Om å be i en urolig tid for Norge

Vi er inne i et skjebnedøgn hva angår den politiske situasjonen i Norge. Hva dette døgnet vil bringe er det ingen av oss som vet - bare Gud. Som kristne er det vårt primære kall - fremfor alle ting sier Skriften - å be for konger og alle som er i høye stillinger. Menigheten skal være sannhetens støtte og grunnvoll, og vi er kalt til å være både salt og lys. Vi representerer Guds rike, med de verdiene dette riket har.

Men hvordan skal vi be? Jeg ser pastorer og bønneledere ta stilling og fremmer sine synspunkter, enten det går i favør av Listhaug eller ikke. Den ene mener det ene, den andre noe helt annet. Selvsagt er det lov å ha sine meninger, men jeg synes dette er vanskelig. Burde vi fronte så sterkt våre egne meninger, våre egne politiske preferanser? Er vi i ferd med å skandalisere hele evangeliet, og gjøre det til - i dette tilfellet - å handle om vi er for eller imot justisministeren? Er Gud på parti med Listhaug, og mot Støre, eller er han for Støre og mot Listhaug. Er det plass for både de som stemmer FrP og de som stemmer SV i samme menighet?

Jeg kjenner på sorg over at vi nå fremstår så splittet, så politiserte og fragmenterte. Det er blitt vanskelig å formulere bønner, som ikke er manipulerende, hvor vi i bønnen ikke ber til Gud, men preker våre egne politiske standpunker og hvor vi måler hverandres 'åndelighet', om vi tilhører tilhengerskaren til Listhaug eller ikke.

Jeg tror Gud er mye større enn den politiske diskusjonen vi er inne i nå. Derfor er det så trist når en bror i Herren står imot en annen bror, og blir sure på hverandre.

La oss forenes i bønn for Norge, og overlate til Herren hvilke ledere Han vil gi oss. De ledere vi får avspeiler i grunnen hvordan det står til i dette landet. Herren har sine planer. La oss be om at Han setter de ut i livet. La oss søke Herren for å få del i hva som ligger på Hans hjerte for Norge.