Et 'eshel' hvor hverdagsligheten møter guddomeligheten

Historien om Abraham som får besøk av Guds engler Mamres terebintelund har levd med meg en god stund nå. Moses beskriver det så blendende vakkert: "Så åpenbarte Herren seg for ham i Mamres terebintelund, en gang han satt i teltdøren midt på heteste dagen. Han løftet sine øyne, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han dem i møte fra teltdøren, bøyde seg til jorden og sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg, gå ikke din tjener forbi! La oss få hente litt vann så dere kan få vasket føttene, og hvile dere her under treet. La meg hente et stykke brød så dere kan styrke dere før dere drar videre..."(1.Mos 18,1-5)

Abraham får besøk av Herren, og det første han tenker på er vann, mat og hvile. Dette sier ikke bare noe om gjestfriheten blant folkene i Midt-Østen, men mye om måltidets og den gode samtalens plass i den hellige historien. 

Jødiske forskere har i følge den jødiske organisasjonen Chabad funnet ut at Abraham "etablerte en eshel, som vismennene tolker som enten en frukthage for å fø veifarende eller et faktisk gjestgiveri. I tillegg til å mate folk og sørge for at de hadde vann å drikke mens de gikk gjennom ørkenen, ville Abraham også lære dem å takke G‑ d for gaven de hadde hatt, og sørget dermed for at G-d ble kjent vidt og bredt." 

Det er mange djupe lag i denne historien om Abraham og englene, og jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å kommentere dem - bare dette! Vår tid trenger en 'eshel', møtesteder der hverdagsligheten møter guddommeligheten, hvor det er plass for undringen, og den gode lange samtalen. Samtalen som trosformidler har lenge vært undervurdert.

Brødet i Abrahams terebintelund - en bønn

Det er som havet

eter meg, bit og bit,

idet bølgene ruller mot land,

hver dag som blir trukket fra livet,

som et gåtefullt mattestykke

hvor ligningen ikke går opp.

I angstens gys,

avdekkes langsomt 

fjellet Ararat,

idet vannet trekker seg tilbake

og terebintene kommer til syne.

I teltåpningen, 

mens dagen er på det heteste,

venter jeg lik Abraham

på at englene skal

dukke opp 

og vi kan spise brødet.

Gjøvik 18.oktober 2021

Bjørn Olav Hansen (c)

Maleri av Jacob wilhelm Mechau i Nasjonalmuseet med tittelen: Abraham beverter de tre englene.

Om å holde ut

Abraham er ikke troens far fordi han trodde Gud og mottok et mirakel; han er troens far fordi han trodde Gud OVER EN LANG TID, ansikt til ansikt med håpløse umuligheter, og mot slutten av den fasen fikk sitt mirakel til syvende og sist.

- Bob Sorge
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

'Men den som holder ut til enden, han skal bli frelsr.' Matt 24,13

'Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone.' Åp 2,10b

Guds venn

Det er dette jeg lengter etter! Side om side med Jesus. Som venner. Derfor gjør dette bildet så inntrykk på meg på tunge sykdomsdager, som de jeg opplever nå. Livet kjennes ikke så greit akkurat nå. Jeg skal være ærlig å si det.

Et møte for mange år siden med Vineyard-pastoren Brent Rue, skulle få avgjørende betydning for mitt liv. Jeg skal ikke gå inn på det her nå, men en tid før Brent ble hentet hjem av Herren, var han så opptatt av Abraham. Noe av det siste han talte om var dette: Abraham - Guds venn.

For det var det Abraham ble kalt: Guds venn. Noe finere enn å være venn med noen finnes ikke.

Et av mine favorittskriftsteder er Joh 15,15:

"Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far."

Det finnes mange tjenere blant Guds barn, men hvor mange er Hans venner?

Vennskap med Jesus karakteriseres med disse ordene av Jesus selv: "for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far."

Dette vennskapet har med fortrolighet å gjøre.

Jeg ber om at mitt liv må være et vennskap med Gud og karakteriseres av det. Jeg ber om å få være en Gud kan ha fortrolighet med.

Guds hus eller en ruinhaug

I går lyttet jeg en gedigen bibelundervisning av DeVern Fromke hvor han tok utgangspunkt i  1.Mosebok kapittel 12. Da fikk jeg se noe nytt, og Herren talte til meg personlig om mitt eget liv og den fasen av livet hvor jeg befinner meg akkurat nå. Jeg deler det med dere fordi jeg tror at det har relevans til flere enn meg. Jeg stanset ved versene 5b-8:

"Da de kom til Kanaan, dro Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Den gangen bodde kanaaneerne i landet. Herren viste seg for Abram og sa: Jeg vil gi dette landet til din ætt. Og der bygde Abram et alter for Herren, som hadde vist seg for ham. Derfra flyttet han opp i fjellandet øst for Betel og slo opp teltet mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn."

Som sikkert mange av dere vet betyr 'Betel' - 'Guds hus'.

Navn i Bibelen er ingen tilfeldighet. De har ofte en betydning ut over det selve navnet betyr. Så hva betyr Ai? Ai betyr 'ruinhauger'.

Mellom 'Guds hus' og 'ruinhaugene' setter altså Abraham opp teltet sitt og der bygger han et alter. Gud er først og fremst Far, og Hans evige hensikt er å få en bolig, et hvilested blant menneskene, en familie som Han kan uttrykke seg gjennom. Dette kommer særlig til uttrykk i Efeserbrevet.

Det er som om Gud sier til meg: "Når ditt livsløp ender så vil du enten ha bygget med meg et Guds hus, eller så vil alt ditt arbeid bestå av en ruinhaug."

DeVern F. Fromke, som er forfatteren av "Guds evige hensikt", som Logos forlag ga ut i 1975, sa følgende i forbindelse med sin utleggelse av 1.Mos 12:

"Jeg så for meg et vakkert hus bestående av steiner, hvor hver av dem passer nøyaktig inn. Og jeg så en haug med steiner. Så sier Gud til meg: Disse steinene kunne bli 'gjenfødte steiner'. Dette kunne bli 'levende steiner'. Dette kunne bli mine barn. Men de er aldri blitt bygget inn i et hus. Da var det som om jeg så det i et lynglimt: Abraham satte opp teltet sitt mellom disse to ytterpunktene, og her bygget han et alter. Det var som Gud sa: Fordi Ai befinner seg øst for Abraham, når solen vekkes om morgenen, er det som om Gud sier til Abraham: Ikke la ditt liv ende som en ruinhaug! Men når solen har gått hele veien til vest, kan Abraham si: Jeg har levd for Betel."

Det kan hende dette er helt uten noen betydning for deg, men for meg personlig er dette så gripende: Jeg vil ikke at mitt liv skal ende med en ruinhaug, men jeg vil se Herrens hus bygget. Det er det meningsfullt å leve for. Og det huset bygges av levende steiner som bygges sammen.

"Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. Dere er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygget opp til en bolig for Gud i Ånden."

Foto: DeVern F. Fromke.

Er Gud en løgner? Om Abrahamspaktens gyldighet, del 2

Som jeg nevnte i forrige artikkel så handler pakten med Abraham blant annet om et landløfte. I det første løftet Abraham får, heter det at Gud vil gjøre ham 'til et stort folk' (1.Mos 12,2), mens det i 1.Mos 13,14 heter: 'Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står - mot nord, mot syd, mot øst og mot vest! For hele det landet du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider'. Disse to løftene gjentas så i kapitel 15. I vers 5 leser vi: 'Han (Gud) førte ham (Abraham) utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli'. Så i vers 7 sier Herren: 'Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet til eiendom'.

Og løftet om Eretz Israel er ikke tidsbegrenset:

"Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud'. (1.Mos 17,7-8)

Ikke noe sted noen gang har Gud gått bort fra dette løftet, eller endret det, og Han sier det jo så tydelig at ingen kan misforstå det: Landet er gitt til EVIG TID. Hvor lenge er evig?

At det handler om et konkret geografisk område, forstår vi enda bedre når Gud sier at Han vil holde dem ansvarlig som forsøker å frata jødene deres rettmessige arv:

'For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolkene og føre em ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte deres land'. (Joel 3,6-7)

De ordene bør ikke glemmes når overivrige politikere vil frata jødene deres rettmessige eiendom som Gud selv har gitt dem til evig tid.

La oss se nærmere på andre sider ved det løfte Gud gav Abraham.

3. Den er et løfte om at nasjonen Israel vil eksistere så lenge stjernene eksisterer

Vi har allerede lest om det i de versene jeg har sitert fra 1.Mosebok. Vi leser om det samme hos profeten Jeremia:

'Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lovene ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager. Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren'. (Jer 31,35-37)

Sagt med andre ord: Gud kommer aldri til å endre det Han har sagt vedrørende Israels land og folk!

Hør hva apostelen Paulus skriver:

'Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem. Hva så om noen var utro? Skulle vel deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske en løgner!' (Rom 3,1-4a)

(fortsettes)

Er Gud en løgner? Om Abrahamspaktens gyldighet, del 1

Både romersk-katolske og protestantiske teologer har gjort Gud til en løgner! I sitt hovmod og forvillelse slår de fast at den pakten Gud gjorde med Abraham er opphevet. Om så var tilfelle må vi slå fast at Gud er en løgner når Han sier at Hans løfter er evige. Og det får konsekvenser for oss alle: Om det er slik at Gud har trukket tilbake de løfter Han gav Abraham og Israel så er Han ikke til å stole på. Da kan Han også nårsomhelst trekke tilbake de løftene Han har gitt til hedningene. Da er det slett ikke sikkert at løftene om et evig liv i Jesus holder! Gud kan jo skifte mening.

Men er det slik? Hva går den pakten som Gud gav til Abraham ut på?

1. Den er et løfte om et land

"Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes." (1.Mos 12,1-3)

Landet er gitt til et folk: jødene. Pakten stadfestes flere steder i Bibelen som en evig pakt:

"Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud". (1.Mos 17,7-8)

"Til evig tid minnes han sin pakt, det ord han fastsatte for tusen slekter, hans pakt med Abraham og hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: Til deg gir jeg Kana'ans land til arv og eiendom". (Salme 105,8-11)

Denne evige pakten stadfestes også i Det nye testamente:

"For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv - han hadde jo ingen større å sverge ved - og sa: Sannelig, jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik! Og da han slik hadde ventet tålmodig, oppnådde han det som var lovt. Mennesker sverger jo ved den som er større, og for dem er eden en stadfestelse som gjør slutt på all motsigelse. Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart sin uforanderlige vilje, bekreftet han det med en ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to uforanderlige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss. Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og får inn til det innerste, bak forhenget, der Jesus gikk inn som en forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis". (Hebr 6,13-20)

2. Den er et løfte om velsignelse

Ordene fra 1.Mosebok 12 handler både om et løfte om et bestemt land og et løfte om velsignelse, både til dette landets innbyggere, og til de som velsigner det. Noe større og mer djuptgripende enn Guds velsignelse finnes ikke.

Løftet Gud gir Abraham i disse to versene inneholder syv elementer, og tallet syv i Bibelen er fullkommenhetens tall, som antyder fylde og helhet. Den pakten Gud gjør med Abraham er ugjenkallelig:

a) Gud byder Abraham om å forlate hjem og sin familie og lover å gjøre ham til et stort folk.

b) Gud lover å velsigne Abraham. Denne velsignelsen handler om Guds velbehag over Abraham. Det er et løfte om en personlig velsignelse over Abraham og Sara om et langt liv uten sykdom (1.Mos 15,15 og 21,1), om rikdom og innflytelse (1.Mos 13,2)

c) At Abrahams navn vil leve lenge etter at han selv var borte, noe som i seg selv var en stor ære. Navnet Abraham er et av de mest ærede navn i historien.

d) Abraham skulle bli en velsignelse. Dette er ikke bare et løfte, men en befaling. Abraham stod jo under guddommelig ordre om å være en velsignelse for andre.

e) Gud lover å velsigne dem som velsigner Abraham og hans etterkommere, jødene.

f) Gud lover å forbanne dem som forbanner Abraham og hans etterkommer, jødene. Alle nasjoner og folk som har stått opp mot Guds plan for verdens frelse gjennom jødene, har endt opp med å lide tap og gå til grunne.

g) Alle jordens slekter vil motta velsignelse gjennom Abraham og hans ætt, det jødiske folket som stammer fra ham. Det har vi da også blant annet sett gjennom alle de vitenskapsmenn som har velsignet en hel verden gjennom deres banebrytende forskning.

