Brev fra Jean Vanier - 2018, del 1:

Det er kommet et nytt brev fra Jean Vanier (bildet). Jeg har tilbrakt denne søndagens morgen med å lese det. Det er alltid så oppbyggelig. Jeg har oversatt deler av det. Årsaken til det er at brevet inneholder en del informasjon som er ganske intern, og som man må ha innsikt i gjennom år for å forstå. Så jeg lar det ligge. Brevet er som vanlig ganske langt, så jeg legger det ut i små biter slik at leserne mine kan grunne på innholdet og ikke sluke alt i et jafs:

"Siden 10. november har jeg vært tilbake i det lille huset mitt som ligger ved siden av La Ferme, like ved kapellet i L'Arche kommuniteten i Trosly. Jeg innrømmer at jeg er lykkelig. Livet mitt er stille, og fysisk har jeg det bra, selv om jeg er veldig sliten. Hjertet mitt er fremdeles svakt, så jeg venter på at det skal bli sterkere (Jean Vanier er 89 år) ...

Jeg tilbringer morgenene mine i første etasje med å hvile, be og lese. Jeg har mye glede av å betrakte fuglene utenfor vinduet mitt. Ei svær kråke tar ofte stilling på toppen av et tre ikke så langt unna huset. Den våker over landskapet - den er lik en gjengleder ...

Jeg har måttet avlyse alle retreatene og konferansene jeg skulle holde her i La Ferme...

I oktober, mens jeg fremdeles var på sykehuset, følte jeg at noe nytt var i ferd med å ta form i livet mitt. Jeg skulle bruke mer tid på å be, på stillhet og noen få møter. Jeg tenkte at dette ville være en fin måte å avslutte et aktivt liv på med L'Arche og Tro og Lys fellesskapene. Nå har jeg følelsen av at dette ikke er slutten, men begynnelsen på noe helt nytt. Begynnelsen på hva da? Gud alene vet, og Gud er full av overraskelser. Så jeg venter på noe nytt!

Hver dag er en ny dag som kan brukes til å lære Gud å kjenne bedre, til å elske Jesus mer, til å arbeide for Guds rike og for fred i vår fattige verden ...

(fortsettes)