La deg ikke overliste av den onde, del 3

"Det er ikke mange som er klar over den viktige rollen engler spiller i menneskenes liv," skriver Billy Graham i sin bok: 'Englene - Guds hemmelige agenter', som ble utgitt på norsk i 1975 og så viser han til, som jeg har gjort i denne artikkelserien, til profeten Daniels erfaring med en kosmisk strid i himmelrommet: "Daniel viser oss på en dramatisk måte hvordan det raser en uavbrutt og bitter kamp mellom de hellige engler og mørkets engler (Dan 10,11-14)." (side 63)

Hvordan ble det slik? Bibelen skildrer ikke bare skapelsen av den synlige verden, mennesket, naturen, dyrene, men trekker også forhenget litt til side, så vi kan ane at det har vært et fall før menneskets syndefall, da Lucifer, han som profeten Jesaja kaller 'du strålende stjerne, du morgenrødens sønn' (jfr Jes 14,12), gjorde opprør mot Guds orden og ordninger.

Den 'strålende stjernen, morgenrødens sønn', kan ha vært en av englefyrstene, lik Gabriel og Mikael, og dermed i rangorden sto over andre engler i det hierarki som finnes i de himmelske verdener. Jeg skal senere i denne artikkelserien se nærmere på denne rangorden blant englene. Enkelte bibelforskere mener at denne Lucifer kan ha hatt en så fremtredende rolle at det var han som ledet lovsangen i himmelen. Uansett, det er hans opprør mot Gud som er hovedpoenget her og den kolossale og vidtfavnende konsekvensen dette opprøret fikk. Selve opprøret skildres av profeten Jesaja: 

"Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er falt til jorden, du som slo ned folkeslag! De var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over syenes topper. Jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste." (Jes 14,12-14)

Hva er hovedkomponenten i denne erkeengelens opprør? Hans hybris, stolthet og overmot: "Jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste." Denne betrodde Guds tjener ville bli som Gud. Dette kunne Herren - ingen er Hans like - tillate, og konsekvensen av denne erkeengelens opprør får følger: "Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn." (v.15)

Men denne falne englefyrsten hadde sine medsammensvorne. Judas, i sitt brev, beskriver dette slik: "Og de engler som ikke holdt fast på sin høye stilling, men forlot sin egen bolig ..." (Jud v.6) Disse ble nå til onde ånder eller demoner. De hadde forlatt Lysets rike, og blitt en del av den falne verden, Mørkets rike. Jeg merker meg at denne englefyrsten som nå blir Satan, kastes ned fra himmelen og jorden blir det sted hvor han utøver sin største innflytelse.

Billy Graham skriver i sin bok: "Da Lucifer -den lysende stjerne - gjorde  opprør mot Gud og Hans henders verk, antar man at kanskje en tredjedel av universets himmelske hær gjorde felles sak med ha." (side 65)

Lucifer ble skapt slik som all andre engler, med det mål for øye å tjene Gud og ære Ham. Men i stedet for å tjene Gud og lovprise Ham gjennom evigheten, ønsket denne englefyrsten å herske over himmelen. Han var langt fra fornøyd med å være underlagt Den Høyeste. Han begjærte makt.

Billy Graham skriver: "Bak Satans lovbrudd lå den dypeste og mest dødbringende synd vi kjenner, begjæret etter å eie, skjult. Han ønsket å eie noe som ikke tilhørte ham. Bokstavelig talt har hver eneste krig begynt på grunn av begjæret etter å eie. Den krig som utkjempes i himmelen og på jorden mellom Gud og djevelen begynte helt sikkert av samme grunn - begjæret etter å eie det som tilhørte Gud alene. Den som synder trekker andre med. Synden smitter. Bibelen taler om "dragen - og dens engler" (Åp 12,7), og dette tyder på at sammen med Lucifer var det myriader av engler som også valgte å forkaste Guds autoritet, og følgelig mistet sin høye rang. De valgte å støtte Lucifers 'kuppforsøk'. Som et resultat av sitt fall, er disse engler "i varetekt til dom" (2.Pet 2,4), og vil få sin del av straffen med Lucifer i "den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler" (Matt 25,41).

Men inntil dette finner sted utgjør de en mektig hær - i stand til å ødelegge enkeltpersoner, familier og hele nasjoner! Vær på vakt, de er farlige, ondsinnede og dødbringende! De ønsker at du skal komme inn under deres kontroll, og vil gjøre hva som helst for å få taket på deg! (Side 67).

fortsettes

La dere ikke overliste av den onde, del 2

Den ondes innflytelse er reell - også i den troendes liv. To ganger forsøkte apostelen Paulus å komme seg til Tessaloniki, for å besøke den kristne forsamlingen der, men, skriver han: "Satan hindret oss" (1.Tess 2,18) og til Timoteus forteller han om noen enker som har vendt seg bort fra Jesus "og følger Satan" (1.Tim 5,15). Derfor oppfordrer Jakob oss til å "stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." (Jak 4,7)

Men dette alvoret tones ofte ned i dag. Vi må ikke skremme med djevelen, sier vi, og så må vi ikke gi ham for mye oppmerksomhet, akkurat som om manglende oppmerksomhet får han til å miste interesse for oss! Men jeg forstår tankegangen til de som sier slikt. De vil så vel. og vil heller snakke om Guds kjærlighet. 

Av 29 vers i Det nye testamente som refererer til Satan, er 25 av dem vers hvor det er Jesus som taler! 

Jesus kaller satan ved navn, ja til og med "verdens fyrste" (Joh 12,31, 14,30 og 16,11) og det sier ikke så rent lite om hans maktsfære.  Hvis Jesus ble fristet av den onde (Matt 4), hvorfor tror vi at vi er unntatt? Hva er det for grandiose tanker som får oss til å tro at vi er immune mot djevelens fristelser? Det skulle vel ikke være for at han alt har lykkes i å bedra oss til å tro det?

Hvorfor kaller Jesus konsekvent Satan for "denne verdens fyrste"? Og hvorfor omtaler Paulus ham som "denne verdens gud" (2.Kor 4,3-4). Og hvorfor skriver apostelen Johannes at "hele verden ligger i det onde"? (1.Joh 5,19)

Deklarerte ikke Gud i 1.Mos 1,31 at alt Han hadde skapt var "overmåte godt"? Så hva skjedde med dette? Gud hadde gitt Adam og Eva kontroll over jorden: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over" (1.Mos 1,26) alt det skapte. Men når Adam og Eva syndet, ble de drevet ut av hagen, av Gud, og de mistet den kontrollen. Paulus kommer inn på dette tragiske fallet og dets kolossale konsekvenser i Romerbrevet: "Altså, lekesom en manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også en manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet." (Rom 5,18-19)

Verden falt nå i hendene på ham som hadde sørget for at mennesket falt. Det ser vi tydelig når Satan frister Jesus, og han sier: "Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makkten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare vil falle ned og tilbe meg, da skal alt sammen være ditt." (Luk 4,5-7) 

fortsettes

La dere ikke overliste av den onde, del 1

Det er to grove feil vi gjør med hensyn til den ondes virksomhet: enten overdriver vi hans makt, eller så undervurderer vi ham! Derfor er det ikke uten grunn apostelen Paulus advarer de troende i storbyen Korint: "bli ikke overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2.Kor 2,11)  Den onde kan med andre ord lure oss, og vi er allerede lurt om vi tror at vi ikke lar oss lure.

Et studium av Det nye testamentes skrifter viser at vi alle bør være på vakt mot det som Skriften omtaler som "djevelens listige angrep". (Ef 6,11) Faktisk ber apostelen oss om å "holde stand", med andre ord ikke gi fra oss grunn, men forsvare den! Det leser vi om i det samme verset fra Efeserbrevet.

Jesus ber oss både om å våke og be! Ikke bare be, men også VÅKE. "Men våk hver tid og stund, og be om at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen." (Luk 21,36)

Kampen vi står i er ikke mot mennesker, men  "maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

La oss se nærmere på dette verset: Paulus snakker om: 1) Makter. 2) Myndigheter. 3) Verdensherskere. 4) Ondskapens åndehær. Dette er reelle størrelser som vi har med å gjøre, på ulike nivåer. De har innflytelse over mennesker, geografiske steder, landområder. I Daniels bok leser vi om to åndsfyrster som har innflytelse over visse geografiske områder - Persia og Grekenland, og som hindrer Daniels bønner i å nå frem til Gud. Du kan lese om dette i Daniel kapittel 10. 

Bibelen viser at det er et tydelig hierarki blant Guds engler, og det er ulike himmelske skapninger, serafer, erkeengler, kjeruber, bare for å nevne noen. Jeg skal komme tilbake til denne rangordenen senere i denne artikkelserien. Men her vil jeg bare minne om at djevelen er en fallen engel,, og at han dro med seg flere engler i sitt fall, som ble til den ondes medhjelpere. Siden djevelen ikke har evnen til å skape, bare etterligne, opprettholder han et hierarki i Mørkets rike. Djevelen er heller ikke allesteds nærvæende, det er det bare Guds Ånd som er. 

Paulus kaller den onde for "høvdingen over luftens makter" (Ef 2,2) og det sier vel noe om den innflytelsen han har over verden. Dette skal vi se nærmere på.

Men, skriver apostelen Paulus, det kommer en dag da "Gud i hast skal knuse Satan under deres føtter", (Rom 16,20)

fortsettes