Profetisk: Den neste bevegelsen av Gud

Den neste bevegelsen av Gud vil finne sted rundt bord ikke plattformer. Den vil foregå rundt kaffebord, familiebord, styrebord. Det er en bevegelse som vil være sentrert rundt partnerskap, disippelskap, samfunn, identitet, tilstedeværelse og forsørgelse.

Jeg tror at djupere åpenbaring og forståelse av alle disse aspektene vil begynne å bli avdekket ved et djupere fellesskap rundt bordet. Dette trekket kommer til å starte rundt bordene, og det vil flytte inn på stadioner.

- Matthew Gonzales

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Måltidets nærhet

'Matbordet er et av de aller mest intime stedene i livet. Det er der vi gir oss til hverandre. Når vi sier: 'Ta litt mer, la meg servere deg, la meg fylle på glasset ditt, vær ikke blyg, spis nå!', sier vi mye mer enn ordene vi uttrykker. Vi innbyr våre venner til å bli en del av livet. Vi vil at andre skal hente næring fra samme mat og drikke som vi venter vår næring fra. Vi ønsker fellesskap. Det er derfor det er så sårende når noen vegrer å spise og drikke det som verten byr på. Det føles som om et 'nei takk' til en invitasjon til å være fortrolige.

Hvor underlig det enn kan låte er matbordet den plass der vi vil være noe for hverandre. Hver frokost, lunsj eller middag kan bli en stund av djupt fellesskap.'

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Gleden av å leve i et fellesskap

'Det er tre aktiviteter som er absolutt avgjørende for å skape et fellesskap. Det første er å spise sammen rundt et bord. Det andre er å be sammen. Og det tredje er å feire sammen. Med feiring mener jeg å kunne le, rote rundt, vise takknemlighet for livet. Når vi ler sammen så magen rister er vi alle like'.

Jean Vanier i 'Living together in a Violent world', side 37. (C) Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.

'Jeg antar at det å bli 80 er mer symbolsk enn noe annet. Selvsagt er det slik at jeg tar hensyn. Jeg står opp litt senere, legger meg tidligere, og sover litt etter lunsj. Så jeg føler meg ganske så bra. Jeg føler meg lykkelig. Ja, jeg er glad for å leve. Ja, glad over å være i live, lykkelig over å være del av en kommunitet og glad for å kunne spise hver dag (når jeg ikke er på en eller annen reise) i mitt hjem sammen med Albert og Nathalie (som er blind), med Cariosa (fra Pincher Creek, Alberta i Canada), med Monique (som snakker veldig lite, men hvert ord er som en perle) og med andre mennesker'.

Jean Vanier i 'The Globe and Mail', 7.mares 2009. (C) Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Å sitte benket rundt et bord

Det er en forunderlig historie som rulles opp for oss i 1.Mos 18. Om Herren som åpenbarer seg for sin venn Abraham. Beskrivelsen fra 1.Mosebok gir mange assosiasjoner. Jeg ser den for mitt indre blikk. Der sitter Abraham i teltåpningen til teltet sitt, som befinner seg i Mamres terebintelund. Eller eikelund, som det også oversettes. Sikkert ikke uten grunn at han har funnet denne plassen med de vakre trærne, for å slå seg ned der. Det er "midt på heteste dagen", leser vi. Og det er mens han sitter her for å forsøke å svale seg under disse mektige eiketrærne at han oppdager at han får gjester. Han reiser seg og springer disse tre mennene i møte. Og så inviterer han dem på et måltid mat.

Blant bibelforskerne er det bred enighet om at det er den hellige treenighet som Abraham og hans hustru får besøk av denne dagen. Og det er ting som tyder på at Abraham forstod hvem de celebre gjestene var. Og det første Abraham tenker på er å servere dem noe å spise! Det kan sikkert gis ulike forklaringer på Abrahams reaksjon, ikke minst med at måltidsfellesskapet har en stor plass i denne delen av verden. Det er ikke Abrahams reaksjon jeg først og fremst er opptatt av, men det er reaksjonen på dette hos hans gjester. De setter seg til bords. De tar del i måltidet.

I går hadde jeg et seminar på Gjøvik i forbindelse med Pinse for alle. Jeg var invitert til å tale om "Den Hellige Ånd og vårt bønneliv", og siterte i den forbindelse Åp 3,20 som forteller om et annet måltidsfellesskap. Der sier Jesus: "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg."

En dag skal vi sitte benket rundt et bord, hvor vi skal feire Lammets bryllupsmåltid. Der kommer det vil å være mennesker fra alle stammer, tungemål og ætter, og vi skal spise sammen. Nå - mens vi ennå er her, inviterer Jesus oss på et måltidsfellesskap som er så nært at Han vil spise sammen med oss.

I ettermiddag kommer vi til å være noen fra Amerika, Argentina og Afrika som sitter rundt spisestuebordet vårt. Det er venner som representerer de konservative mennonittene. Noen av dem går med tanker om å slå seg ned her i Norge, for å bygge opp en anabaptistisk kommunitet. Rundt bordet skal vi snakke sammen om det som hører Guds rike til, og vi vet at Jesus selv kommer for å ta del i dette måltidsfellesskapet sammen med oss.

Å sitte benket rundt et bord. Det gir mening. Det skaper fellesskap. Da deler vi liv sammen. Gud fryder seg over måltidsfellesskapet med Abraham, og det gjør Han fortsatt når noen kommer sammen for å bryte brødet i hjemmene.