Historien om den rike unge mannen som kommer til Jesus for å spørre om hva han skal gjøre for å arve evig liv, har alltid berørt meg så sterkt. Og av ulike årsaker.Når vi leser historien, slik den f.eks er gjengitt hos Markus, så blir vi vel kanskje mest opptatt av at den rike unge mannen ikke klarer å gi opp sin store rikdom og velger den, fremfor Jesus.
Men den virkelige tragedien er ikke dette. Den virkelige tragedien for den rike unge mannen er at han gikk glipp av noe både han og Jesus lengtet etter, nemlig muligheten for å utvikle en djup og nær relasjon. Historien handler ikke så mye om atskillelse men heller om et spørsmål om det å stole helt og fullt på noen og følge kjærlighetens stemme.
Atskillelsen er bare en konsekvens av at man binder seg til noe større. Hvem ville bekymre seg om noen få eiendeler når man er invitert til en nær relasjon til Overflodens Herre som gir mer fisk enn vi kan fange og mer brød enn vi klarer å spise?
Jeg har ofte tenkt på hva som ville ha skjedd om den rike unge mannen hadde valgt å følge Jesus. Ville han ikke da ha blitt et håp for tusenvis av andre unge menn i samme situasjon som setter sin lit til sin jordiske rikdom? Nå trer han ut av den hellige historien og vi hører aldri noe mer om ham! Hvilket tap!
Å følge kjærlighetens stemme som kaller oss, steg for steg - å stole på at Gud vil gi oss alt vi trenger - er den store utfordringen. Men følger du den vil du aldri noensinne bli skuffet.
David sier det slik i Salme 37:
"Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød." (v.25)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar