Der sorgen og dansen møtes

"... en tid for å sørge, en tid for å danse..." (For 3,4). Men sorgen og dansen er aldri helt atskilte. Det er ikke sikkert at de kommer rett etter hverandre. De kan faktisk være der samtidig. Sorgen og klagen kan vendes til dans og dansen vendes til sorg og klage uten at man kan se tydelig hvor den ene slutter og den andre begynner.

Ofte lar klagen og sorgen utforme dansen mens dansen skal rom for klagen og sorgen. Vi mister en elsket venn, og midt i tårene oppdager vi en merkelig glede. Vi feirer en fremgang, men midt under festen kjenner vi på djupt vemod. Klage og dans, sorg og latter, vemod og glede - dette hører sammen akkurat som klovnen med et ansikt av preget av sorg og klovnen med et ansikt preget av glede, får oss til både å gråte og le. La oss forvente oss at det vakre i livet blir synlig når klagen og dansen berører hverandre."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen