Baptistisk vekkelse i Russland med røtter i luthersk pietisme resulterte i Mennonite Brethren Church, del 6

Jeg fortsetter her serien om The Mennonite Brethren Church. Den forrige artikkelen ble publisert den søndag den 3. april:

Helt fra begynnelsen har The Mennonite Brethren Church holdt fast ved Bibelen som høyeste autoritet hva angår liv og lære, og de forutsetter at deres medlemmer er ivrige studenter av Guds ord. Deres trosbekjennelse av 1902 har til hensikt å gi en kortfattet oppsumering av den kristne tro slik de ser den uttrykt i Bibelen. Deltagelse i militæret har hele tiden vært å anse som forbudt. Omvendelsen, forstått som et individs omvendelse fra sin synd, og i tro aksepterer Jesus Kristus som sin personlige Frelser, blir sett på som essensielt for det å bli frelst, og for medlemskap i menigheten. Dåp forstått som full neddykkelse i vann er påkrevd, og noen annen dåpsform godkjennes ikke. Nattverden feires som minnemåltid, og man praktiserer også fotvask.

Utvandringen fra Russland til USA førte til at man endret raskt språket som ble brukt både i dagligtale og i gudstjenestene fra tysk til engelsk, mens man i Canada holdt seg til tysk en periode.

Ved siden av å holde fast ved Bibelen som eneste trosgrunnlag helt fra begynnelsen av var man også svært opptatt av misjon. Hjemmemisjonen, fram til 1909, ble tatt hånd om av General Mennonite Brethren Church Conference, og siden da av distriktsavdelinger. Det ble holdt møter og kampanjer både på de stedene hvor det allerede eksisterte menigheter og på nybrottssteder. Disse møtene førte ofte til at det brøt ut vekkelser og mange mennesker kom til tro. Det ble også arbeidet blant russere i Nord Dakota og Saskatchewan, og senere også i andre deler av Canada. Dette førte til at det ble opprettet en rekke russisktalende Mennonite Brethren forsamlinger. Når arbeidet i Mexico, Oklahoma og Texas ble etablert, ble det også opprettet egne menigheter for meksikanere. I 1948 begynte også arbeidet med å nå jødene som bodde i Winnipeg i Manitoba med evangeliet.

Som jeg har nevnt i de tidligere artiklene i denne serien begynte man tidlig et misjonsarbeid i Hyderabad i India. Senere ble det misjonsfelter i Sør- og Vest-Kina, Republikken Kongo, i Paraguay, Brasil og Colombia.

(fortsettes)