som har ført til at trusselbildet har endret seg. Russland skal for tiden ha plassert 100.000 soldater og mye militært materiell på grensa mellom Russland og Ukraina. 

Klassekampen skriver: "Garnisonen i Porsanger var så godt som lagt ned i 2010, men nå investeres det 1,3 milliarder i bygg og anlegg. Her kommer det blant annet en ny bataljon med stridsvogner og en styrking av Heimevernet.  Helt øst i Finnmark er det bygd to nye grensestasjoner. Antallet soldater i grensevakta øker, og det er investert mye i ny teknologi for å vokte grensa. Garnisonen i Sør-Varanger får også nytt jegerkompani, som øver på og blir utstyrt for invasjonsforsvar."

Grensa mellom Norge og Russland er 196 kilometer lang. 

Kartillustrasjon: NVE

Hører du bankingen og røsten?

Et velkjent bibelvers og et velkjent maleri har levd sitt eget liv i meg de siste ukene. Når du ser maleriet har du sikkert forstått at det dreier seg om ordene i Åp 3,20:

"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg."

Det er vel knapt noe ord som er brukt mer av evangelister og i utadrettede kampanjer for å nå mennesker som ikke er kommet til tro, som en varm invitasjon til å lukke Jesus inn i deres liv, enn dette verset. Men det var opprinnelig skrevet til kristne. Til en menighet i Lille-Asia, til menigheten i Laodikea. Det gir et helt annet perspektiv.

Det er de som mener at de syv menighetene som omtales i Johannes Åpenbaring, både er brev diktert av Jesus til faktiske menigheter i dette geografiske området, men at de også illustrerer epoker i kirkens historie fra dens begynnelse frem til vår egen tid. Jeg tror en slik tolkning kan ha mye for seg. Det gjør ordene til menigheten i Laodikea spesielt aktuelle for oss, fordi menigheten i Laodikea er den siste av de syv menighetene Jesus sender en spesiell hilsen til.

Om det er slik er hilsenen til menigheten i Laodikea profetisk.

Jeg merker meg følgende:

* Jesus står på utsiden.
* Han banker. Det er altså noen som må vekkes.
* Det er en røst.
* Det er banking.
* Det er noen som må åpne en dør.
* Jesus må gå inn.
* Det serveres et måltid.

Jeg grunner mye på disse ordene, og oppfordrer mine lesere til å gjøre det samme. Hva betyr dette profetisk for vår tid? Jeg skal ikke utlegge dette nå, bare anspore deg til å be Herren om å tale til deg. Det jeg kan si er at jeg merker meg at det er de som hører at det banker, og som hører røsten, som åpner. I de siste ukene har jeg også tenkt mye på disse ordene av Jesus:

"VÅK og be." (Matt 26,41)
"Så VÅK da..." (Matt 24,42)

Hva sier dette om menighetens situasjon i 2018?

Er det noen som hører at det banker? Er det noen som hører røsten?

Måltidet tenker jeg handler om flere ting, blant annet dette: Åpenbaring.

Den som hører bankingen, den som hører røsten, den som åpner opp, for Ham skal dybdene i Gud åpenbares! "For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,10) "På den tiden tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for dine umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje ..." (Matt 11,25-26)

Herren gav meg et profetisk ord for vår tid - gjennom en drøm

Tre ganger natt til lillejulaften så jeg i en drøm en skrifthenvisning fra Bibelen bli vist meg. Jeg så ikke hva som sto skrevet i dette verset, kun henvisningen. Den var understreket og det var brukt markeringspenn på henvisningen, slik at den skulle være synlig.

Jeg tror at Gud taler gjennom drømmer. Profeten Joel sier at en av kjennetegnene på den store utøselsen av Den Hellige Ånd i endens tid, er jo at "deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer" (Apg 2,17), og Elihu i Jobs bok forteller oss følgende: "Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem..." (Job 22,14-17)

Gud har talt til meg gjennom drømmer før. Ved en anledning drømte jeg en drøm som tre forskjellige mennesker som ikke kjente hverandre, på tre forskjellige steder: Hedmarktoppen, Oslo og Hannover i Tyskland, gjenga for meg, uten at jeg hadde bedt dem om å gjøre. De sto rett foran meg og fortalte meg drømmen jeg hadde drømt. Det skjedde med noen ukers mellomrom og de hadde ikke vært i kontakt med hverandre.

Drømmer er så spennende at jeg i flere år har ført en drømmedagbok. Jeg skriver ned drømmen, dato og klokkeslett, og så ser jeg om ikke det kan være noe Herren vil vise meg gjennom disse drømmene. Jeg skriver ikke ned alle drømmer, for de fleste av dem har ikke noe med Herren å gjøre, men noen av dem er så spesielle at jeg spør Herren om det er noe Han vil vise meg gjennom dem.

Som nå - natt til Lillejulaften.

Skrifthenvisningen som ble vist meg tre ganger i denne drømmen var denne: 1.Pet 4,7. Henvisningen sa meg ingen ting, men når jeg våknet fant jeg med en gang frem Bibelen min for å lese det som sto der:

"For alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be."

Ved hvert årsskifte pleier jeg å be om å få et ord som skal være retningsgivende for mitt liv og for min tjeneste i det nye året. For min egen del er det ingen tvil om at det blir 1.Pet 4,7 for 2017. Det er ingen tvil om at vi lever i svært spennende profetiske tider, og er det noe jeg trenger å være så er det å være våken og bedende. Våk og be! sa Herren Jesus selv, når disiplenes øyne ble sløve av søvnen.

Jeg trenger mer årvåkenhet, mer sindighet! Tiden er forvirrende og krevende og vanskelig. Jeg kommer definitivt tilbake til 1.Pet 4,7 senere, nå ville jeg bare fortelle deg hvordan jeg fikk dette ordet - og jeg tror at det er Herren som taler klart og tydelig gjennom det for alle som vil lese.

Djevelen jakter på de som lever nært Gud

'Djevelen jakter ikke på de som er fortapt; han jakter på de som er bevisste, de som lever nært Gud.

Han tar fra dem tilliten til Gud, og begynner å plage dem med selvsikkerhet, logikk, grubling, kritikk.

Vi bør derfor ikke stole på vårt eget logiske sinn'.

(Paisios av Athos)

Apostelen Peter skriver:

'Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i i verden må gå igjennom de samme lidelser'.
(1.Pet 5,8-9)

Årvåkenhet i adventstiden

Adventstiden er en våketid! Igjen og igjen oppfordres vi - både av Jesus selv og de apostoliske vitner - om å være våkne. Som for eksempel ordene fra 1.Tess 5,5-6:

"For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. 6 Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru!"

En av ørkenfedrene, Abba Poemen, sier det slik: "Vi har ikke behov for noe annet enn en årvåken ånd", Apostlene setter det å være våken opp mot det å være drukken. Det å være edru er å 'holde øynene oppe'. Og det handler ikke bare om en årvåkenhet mot ytre fiender, men vel så mye handler det om å kjempe med oss selv for å bevare vårt eget åndelige liv.

Basilios av Cæsarea, som i 370 ble biskop i Cæsarea og øvet markant lederskap i Kirken i hele Lille-Asia, og som ble klosterlivets arkitekt i Østkirken, slår fast at det spesifike i kristendommen består i oppmerksomheten av Kristi person:

"Hva er det som utmerker den kristne? At han våker hver dag og time og er rede til å fullføre det som behager Gud, i vissheten om at Herren kan komme på et tidspunkt hvor vi ikke venter Ham."

En av de tingene som kveler årvåkenheten er dette livs bekymringer, sier Jesus. Det er noe å tenke på i denne for mange så travle adventstid.