(fortsettes)

Få et glimt av Ham - så tilhører du Ham for evig

Denne betraktningen av Watchman Nee (bildet) over 1.Mos 12,7 talte til meg i morgentimene denne søndagen:

"Og han bygget der et alter for Herren."

Det var på det sted hvor Gud hadde åpenbart seg for ham at Abram bygde et alter. Det er ikke før Gud åpenbarer seg for et menneske, at det på eget initiativ ofrer alt de eier til Ham. Men den dagen Gud møter det, da overgir det sitt liv til Gud.

Abram kjente lite til læresetningene vedrørende innvielse og overgivelse, heller ikke hadde han møtt påtrykk fra andre om å innvie seg, og det var kanskje best slik. Jeg er redd for at ikke alle som preker om om innvielse, er innvidde mennesker selv, og mange som forstår det læremessige, begriper lite av det virkelig praktiske.

Men Abram hadde fått møte Gud, og så bygde han sitt alter. Få et glimt av Ham, så tilhører du Ham for evig. To tusen års kirkehistorie kan bare bekrefte dette.

Tro Gud for frelse for hele ditt hus - del 1

Med bakgrunn i selvbiografien til Elisabeth Goldsmith skrev jeg en artikkel i går om velsignelsen av gudfryktige slekter. I dag begynner jeg en serie med artikler om noe jeg tror opptar mange av oss: Hvordan skal hele vårt hus, eller hele vår familie, bli frelst? Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og både Han og vi har omsorg for våre aller nærmeste.

Vi kjenner jo godt ordene fra Ap.gj 16,31:

"Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt husfolk."

Mange av oss tenker på våre barn og på vår slekt. Kanskje mange av dem ikke følger Herren, og vi tenker på hvordan det skal gå med dem. Gjennom dette bibelstudiet skal vi se nærmere på hele hushold som ble frelst, og vi begynner med Noah. Jeg tror dette lille bibelstudiet vil hjelpe oss til å øke vår tro på at vi skal få med oss hele familien vår til himmelen:

Om ham og hans familie heter det i 1.Mos 7,1:

"Så sa Herren til Noah: Kom inn i arken, du og hele ditt hus, for Jeg har sett at du er rettferdig for Mitt ansikt i denne slekt."

Arken er jo et bilde på Kristus, og vannflommen var Guds dom over folkene på grunn av deres synd. Alle som befant seg i arken ble frelst fra vannflommen. Vi leser følgende i Hebr 11,7:

"Ved tro, etter å ha fått et guddommelig varsel om de ting som ennå ikke var synlige, bygde Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av troen."

En annen skikkelse fra Den gamle pakt som fikk løfte om frelse for sin slekt var Abraham:

"For Jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sin barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg til Herren og gjøre rettferdighet og rett, og for at Herren skal gi Abraham det Han har talt til ham om." (1.Mos 18,19)

Er du en troende far? Gjør som Abraham, ta ansvar for ditt hus! Løft hver og en av din familie inn for Herren i bønn, og gjør som Abraham og de andre patriarkene: Lys Herrens velsignelse over hver eneste en av dine barn og barnebarn. Gjør det med navns nevnelse.

(fortsettelse)

Anbefalte bøker å lese i sommer

Lange late gode dager ved sjøen, eller kanskje du skal gå pilegrimsleden, eller plaske i Middelhavet? Sommerferie er også tid for lesning. På Frihet forlag har jeg gitt ut flere bøker. To av dem er fremdeles i salg. Det er snakk om boken "Å leve i bønn", og den nyeste "Abraham Guds venn." De anbefaler jeg å legge i ryggsekken, og ta frem når anledningen byr seg! Det er ikke så lett å anbefale sine egne ting, men jeg gjør det fordi jeg har tro på det budskapet disse bøkene representerer.

"Å leve i bønn" handler om ulike bønneformer, hvordan Gud kaller forbedere og om hva som er forskjellen på menneskeskapte bønnebyrder og de bønnebyrdene som Gud legger på oss.

