Viser innlegg med etiketten Abrahamspakten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Abrahamspakten. Vis alle innlegg

onsdag, mars 07, 2012

Er Gud en løgner? Om Abrahamspaktens gyldighet, del 2

Som jeg nevnte i forrige artikkel så handler pakten med Abraham blant annet om et landløfte. I det første løftet Abraham får, heter det at Gud vil gjøre ham 'til et stort folk' (1.Mos 12,2), mens det i 1.Mos 13,14 heter: 'Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står - mot nord, mot syd, mot øst og mot vest! For hele det landet du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider'. Disse to løftene gjentas så i kapitel 15. I vers 5 leser vi: 'Han (Gud) førte ham (Abraham) utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli'. Så i vers 7 sier Herren: 'Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet til eiendom'.

Og løftet om Eretz Israel er ikke tidsbegrenset:

"Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud'. (1.Mos 17,7-8)

Ikke noe sted noen gang har Gud gått bort fra dette løftet, eller endret det, og Han sier det jo så tydelig at ingen kan misforstå det: Landet er gitt til EVIG TID. Hvor lenge er evig?

At det handler om et konkret geografisk område, forstår vi enda bedre når Gud sier at Han vil holde dem ansvarlig som forsøker å frata jødene deres rettmessige arv:

'For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolkene og føre em ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte deres land'. (Joel 3,6-7)

De ordene bør ikke glemmes når overivrige politikere vil frata jødene deres rettmessige eiendom som Gud selv har gitt dem til evig tid.

La oss se nærmere på andre sider ved det løfte Gud gav Abraham.

3. Den er et løfte om at nasjonen Israel vil eksistere så lenge stjernene eksisterer

Vi har allerede lest om det i de versene jeg har sitert fra 1.Mosebok. Vi leser om det samme hos profeten Jeremia:

'Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lovene ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager. Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren'. (Jer 31,35-37)

Sagt med andre ord: Gud kommer aldri til å endre det Han har sagt vedrørende Israels land og folk!

Hør hva apostelen Paulus skriver:

'Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem. Hva så om noen var utro? Skulle vel deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske en løgner!' (Rom 3,1-4a)

(fortsettes)

tirsdag, mars 06, 2012

Er Gud en løgner? Om Abrahamspaktens gyldighet, del 1

Både romersk-katolske og protestantiske teologer har gjort Gud til en løgner! I sitt hovmod og forvillelse slår de fast at den pakten Gud gjorde med Abraham er opphevet. Om så var tilfelle må vi slå fast at Gud er en løgner når Han sier at Hans løfter er evige. Og det får konsekvenser for oss alle: Om det er slik at Gud har trukket tilbake de løfter Han gav Abraham og Israel så er Han ikke til å stole på. Da kan Han også nårsomhelst trekke tilbake de løftene Han har gitt til hedningene. Da er det slett ikke sikkert at løftene om et evig liv i Jesus holder! Gud kan jo skifte mening.

Men er det slik? Hva går den pakten som Gud gav til Abraham ut på?

1. Den er et løfte om et land

"Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes." (1.Mos 12,1-3)

Landet er gitt til et folk: jødene. Pakten stadfestes flere steder i Bibelen som en evig pakt:

"Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud". (1.Mos 17,7-8)

"Til evig tid minnes han sin pakt, det ord han fastsatte for tusen slekter, hans pakt med Abraham og hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: Til deg gir jeg Kana'ans land til arv og eiendom". (Salme 105,8-11)

Denne evige pakten stadfestes også i Det nye testamente:

"For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv - han hadde jo ingen større å sverge ved - og sa: Sannelig, jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik! Og da han slik hadde ventet tålmodig, oppnådde han det som var lovt. Mennesker sverger jo ved den som er større, og for dem er eden en stadfestelse som gjør slutt på all motsigelse. Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart sin uforanderlige vilje, bekreftet han det med en ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to uforanderlige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss. Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og får inn til det innerste, bak forhenget, der Jesus gikk inn som en forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis". (Hebr 6,13-20)

2. Den er et løfte om velsignelse

Ordene fra 1.Mosebok 12 handler både om et løfte om et bestemt land og et løfte om velsignelse, både til dette landets innbyggere, og til de som velsigner det. Noe større og mer djuptgripende enn Guds velsignelse finnes ikke.

Løftet Gud gir Abraham i disse to versene inneholder syv elementer, og tallet syv i Bibelen er fullkommenhetens tall, som antyder fylde og helhet. Den pakten Gud gjør med Abraham er ugjenkallelig:

a) Gud byder Abraham om å forlate hjem og sin familie og lover å gjøre ham til et stort folk.

b) Gud lover å velsigne Abraham. Denne velsignelsen handler om Guds velbehag over Abraham. Det er et løfte om en personlig velsignelse over Abraham og Sara om et langt liv uten sykdom (1.Mos 15,15 og 21,1), om rikdom og innflytelse (1.Mos 13,2)

c) At Abrahams navn vil leve lenge etter at han selv var borte, noe som i seg selv var en stor ære. Navnet Abraham er et av de mest ærede navn i historien.

d) Abraham skulle bli en velsignelse. Dette er ikke bare et løfte, men en befaling. Abraham stod jo under guddommelig ordre om å være en velsignelse for andre.

e) Gud lover å velsigne dem som velsigner Abraham og hans etterkommere, jødene.

f) Gud lover å forbanne dem som forbanner Abraham og hans etterkommer, jødene. Alle nasjoner og folk som har stått opp mot Guds plan for verdens frelse gjennom jødene, har endt opp med å lide tap og gå til grunne.

g) Alle jordens slekter vil motta velsignelse gjennom Abraham og hans ætt, det jødiske folket som stammer fra ham. Det har vi da også blant annet sett gjennom alle de vitenskapsmenn som har velsignet en hel verden gjennom deres banebrytende forskning.

(fortsettes)