I norrøne kilder kalles 'kirkeasyl' for 'kirkefreden'. Det er i prinsppet den eneste innskrenkning som finnes på statens rettsmonopol. Men det finnes også et annet vakkert norrønt ord: 'helgi'. Oversatt til moderne norsk er betydningen 'fredshellig' eller nærmest 'ukrenkelig'.
Da Norge ble kristnet ble også kirkebyggene omfattet av 'helgi', og det ble slik at det å bryte kirkefreden var omtrent det samme som å bryte tingfreden. Tingfreden var etter norsk rettsvern for den som var på vei til tinget, oppholdt seg der eller var på hjemvei derfra. Angrep man en slik person ble man lyst fredløs.
Skal vi forstå dette begrepet må vi vende blikket vårt mot Europa. Til den såkalte 'Gudsfredsbevegelsen'. Vi er tilbake i det første årtusenskiftet. Europa er i krise. Ingen kunne føle seg trygg for voldsbruken til en bokstavelig talt militær overklasse. Den levde av krig og elendighet. 'Gudsfredsbevegelen' arbeidet for å skape, om ikke fred, så fredeligere forhold. Ideene nådde også Norges kyster. 'Gudsfredsbevegelsen' mente det skulle være forbudt å forgripe seg på kvinner og barn og geistlige. Og når og hvor det skulle brukes vold. Dermed ble det skapt rom for immunitet. Historikerne våre ser denne bevegelsen som en forløper for kongsfreden.
Kongene skulle komme til å anerkjenne kirkenes uavhengighet. Det innebar at kirkene selv hadde egne lover og hellige steder. Disse hellige stedene var ukrenkelige. Mennesker skulle få søke tilflukt i en kirke for å forsikre dem som søkte ly at de ville få en rettferdig rettergang om noen tiltalte dem for noe.
Dette har igjen sin bakgrunn i Bibelen. I det gamle Israel hadde de tilfluktsbyer. De var nevnt med navn. Dit kunne man dra for å få beskyttelse når noen sto en etter livet. Så når 'Listhaugianerne' angriper kirkeasylet, så er det en eldgammel rett og hevd de forsøker å sette tilside.
Så til bildet: Hvilken bygning på bildet er en kirke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar