Hva gjør vi når andre kristne sårer oss?

Hva gjør vi når andre kristne sårer oss?

Dette brevet fra Henri Nouwen har mye å lære oss. Det er skrevet til en for meg ukjent mann, som her ar avbildet sammen med Nouwen. Fred Rogers (til høyre), og omhandler en kritisk artikkel om Fred Rogers som hadde gjort  Nouwen nedstemt og mismodig. Brevet fra Nouwen har mye å si om hva det vil si å være en medvandrer, så jeg har valgt å oversette det til norsk:

Kjære Fred!

Jeg har nettopp returnert fra Europa hvor jeg fikk tillatelse fra biskopen min til å bo på L’Arche. Jeg er nå tilbake her i håp om å bosette meg mer permanent og finne en ny livsrytme som er litt mer levelig enn det jeg har hatt tidligere. Jeg leste artikkelen du sendte meg, og kan godt forstå hvor mye det må ha skadet deg. Det må være veldig smertefullt å bli konfrontert med en total misforståelse av oppdraget ditt og dine åndelige intensjoner.

Det er disse små forfølgelsene fra medsøsken i troen som skader mest. Jeg håper ganske enkelt at du ikke blir for overrasket over dem. De kommer og vil fortsette å komme nøyaktig når du gjør noe viktig for Guds rike. Det har alltid slått meg at den virkelige smerten ofte kommer fra menneskene vi forventet virkelig støtte fra. Det var Jesu opplevelse og opplevelsen fra alle de store visjonærene i kirken, og det fortsetter å være opplevelsen for mange som har forpliktet seg til Jesus.

Jeg tror ikke det gir mye mening å krangle med forfatteren av denne artikkelen. Han snakker fra et veldig annet plan og vil ikke være åpen for forklaringene dine. Noe av kritikken må vi bare lide under og se som invitasjoner til å komme djupere inn i Jesu hjerte. Jeg vil ikke sende deg noen av anmeldelsene jeg får om bøkene mine, men noen er ikke veldig forskjellige fra tonen i dette stykke. Så jeg føler absolutt en unik solidaritet med deg.

La oss be for hverandre, at vi forblir trofaste og ikke blir bitre og at vi fortsetter å vende tilbake til sentrum der vi kan finne gleden og freden som ikke er i denne verden. Tusen takk for at du holder kontakten med meg.

Med mye kjærlighet, Henri Nouwen

Brev fra Jean Vanier - 2018, del 3

"Den andre forfatteren, Howard Thurman, er en svart pastor, barnebarnet til en slave. Han snakker om sitt sønderknuste og lidende folk. Hvordan kunne de forstå de hvites religion, som var de som forfulgte dem?

Så jeg tenker på de slavene som ble valset ned igjen og igjen, og disse Galileerne som Jesus snakket med - en verden av lidelse.

I dag er det så mange mennesker som opplever smerte, og som spør seg selv: Hvor er Gud?

Mine bønner går ut dem til disse menneskene som er overveldet av lidelse i den del av verden hvor de befinner seg hvor de er så mange immigranter, flyktninger, mennesker helt fortært av ensomhet, eller som befinner seg i fengsel. For alle disse menneskene tilbyr jeg dette nye stadiet av livet mitt. Det er et ganske komfortabelt liv.

Må Guds rike komme!

Dette kjærlighetens rike hvor hvert menneske oppdager at de er Den elskede. Og kalt til å elske andre.

Ved begynnelsen av dette året, hadde vi gleden av å ha besøk av Nayla Tabbara som har grunnlagt Adyan sammen med fader Fadi Daou. Adyan er et senter i Beirut som hjelper muslimer til å bli kjent med den kristne tro og kristne til å bli kjent med Islam. Hun kom til La Ferme for å holde et foredrag om enhet. Det var en slk vakker konferanse. Hun er sunnimuslim, med et stort ønske om hjelåpe kristne og muslimer til å kjenne hverandre bedre og til å oppdage verdiene de representerer.

Brev fra Jean Vanier - 2018, del 2:

"Jeg har oppdaget at jeg ikke vet hvordan jeg skal be, men jeg har alltid blitt fortalt at det å ønske å be allerede er en bønn og jeg ønsker det veldig mye. Jeg ønsker å kjenne Jesus bedre.

En dag spurte jeg en kontemplativ søster hvordan hun ba. Hun sa: "Jeg venter på Jesus."

Så jeg venter, med lengsel, håp og tålmodighet; jeg ønsker virkelig å kjenne Ham bedre og bli mer forenet med Hans hjerte, som elsker hver person. Å lære å elske slik Gud elsker hvert menneske i vår store menneskelige familie rundt omkring på kloden, hver med sine sår, deres kultur, deres lidelse, deres religion, deres forventninger, deres håp, deres utslitthet. 

I mellomtiden leser jeg to bøker. 'Jesus: An Historical Approximation' skrevet av José Antonio Pagola og 'Jesus and the Disinherited' av Howard Thurman. 

Den første er en teolog og historiker med virkelig bredde, som har stor kunnskap om Israel på Jesu tid. Hvordan annonserte Jesus gode nyheter til galileerne når de ble så grusomt forfulgt av romerne, tyrannisert av Herodes, herjet med av lederne for Tempelet, og misbrukt av rike mennesker som tvang dem til å betale enda høyere skatter?

Jesus gikk til disse fattige menneskene og sa til dem:

"Guds kongerike er med dere!"

Han forvandlet dem ved å åpenbare for dem at de var elsket av Gud og at lykke kommer når vi elsker hver person med ømhet og medfølelse.

(fortsettes)

Brev fra Jean Vanier - 2018, del 1:

Det er kommet et nytt brev fra Jean Vanier (bildet). Jeg har tilbrakt denne søndagens morgen med å lese det. Det er alltid så oppbyggelig. Jeg har oversatt deler av det. Årsaken til det er at brevet inneholder en del informasjon som er ganske intern, og som man må ha innsikt i gjennom år for å forstå. Så jeg lar det ligge. Brevet er som vanlig ganske langt, så jeg legger det ut i små biter slik at leserne mine kan grunne på innholdet og ikke sluke alt i et jafs:

"Siden 10. november har jeg vært tilbake i det lille huset mitt som ligger ved siden av La Ferme, like ved kapellet i L'Arche kommuniteten i Trosly. Jeg innrømmer at jeg er lykkelig. Livet mitt er stille, og fysisk har jeg det bra, selv om jeg er veldig sliten. Hjertet mitt er fremdeles svakt, så jeg venter på at det skal bli sterkere (Jean Vanier er 89 år) ...

Jeg tilbringer morgenene mine i første etasje med å hvile, be og lese. Jeg har mye glede av å betrakte fuglene utenfor vinduet mitt. Ei svær kråke tar ofte stilling på toppen av et tre ikke så langt unna huset. Den våker over landskapet - den er lik en gjengleder ...

Jeg har måttet avlyse alle retreatene og konferansene jeg skulle holde her i La Ferme...

I oktober, mens jeg fremdeles var på sykehuset, følte jeg at noe nytt var i ferd med å ta form i livet mitt. Jeg skulle bruke mer tid på å be, på stillhet og noen få møter. Jeg tenkte at dette ville være en fin måte å avslutte et aktivt liv på med L'Arche og Tro og Lys fellesskapene. Nå har jeg følelsen av at dette ikke er slutten, men begynnelsen på noe helt nytt. Begynnelsen på hva da? Gud alene vet, og Gud er full av overraskelser. Så jeg venter på noe nytt!

Hver dag er en ny dag som kan brukes til å lære Gud å kjenne bedre, til å elske Jesus mer, til å arbeide for Guds rike og for fred i vår fattige verden ...

(fortsettes)

Watchman Nee's siste brev

'I min sykdom forblir mitt hjerte fylt av glede'.