I boken "Abraham - Guds venn" henter jeg inspirasjon fra ulike hendelser i Abrahams liv, og viser oss hvordan Gud vil stevnemøter med oss og hvordan vi kan leve i Guds nærvær i våre hverdager.

Begge bøkene kan du skaffe deg ved å henvende deg til:

www.frihet.no

Flere kristne bokhandlere fører også bøkene, og din bokhandel kan også skaffe dem.

Da alt håp var ute, trodde han med håp

Det er forunderlig å lese om Abrahams tro, slik apostelen Paulus beskriver den i Romerbrevet:

"Da alt håp var ute, trodde han med håp, at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. Han ble ikke svak i troen og var ikke opptatt av sitt eget legeme som allerede var dødt, siden han snart var hundre år. Heller ikke var han opptatt av Saras døde morsliv." (Rom 4,18-19)

Mens jeg leste disse ordene kom jeg over noe A.B Simpson (bildet) har skrevet om den kjente trosmannen George Müller:

"George Müller ble engang spurt hvordan man skal bli sterk i troen. 'Det er bare en måte,' sa den kjente trosmannen. 'Skal man få en sterk tro, skjer det ved oppøvelse under lidelser. Jeg har lært å tro ved å stå fast under store prøvelser.' Dette er sant. Det er når alt svikter at tiden er inne til å tro.

Kjære venn, du forstår neppe verdien i din nåværende situasjon. Hvis du er i lidelsens ovn, er du også i selve troens sentrum. Hvis du lar Gud slippe til, vil Han lære deg noe som du ellers ikke ville ha lært, nemlig å griåe tak i Ham som kan gjøre mer enn alt.

'Vær ikke redd, bare tro.' Er du redd, så se opp og si: 'Når frykten kommer, setter jeg min lit til deg.' Du skal få takke Gud for sorgens skole som for deg blir en troens skole."

Så langt A.B Simpson.

Dette vil jeg ta med meg i dag.

Dagens tidligere annonserte møte med våre mennonitevenner fra USA er avlyst fordi jeg sliter slik med hjerterytmen om dagen. De har i stedet reist til sørlandet for å besøke noen tysk/russiske mennoniter som har bosatt seg der.

Den nye boka er nå endelig klar fra trykkeriet

Rykende fersk fra trykkeriet foreligger nå min aller nyeste bok: Abraham Guds venn. Det har vært veldig spennende å følge trykkeprosessen de siste dagene. Siste melding fra forlagssjefen gikk ut på at trykkeriet fikk problemer med å få trykket den. Men nå er den endelig ferdig. Selv håper jeg at de første eksemplarene skal nå vår postkasse i dag.

Boken er ikke en gjennomgang av alt det Bibelen har å si om Abraham, men er en bok om det vennskapsforholdet som Abraham hadde til Herren. Jeg skriver en del om nøklene til et slikt nært forhold til Gud. Vi kan lære av Abrahams lydighet, men også av hans ulydighet. Dette er en bok som handler om den totale overgivelsen til Gud, om Jesu radikale ord om å ta opp vårt kors hver dag og følge Ham.

Boken er utgitt av Frihet forlag, som også har utgitt mine to bøker om bønn. Begge disse bøkene, som har gått i to opplag, er i ferd med å bli utsolgt. Skal du skaffe deg dem gjelder det å være rask. Den nye boka og de to bønnebøkene kan kjøpes via forlagets nettside:

http://www.frihet.no/

Eller henhend deg til din nærmeste kristne bokhandel. Har de ikke fått den der, kan du få dem til å bestille den. Prisen er 149 kroner.

Bokmanuset endelig ferdig!

Målet er nådd! Bokmanuset ble ferdig som planlagt i dag! I morgen den dag sendes det over til Frihet forlag, så er det spennende å se når han som skal ferdigstille boka og trykkeriet blir ferdige. Forlagssjef Ulf Magne Løvdahl har et godt håp om at "Abraham Guds venn" i hvert fall skal være ute hos bokhandlerne til jul. Det har vært en spennende prossess, som det alltid er å skrive bok. Den har vært slitsom også i perioder på grunn av at sykdommen setter sine spor, og begrensninger. Boken er ikke en vanlig bibelkommentar hvor samtlige vers om Abramham blir tatt med, det er heller ikke en bok om landløftene til Israel, så de som tror det, blir nok skuffet. Dette er en bok om vennskapsforholdet mellom Abraham og Gud, om Abrahams bønneliv og om den lidelse det følger med å følge Gud i radikal ettefølgelse. Du kan følge med på www.frihet.no for å få mer informasjon om når boken er ferdig. Der kan den også bestilles.

Guds evige løfter til Israel, del 1

Jeg skrev om dr. teol Ingulf Diesen i går. I forbindelse med søndagens ettermiddagsmøte sa han: "Alle som elsker Bibelen, og tror at Bibelen er Guds evige ord, de elsker også Israel."

Jeg tror Diesen har helt rett. De siste dagene har jeg arbeidet en del med Guds løfte til det jødiske folk. Det har sammenheng med at jeg skriver en bok om Abraham. Gjennom å lese de bibelske løftene på nytt, kjenner jeg på en dyp takknemlighet for at jødenes og vårt forhold til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud er bygget på en evig pakt.

Israels rett til å eie Kanaan er nemlig grunnlagt på guddommelige løfter. Og det er ikke et løfte som Gud har gitt bare èn gang. Han har gitt det gang på gang, og forsikret Abraham og hans etterkommere et løftesland:

"Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!" (1.Mos 12,1)

"Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet." (1.Mos 12,7a)

"Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står - mot nord, mot syd, mot øst, mot vest! For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt FOR ALLE TIDER." (1.Mos 13,14-15)

"Og han sa til ham: Jeg er Herre, som førte deg ut av kaldeernes Ur for å gi deg dette landet til eiendom." (1,Mos 15,7)

"Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egyptens elv like til den store elv, floden Frat..." (1.Mos 17,18a)

"Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor bor som fremmed, hele Kanaans land, TIL EVIG EIENDOM. Og jeg vil være deres Gud." (1.Mos 17,8)

"Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg og lovte meg med ed, og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet..." (1.Mos 24,7)

Disse guddommelige løftene ble også gitt til patriarkene Isak i 1.Mos 26,3: "For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse land, og jeg skal holde den ed jeg har lovt Abraham, din far." Og til Jakob: "Og se, Herren stod over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt." (1.Mos 28,13)

Løftet Gud har gitt er bekreftet av Moses i 2.Mos 6,4: "Jeg opprettet min pakt med dem og lovte å gi dem Kanna'ans land, det landet de bodde i som fremmede." De er gjentatt i Salmene: "Han stadfestet den som en rett for Jakob, SOM EN EVIG PAKT for Israel. Han sa; Til deg gir jeg Kana'ans land TIL ARV OG EIENDOM." (Salme 105,10-11) Og løftene de finnes i alle de profetiske skriftene, som her i Esek 28,25: "Så sier Herren! Herren: Når jeg samler Israels hus fra de folk som de er spredt blant, da vil jeg hellige meg på dem for folkenes øyne. Og de skal bo i sitt land, det som jeg gav min tjener Jakob."

Vi snakker altså om Guds evige løfter. De har ikke Gud endret på.

Manus til ny bok er under utarbeidelse

I dag har jeg gleden av å presentere coveret til min nyeste bok: Abraham Guds venn. Den skal utgis av Frihet forlag, og vil komme i salg i november/desember. Jeg er takknemlig om du vil være med å be for skriveprosessen. I dag har jeg vært på sykehuset mesteparten av dagen for å få tilpasset en insulinpumpe, og jeg står overfor nye utredninger og prøver. Det går sakte fremover hver dag med skrivearbeidet. Jeg er takknemlig for å ha et godt samarbeide med forlaget, og budskapet har ligget på mitt hjerte lenge. Men det er alltids en kamp når et nytt bokmanus skal gjøres ferdig, og jeg har en del daglige helsemesssige utfordringer. Nå håper jeg at insulinpumpen skal forhindre de mange og kraftige følingene. Følg med på www.frihet.no så vil du finne ut når boken blir å få fra forlaget. De har også mange andre spennende titler. Blant annet kommer Ulf Magne Løvdahl med en andaktsbok. Så vidt jeg vet legges den ut til salg denne måneden. Boken om Abraham er ikke en bibelkommentar hvor alle sidene ved Abrahams liv og gjerning kommer til å omtales, men handler om Abrahams relasjon til Gud, om kallet, lydighet og ulydighet, om radikal overgivelse og etterfølgelse og ikke minst om Abrahams vennskap med Gud.

Ny bok i høst: Abraham - Guds venn

Sommermånedene går med til å skrive ferdig manus til min nye bok: Abraham Guds venn. Det er den femte boken jeg skriver, og jeg regner med at den skal være ferdig i løpet av begynnelsen på september slik at den kan utgis nå i høst. Det er forlaget Frihet som står for utgivelsen. Boken om Abraham er ingen bibelkommentar, hvor jeg går igjennom alt som er skrevet om ham i Den Hellige Skrift. Med Abrahams liv som utgangspunkt ser jeg på ulike aspekter ved oppbruddet, troen, etterfølgelsen, lidelsen, Guds ledelse. Først og fremst er det en bok om Gudsrelasjonen - vennskapet mellom Gud og oss. Jeg håper boken skal bli til velsignelse for riktig mange og hjelpe til å fordype forholdet vårt til Faderen. Vil du være med på å be for meg når jeg holder på å skrive, så er jeg svært takknemlig for det. Jeg kommer tilbake med noen oppdateringer på bloggen om hvordan det går med bokskrivingen.

Forvandlet til det samme bilde, del 1

Med utgangspunkt i det Paulus skriver i 2.Kor 3,18 vil jeg dele noen tanker med dere om den gjerning som Ånden utfører i våre liv for å gjøre oss mer lik Jesus. Apostelen skriver: "Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd."


I denne artikkelserien skal vi se nærmere på tre skikkelser fra Det gamle testamente: Abraham, Isak og Jakob. Både i Det gamle og i Det nye testamente presenterer Gud seg som: "Abrahams, Isaks og Jakobs Gud." Hvorfor det egentlig? Hva er det med disse tre mennenes liv som er så viktig, at Gud nevner deres navn spesielt?


Jeg tror at deres livshistorier har noe vesentlig å si om Gud. Abraham peker på Faderen, som er alle tings begynnelse og opphav. Isak er et bilde på Sønnen, som ikke gjør noe av seg selv, men tar imot alt fra Faderen og blir en oppfyllelse av alle Guds løfter. Jakob er den som beskriver Helligåndens gjerning, når denne med sin visdom og kraft arbeider i våre liv, for å danne og forme oss, slik at vi gjennom prøvelser og lidelser langsomt, men sikkert forvandles til det samme bilde: Frelserens.


Abraham, Isak og Jakob er tre betydningsfulle menn. Guds navn og Guds karakter er knyttet til dem. Han er deres Gud. Og Gud arbeidet i deres liv. Deres erfaringer med Gud gir oss del i den åndelige erfaringen som Guds folk er ment å erfare.


Watchman Nee skriver om dette: "Abraham så Gud som Far. Han erfarte Ham som kilden til alle ting. Isak mottok arven som en sønn. Det er velsignet å få en gave fra Gud. Men selv det vi mottar kan vi forgripe oss på og ødelegge. Jakob prøvde å gjøre dette og ble kun reddet fra følgene ved å få brutt sin naturlige styrke. Det må komme en dag i vår erfaring hvor dette skjer. Kjennetegnet på dem som virkelig kjenner Gud, er at de ikke har noen tro på deres egne kvalifikasjoner, ingen tillit til seg selv. Da Jakob for alvor lærte denne leksen, begynte det for alvor å bli en Guds Israel."

