La deg ikke overliste av den onde, del 4

Vi skal ikke studere Bibelen lenge før vi oppdager englene, og at det blant dem finnes en innbyrdes rangorden. Ulike engler har ulik rangorden ut fra den myndighet de utøver, og den glans og herlighet de er utstyrt med. Johannes i sine syner skriver mye om englene, og skildrer blant annet som 'en mektig engel' og 'en annen mektig engel', en engel som "var kledd i en sky og regnbuen var over hans hode. Hans ansikt var som solen..." (Åp 10,1) og om "en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet" (Åp 18,1) Han eier ikke ord for å beskrive disse englenes mektige og storslåtte fremtoning, annet enn å beskrive dem som 'en mektig' eller 'veldig' engel, og atter 'en annen mektig engel'. Det er tydelig at Johannes er overveldet av dem. 

I Bibelen møter vi himmelske vesener som erkeengler, serafer, kjeruber, makter, myndigheter, krefter, troner, velder og herredømmer og engler, jfr Kol 1,16 og Rom 8,17. 

Den vel resekterte og anerkjente bibelforskeren Matthew Henry skriver i sin kommentar til Kol 1,16: "Kristus skapte alle ting av intet, den høyeste blant engler så vel som menneskene på jorden. Han skapte både den fysiske og den oversanselige verden. Paulus taler her som om det fantes forskjelligge klasser engler: 'enten det så er troner eller herredømmer, eller makter eller myndigheter, alt er det skapt ved ham og til ham' - dette må vise hen til forskjellige grader av storhet, eller forskjellige embeder og stillinger." 

La oss se nærmere på dette hierarkiet: 

ERKEENGELEN 

Vi snakker ofte om erkeengler, altså i flertall, men Bibelen nevner kun en erkeengel: Mikael. Men det er rimelig å anta at Lucifer også hadde denne høye rang, før han falt, i og med at det var han som ledet ann i forræderiet og opprøret mot Gud i himmelen. Forstavelsen 'erke' tyder på at han er en leder, den øverste og ypperste blant englene. I kraft av dette er Mikael nå engelen ovr alle engler, himmelvesnenes fyrste. Han er den som setter i verk de domsavgjørelser Gud treffer. Navnet hans betyr: 'Hvem er lik Herren!'

Erkeengelen Mikael er først og fremst knyttet til nasjonen Israel. For eksempel omtaler Gud Mikael som "den store fyrsten som verner om ditt folks barn" (Dan 12,1) Han nevnes også i Dan 10.20 som: "Mikael, som som er en fyrste for dere."

Vi møter denne erkeengelen igjen i Åp 12,7-12 hvor han leder striden mot Satan, den store drage og hans hær av onde ånder. Billy Graham skriver: "Mikael og hans engler vil delta i universets gigantiske sluttkamp, i endetidens strid, som vil bli nederlagets time for Satan og alle mørkets krefter. Skriften forteller oss på forhånd at Mikael vil gå seierrik ut av striden. Helvete vil rystes, himmelen vil glede og fryde seg." (Billy Graham: Englene - Guds hemmelige agenter. Ansgar forlag 1975, side 56)

Graham fortsetter: "Erkeengelen Mikael vil rope høyt ii triumf når han ved Jesu gjenkomst skal ledsage Hamm. Ikke bare skal han forkynne den uforlignelige og fantastiske nyhet at Jesus Kristus har kommet igjen, men han taler livets ord til alle som er døde i Kristus og venter på sin oppstandelse." (s.56) Så siterer Billy Graham apostelen Paulus som skriver: "For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst, og de døde i Kristus skal først oppstå." (1.Tess 4,16)

I neste artikkel skal vi se nærmere på engelen Gabriel og hans tjeneste.

fortsettes

La dere ikke overliste av den onde, del 1

Det er to grove feil vi gjør med hensyn til den ondes virksomhet: enten overdriver vi hans makt, eller så undervurderer vi ham! Derfor er det ikke uten grunn apostelen Paulus advarer de troende i storbyen Korint: "bli ikke overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2.Kor 2,11)  Den onde kan med andre ord lure oss, og vi er allerede lurt om vi tror at vi ikke lar oss lure.

Et studium av Det nye testamentes skrifter viser at vi alle bør være på vakt mot det som Skriften omtaler som "djevelens listige angrep". (Ef 6,11) Faktisk ber apostelen oss om å "holde stand", med andre ord ikke gi fra oss grunn, men forsvare den! Det leser vi om i det samme verset fra Efeserbrevet.

Jesus ber oss både om å våke og be! Ikke bare be, men også VÅKE. "Men våk hver tid og stund, og be om at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen." (Luk 21,36)

Kampen vi står i er ikke mot mennesker, men  "maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

La oss se nærmere på dette verset: Paulus snakker om: 1) Makter. 2) Myndigheter. 3) Verdensherskere. 4) Ondskapens åndehær. Dette er reelle størrelser som vi har med å gjøre, på ulike nivåer. De har innflytelse over mennesker, geografiske steder, landområder. I Daniels bok leser vi om to åndsfyrster som har innflytelse over visse geografiske områder - Persia og Grekenland, og som hindrer Daniels bønner i å nå frem til Gud. Du kan lese om dette i Daniel kapittel 10. 

Bibelen viser at det er et tydelig hierarki blant Guds engler, og det er ulike himmelske skapninger, serafer, erkeengler, kjeruber, bare for å nevne noen. Jeg skal komme tilbake til denne rangordenen senere i denne artikkelserien. Men her vil jeg bare minne om at djevelen er en fallen engel,, og at han dro med seg flere engler i sitt fall, som ble til den ondes medhjelpere. Siden djevelen ikke har evnen til å skape, bare etterligne, opprettholder han et hierarki i Mørkets rike. Djevelen er heller ikke allesteds nærvæende, det er det bare Guds Ånd som er. 

Paulus kaller den onde for "høvdingen over luftens makter" (Ef 2,2) og det sier vel noe om den innflytelsen han har over verden. Dette skal vi se nærmere på.

Men, skriver apostelen Paulus, det kommer en dag da "Gud i hast skal knuse Satan under deres føtter", (Rom 16,20)

fortsettes

Hierarki og tydelige grenser - men også mangfold i menigheten i Efesos år 100

Den svenske teologen og pastoren Mikael Tellbe har skrevet bok om de første kristne i Efesos (bildet). Det i seg selv høres særdeles interessant ut. I en tid hvor mange snakker om at vi må vende tilbake til Jerusalem, så er det forfriskende at det finnes pålitelige forskere som Tellbe, som utvider perspektivet litt og hjelper oss til å se at det fantes ulike sentra for den tidlige kirken.

Jerusalem var selvsagt utgangspunktet, men vi skal ikke lese så lenge i Apostlenes gjerninger, før vi ser at tyngdepunktet flyttes til Antiokia med den første hedningekristne menighet, og til Efesos og senere Rom.

Nå har jeg ikke lest boken - noe jeg ser frem til - men jeg leser uttalelsene til Tellbe i svenske Dagen. De er interessante. Tellbe slår fast at vi i brevene til apostelen Paulus finner tydelige hierarkiske strukturer med forstandere, eldste og diakoner og at den sanne Jesustroen bevoktes av en slags tradisjonsformidling via autoriserte forsamlingsledere og lærere og hvor den kristne lærens betydning betones. Dette går jo veldig på tvers av hva enkelte innen den nye husmenighetsbevegelsen forfekter, men samstemmer også med den tidlige kristne litteraturen som f.eks De apostoliske fedre. Hos Johannes derimot, mener Tellbe, det fantes en annen autoritetsstruktur som handler om at profeten, ikke læreren, er den viktigste.

Tellbe mener også at vi i de nytestamentlige brevene klart og tydelig ser en kamp om den sanne Jesustroen. Dette er jo kjent stoff, men Tellbe gir uttrykk for spennende perspektiver når han skriver at selv om det fantes ulike uttrykksmåter så innebar ikke at man gikk hver sin vei. Omkring kjernen - Kristus - og hvordan en kristen disippel skulle leve sitt liv fantes det tydelige grenser. Men den tidlige kristne bevegelsen hadde stort mangfold og tillot store forskjeller i strukturer og uttrykksmåter.

Vi får håpe et norsk forlag kjenner sin besøkelsestid og sørger for at denne boken kommer på norsk snart.

Du kan lese om den her:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=176490