Slik er det også i den åndelige verden for tiden. Veien er ikke like synlig. Det er så mange stemmer. Så mye forvirring. Så mye som bringer folk på avveier.
Sosiale medier har i sterk grad bidratt til det. Vi er bare et tastetrykk unna røster som snakker som slangen: Har Gud virkelig sagt? Tidligere hadde ikke disse stemmene noen mulighet til å nå så mange med sitt budskap. Men det har de i dag. Budskapene de formidler er likevel ikke nye. Djevelen er ikke så oppfinnsom. Kirken har hørt de før. Opp gjennom historien. Forskjellen er bare innpakningen. De vil fortelle deg at Bibelen er ikke Guds ord, at helvete ikke eksisterer, om det finnes noen fortapelse så er den kun dennesidig. De vil fortelle deg at kristne ikke har synder å bekjenne. Og flere og flere biter på slangens gamle løgn.
Hvorfor ikke gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn og holde seg til den tro som en gang for alle er blitt overlevert de hellige? De sannheter kirken alltid har trodd? Hvorfor ta seg nye lærere når du da står i fare for å komme deg bort fra veien? Hvorfor gi sine beste år til han som har til hensikt å ødelegge ditt liv?
Jeg holder meg til Jesu forsoningsverk på korset, at Bibelen er Guds evige, uforanderlige, guddommelig inspirerte ord, evig gyldig og autoritativt for liv og lære, at jeg fortsatt har synder å bekjenne, at det finnes et evig liv og en evig fortapelse, og at den eneste frelsesveien går gjennnom Jesus Kristus.
Det er en enkel, velprøvd vei, som fører fram. Mange har løpt den før og er nå hjemme hos Gud. Jeg vil ikke gi mine år til en som har til hensikt å føre meg bort fra den veien som Gud har sagt vi skal løpe. Det koster noe å løpe den veien, den er smal, men den er den eneste som fører frem.
"Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet..." (Matt 7,14)
Du høyrer dei dårande røyster, som lovar deg gullglim og glans. Men ingen legg lys over vegen, som Jesus og kjærleiken hans.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar