I går lyttet jeg en gedigen bibelundervisning av DeVern Fromke hvor han tok utgangspunkt i 1.Mosebok kapittel 12. Da fikk jeg se noe nytt, og Herren talte til meg personlig om mitt eget liv og den fasen av livet hvor jeg befinner meg akkurat nå. Jeg deler det med dere fordi jeg tror at det har relevans til flere enn meg. Jeg stanset ved versene 5b-8:
"Da de kom til Kanaan, dro Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Den gangen bodde kanaaneerne i landet. Herren viste seg for Abram og sa: Jeg vil gi dette landet til din ætt. Og der bygde Abram et alter for Herren, som hadde vist seg for ham. Derfra flyttet han opp i fjellandet øst for Betel og slo opp teltet mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn."
Som sikkert mange av dere vet betyr 'Betel' - 'Guds hus'.
Navn i Bibelen er ingen tilfeldighet. De har ofte en betydning ut over det selve navnet betyr. Så hva betyr Ai? Ai betyr 'ruinhauger'.
Mellom 'Guds hus' og 'ruinhaugene' setter altså Abraham opp teltet sitt og der bygger han et alter. Gud er først og fremst Far, og Hans evige hensikt er å få en bolig, et hvilested blant menneskene, en familie som Han kan uttrykke seg gjennom. Dette kommer særlig til uttrykk i Efeserbrevet.
Det er som om Gud sier til meg: "Når ditt livsløp ender så vil du enten ha bygget med meg et Guds hus, eller så vil alt ditt arbeid bestå av en ruinhaug."
DeVern F. Fromke, som er forfatteren av "Guds evige hensikt", som Logos forlag ga ut i 1975, sa følgende i forbindelse med sin utleggelse av 1.Mos 12:
"Jeg så for meg et vakkert hus bestående av steiner, hvor hver av dem passer nøyaktig inn. Og jeg så en haug med steiner. Så sier Gud til meg: Disse steinene kunne bli 'gjenfødte steiner'. Dette kunne bli 'levende steiner'. Dette kunne bli mine barn. Men de er aldri blitt bygget inn i et hus. Da var det som om jeg så det i et lynglimt: Abraham satte opp teltet sitt mellom disse to ytterpunktene, og her bygget han et alter. Det var som Gud sa: Fordi Ai befinner seg øst for Abraham, når solen vekkes om morgenen, er det som om Gud sier til Abraham: Ikke la ditt liv ende som en ruinhaug! Men når solen har gått hele veien til vest, kan Abraham si: Jeg har levd for Betel."
Det kan hende dette er helt uten noen betydning for deg, men for meg personlig er dette så gripende: Jeg vil ikke at mitt liv skal ende med en ruinhaug, men jeg vil se Herrens hus bygget. Det er det meningsfullt å leve for. Og det huset bygges av levende steiner som bygges sammen.
"Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. Dere er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygget opp til en bolig for Gud i Ånden."
Foto: DeVern F. Fromke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar