Det er et litt spesielt ord å bli minnet om når dagene er fulle av smerter, begrensninger, savn. Likevel - det er så mye godhet å oppleve. Flere har vært på døra med ved til oss, slik at vi kom oss gjennom de kalde dagene. Litt mer ved venter i en garasje, som vi skal hente. Vi er djupt rørt over å ha slike venner. Noen tilbød seg å måke taket vårt, andre har tilbudt seg å betale for å få måkt det. Det endte opp med at borettslaget vi bor i tok ansvaret for snømåkingen. Men bare det at noen tilbød seg, og andre ville betale. Vi er målløse. Det er blitt mange takknemlighetstårer og glede.
Andre har ringt, sendt sms'er, delt ut klemmer og spurt hvordan det går.
Så det er bare godhet og miskunn.
Noen uker fremover er jeg dagpasient på et rekonvalisenthjem. Der møter jeg bare godhet hos fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier. Selv om dagene er tøffe, kroppen sliter og jeg kan bli mismodig og lei - omgis jeg og familien av bare godhet. Gud er raus, mennesker er rause, det er masse nåde.
Og vi blir spurt om å komme å holde møter og seminarer. Det er ingen selvfølge. Tenk at noen vil ha en Parkinsonspasient på besøk i menigheten for å dele fra Guds ord. Det er stort.
Til helgen skal vi være sammen med baptistene på deres pastor- og lederkonferanse i Drammen. Den har rekordoppslutning. Lørdag skal jeg ha et seminar om menighetens bønneliv. Søndag taler jeg i Brumunddal baptistmenighet, og torsdag 15. skal jeg ha et seminar på pastor- og lederkonferansen til Misjonskirken Norge (Misjonsforbundet) og lørdag 17. har jeg bønneseminar i Arendal baptistmenighet, og taler i gudstjenesten der 18. mars.
Takk for all godheten vi møter. Vi kjenner på slik takknemlighet til Gud og til alle våre venner. Dere gjør det lettere å leve med tøffe sykdomsdager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar