Kristne på Madagaskar feirer 175 år med egen bibeloversettelse

I år er det 175 år siden Madagaskar fikk sin egen bibeloversettelse, og samtidig fyller Bibelselskapet i landet 45 år. I juni skal begivenhetene feires med et internasjonalt bibelsympositum i hovedstaden Antananarivo.

Det bor 21 millioner mennesker på den afrikanske øyrepublikken i Det indiske hav. Madagaskar er verdens fjerde største øy. Folket her kalles madagasssere eller gassere. Fra 1896 til 1960 var landet fransk koloni. I norsk kristenhet har navnet Madagaskar en helt spesiell klang. Fra 1867 har det vært drevet misjonsarbeid her, og øya har opplevd flere store vekkelser. På norsk finnes det en meget interessant bok om en av disse vekkelsene, skrevet av Linnèa Borgenvi sammen med sin mann ar misjonærer på Madagaskar. Boken "I vekkelsens spor", utgitt på Nomi forlag i 1963, skildrer vekkelsen på Farihimena og Betafo og den kjente vekkelseslederen Daniel Rakotozandry.

Det var misjonærer fra London Mission Society, et protestantisk misjonsselskap organisert i England i 1795, drevet av anglikanere og kongregasjonalister, som kom til Antananarivo i 1818 og begynte å oversette Bibelen til gassisk. De startet også leseopplæring. Merina-kongen Radama I (regjeringstid 1818-1828) var svært interessert i arbeidet og bestemte at gassisk skulle skrives med latinske bokstaver. I 1827 kunne nesten 4000 gassere lese og skrive. Åtte år senere kunne 30 000 lese.

Misjonærene rakk akkurat å oversette hele Bibelen før de måtte forlate landet fordi dronning Ranavalona I (regjeringstid 1828-1861) opplevde at misjonærene truet den tradisjonelle kulten. Hun satte i gang forfølgelse mot de som var blitt kristne. Da de britiske misjonærene kom tilbake i 1860-årene, var det flere kristne enn da de reiste til tross for 30 års forfølgelse.

Oppmuntret av disse nyhetene sendte også Det Norske Misjonsselskap sine første misjonærer til Madagaskar i 1866. Det var John Engh og Nils Nilsen som begynte arbeidet i Betafo i 1867. Siden har det uavbrutt vært norske misjonærerer på øya. De satset på skole- og helsearbeid, og bygde håndverksskoler og jordbruksskoler. Også spedalskearbeid og arbeid for blinde og døve fikk en viktig plass. Gassiske kristne opprettet sammen med norske, amerikanske og franske misjonærer Den gassisk-lutherske kirken (FLM) på Madagaskar i 1950. Etterhvert er det denne kirken som styrer alt det lutherske kirkelige arbeidet. Kirken har nærmere tre millioner tilhengere.

Baptistene driver også misjonsarbeid på Madagaskar. Fire baptistmenigheter gikk sammen i en union i 1997.

Den lutherske kirken på Madagaskar trykker de billigste Biblene. Den selges for 17 kroner, som stort sett dekker trykkekostnadene. Bibelene har en rødfarge på kanten. Gasserne vil ha det fordi det minner dem om Jesu blod! Leseopplæring er viktig, da bare halvparten av landets befolkning kan lese og skrive.

Etterspørselen etter Bibler er stor. Det er derfor mange gode grunner til å glede oss sammen med øyas kristne over jubileene dette året.

På bildet ser vi en bønnegruppe som baptistene har på Madagaskar. Bibelen hører naturlig med!