Brent Rue - Guds venn

Brent Rue - en lang, hengslete Vineyard pastor fra USA, fikk avgjørende betydning for mitt åndelige liv, etter at jeg hadde gleden av å lytte til hans undervisning på en konferanse i Oslo for en del år siden. Brent ble bare 48 år gammel. Han døde av kreft. Hans livsmotto var:

“to pull down heaven as much as I can into today and live it now so that I’ve got something tangible, something real.” Etter at Brent døde, hadde jeg en periode kontakt med hans enke, Happy Rue. Nå har deres sønn satt sammen en veldig flott nettside, hvor man kan finne en del av Brents gedigne bibelundervisning. Her finnes også et lydopptak fra begravelsen, hvor blant annet John Wimber deltar. Happy Rue, som er av svensk avstamning, fortalte meg at Brent var veldig opptatt av Abrahams liv i tiden før han døde. Han likte så godt at Abraham ble kalt Guds venn, og Brent ville finne ut hvilke kvalifikasjoner som finnes hos mennesker som får en slik hederstittel. Dessverre finnes ikke denne undervisningen på nettsiden, men Brents liv var i seg selv et gripende eksempel på et menneske som levde som en venn av Gud. Han fortalte meg at han, før han ble så syk, elsket å gå lange turer i skogen eller langs et vann, hvor han pleide omgangen med Gud. Jeg husker han sa: "Det viktigste jeg gjør er å ikke gjøre noe i det hele tatt, bare være." Det skjuler seg en dyp hemmelighet bak disse ordene. For Brent var det viktig å lære Guds stemme å kjenne. Han kultiverte derfor et vennskap som bestod av å lære seg hemmeligheten ved å vente på Gud. Brent var for meg et sterkt eksempel på hva det vil si å være en lidenskapelig og radikal etterfølger av Jesus. Jeg har fortsatt mye å lære av hans liv og eksempel. Jeg lover å komme tilbake til mer om Brents liv senere på bloggen.

Å sitte benket rundt et bord

Det er en forunderlig historie som rulles opp for oss i 1.Mos 18. Om Herren som åpenbarer seg for sin venn Abraham. Beskrivelsen fra 1.Mosebok gir mange assosiasjoner. Jeg ser den for mitt indre blikk. Der sitter Abraham i teltåpningen til teltet sitt, som befinner seg i Mamres terebintelund. Eller eikelund, som det også oversettes. Sikkert ikke uten grunn at han har funnet denne plassen med de vakre trærne, for å slå seg ned der. Det er "midt på heteste dagen", leser vi. Og det er mens han sitter her for å forsøke å svale seg under disse mektige eiketrærne at han oppdager at han får gjester. Han reiser seg og springer disse tre mennene i møte. Og så inviterer han dem på et måltid mat.

Blant bibelforskerne er det bred enighet om at det er den hellige treenighet som Abraham og hans hustru får besøk av denne dagen. Og det er ting som tyder på at Abraham forstod hvem de celebre gjestene var. Og det første Abraham tenker på er å servere dem noe å spise! Det kan sikkert gis ulike forklaringer på Abrahams reaksjon, ikke minst med at måltidsfellesskapet har en stor plass i denne delen av verden. Det er ikke Abrahams reaksjon jeg først og fremst er opptatt av, men det er reaksjonen på dette hos hans gjester. De setter seg til bords. De tar del i måltidet.

I går hadde jeg et seminar på Gjøvik i forbindelse med Pinse for alle. Jeg var invitert til å tale om "Den Hellige Ånd og vårt bønneliv", og siterte i den forbindelse Åp 3,20 som forteller om et annet måltidsfellesskap. Der sier Jesus: "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg."

En dag skal vi sitte benket rundt et bord, hvor vi skal feire Lammets bryllupsmåltid. Der kommer det vil å være mennesker fra alle stammer, tungemål og ætter, og vi skal spise sammen. Nå - mens vi ennå er her, inviterer Jesus oss på et måltidsfellesskap som er så nært at Han vil spise sammen med oss.

I ettermiddag kommer vi til å være noen fra Amerika, Argentina og Afrika som sitter rundt spisestuebordet vårt. Det er venner som representerer de konservative mennonittene. Noen av dem går med tanker om å slå seg ned her i Norge, for å bygge opp en anabaptistisk kommunitet. Rundt bordet skal vi snakke sammen om det som hører Guds rike til, og vi vet at Jesus selv kommer for å ta del i dette måltidsfellesskapet sammen med oss.

Å sitte benket rundt et bord. Det gir mening. Det skaper fellesskap. Da deler vi liv sammen. Gud fryder seg over måltidsfellesskapet med Abraham, og det gjør Han fortsatt når noen kommer sammen for å bryte brødet i hjemmene.