Den sterke bekjennelsen finnes i det aller siste brevet Watchman Nee skrev, før han døde.

Brevet er datert 22.april 1972 og adressert til hans svigerinne. 68 år gammel dør Watchman Nee, 1.juni 1972. Han var 48 år gammel da han ble arrestert i april 1952.

Her følger brevet i min oversettelse:

'Eldre søster Ping-tseng:

Brevet ditt datert 7. april 1972 er mottatt. Jeg forstår at du ikke har mottatt mitt brev hvor jeg forteller deg at jeg har mottatt alle de tingene du har sendt meg hver gang. Jeg mottok de tingene du nevner i sitt brev, og jeg er veldig takknemlig for det.

Du kjenner min fysiske helsetilstand. Jeg lider av en organisk, kronisk sykdom. Når den er aktiv, så er den svært smertefull, men selv når den er hvilende, er smertene der likevel. Forskjellen består i om den er aktiv eller hvilende, ikke om jeg har den eller ikke.

Sommeren er nå underveis. Ved at jeg eksponeres mer for sollyset, kan det være at huden min endrer farge, men sykdommen forblir den samme. Likevel, jeg beholder min glede. Vær så snill ikke å bekymre seg for meg. Jeg håper du vil ta bedre vare på deg selv og må ditt hjerte bli fylt med glede'.

Shu-Tsu
(Barndomsnavnet til Watchman Nee)

Sjeldne brev fra Watchman Nee, del 5

Her er nok et brev fra Watchman Nee bildet), det nest siste i denne serien. Dette er kortere enn de som jeg hittil har oversatt, men innholdet er desto mer dramatisk. Det forteller om den kommende stormen for Kina, med grusom forfølgelse av de kristne.

Det er skrevet 23. mars 1933:

'Nå er i sannhet fristelsens time. Alt er forvirrende, kaldt og grusomt. Det er virkelig hardt for en kristen å bli stående i en tid som denne. Men er det ikke slik at vi ikke visste dette på forhånd? Så hva kan vi da si?

Selv om vi drar oss selv etter veien, og ser oss omkring i undring, hvordan kan vi legge ned våre våpen hvis vi ikke hadde blitt bortrykket? Å, Herre, hva tenker Du er best?

Dette er den første utgaven av det nye årets publikasjoner. Vi kan ikke si at vi har større forventninger, større mot eller større interesse enn det vi oppnådde med publikasjonene av disse utgavene enn det vi hadde i fjor. Faktisk er det motsatt; vi frykter større vanskeligheter.

Dette til tross - vi må jage videre.

Vi setter pris på bønnepartnere.

Watchman Nee'.

Sjeldne brev fra Watchman Nee, del 4

Her fortsetter serien med oversettelser av Watchman Nee's brev. Forrige artikkel ble publisert lørdag 1.mars:

I forbindelse med mine medarbeidere i Shanghai, vil jeg gjerne få si noen ord vedrørende målet for vårt arbeid. Vi kjenner virkelig på behovet menighetene i Kina har i dag for å kjenne hva som er sant åndelig arbeid, og hvilken vei det er Guds barn må vandre for Hans ansikt. Vårt ønske er kontakte alle disse som over alt er hungrige etter Herren og hjelpe dem. Hva 'The Present Testimony Magazine' angår så er de kanskje som synes at det er for djupsindig og for fokusert. Men denne avisen er laget for å bringe leseren det andre aviser som blir sterkt brukt av Herren, ikke bringer. Dette blir bekreftet av de mange leserbrevene vi mottar. Som en konsekvens av dette, er vi blitt forsikret om at vi ikke tok feil når vi fikk kallet fra Herren. Ved Herrens nåde, vil dette året og årene som kommer (hvis Han vil), denne publikasjonen fortsette å handle om det djupere livet Gud har å gi.

Evangeliseringstraktatene som vi har utgitt er virkelig blitt velsignet av Gud. I de siste to eller tre årene har vi sent ut mer enn fire millioner av dem. Dette året alene har vi allerede trykket en og en halv million. Dette til tross - vi har aldri manglet penger til å finansiere trykkingen. Selv om vi aldri har bedt om en pengegave eller mottatt noen som helst støtte, ha Gud lagt dette ned i hjertene til noen om å dekke dette behovet. Fra ulike hold har folk sendt penger til oss, og satt oss i stand til å fullføre det Gud har befalt oss å gjøre. Vi takker dere fra djupet av våre hjerter.

Når det gjelder artikkelen 'Selverkjennelse og Guds lys' i denne utgaven, så handler den om en uunnværlig kunnskap Guds barn skulle vandre i på Hans veier. Må Herren bruke den til å sette de bundne fri. Må leserne be mye over den artikkelen.

Venner - det er ikke mye tid som gjenstår! Herren står ved døren (Se Matt 24,33). Må vi bruke denne siste anledningen til å gi oss selv til Guds vilje og tillate Ham å lede oss til det stedet Han velger. Må vi være trofaste så vi ikke angrer oss når vi skuer tilbake fra evigheten. Han elsket oss og gav seg selv for oss. Han er derfor verdig til å ha hele oss. Må våre øyne være rettet mot Herren.

Fred være med deg.

En Kristi slave og tjener
Watchman Nee

Sjeldne brev fra Watchman Nee, del 3

Her følger et nytt brev fra Watchman Nee, som jeg har oversatt til norsk. Det er skrevet 28.februar 1931:

Et brev til mine elskede lesere:

Jeg har ikke kontaktet dere på flere måneder. Jeg takker Gud for at Han har gitt meg å hvile i Ham og for å gjenoppta de forpliktelsene som påhviler mitt arbeid. Gud har virkelig brukt den sykdommen jeg har lidd av de siste to til tre årene, til å teste hjertet til mange hellige. Min svakhet har blitt muligheten for mange til å vise Herren kjærlighet. Nå jeg tenker på deres kjærlige omsorg, hvor takknemlig blir jeg ikke da! Jeg hører at mange av mine brødre og søstre, spredt rundt på mange ulike steder, som ikke har kjent meg i kjødet, likevel utøser de sine tårer for Gud på grunn av min helsetilstand, på grunn av den relasjonen vi har i Kristus. Dette får meg til å føle hvor mye dere har gitt meg, og hvor lite jeg har tjent dere. Det får meg til å bevege meg til å si at om jeg hadde hatt mer liv, styrke og tid, ville jeg mer enn gjerne brukt det alt sammen for de hellige.

Kroppen min smerter på grunn av alt det den har gjennomgått gjennom mange år. Mye av styrken min gikk til å fullføre arbeidet med å skrive The Spiritual Man. Men takket være Gud gjenvinner jeg nå gradvis min styrke. Jeg er i stand til å skrive noen få brev, forberede noen få artikler, lede noen få bibelstudier og delta på noen få møter. Selv om jeg forventer å gjøre mer, til tross for de mange tingene jeg ikke kan gjøre, må jeg takke Herren for hva jeg likevel makter. I følge mange som har rede på helse, så har jeg vunnet over døden flere ganger. Takk Gud - jeg er fremdeles i live. Jeg håper under min pilegrimsvandring at jeg skal være i stand til trofast å tjene Ham og dere.

(fortsettes)

Sjeldne brev fra Watchman Nee, del 2

Her følger andre og siste del av det brevet som Watchman Nee (bildet) skrev 17.juni 1930. I morgen publiseres et nytt brev i denne serien:

'For nærværende har jeg den djupe overbevisning, at Guds barn mangler en levende erfaring av Kristus. Som en konsekvens av dette, er de ikke villige til å bruke tid og penger på syndere. Vår Herre Jesu Kristi komme er nært forestående, og vitnesbyrdet om Guds Sønn må bli spredt uten hindring. Elskede, erkjenn at vi er som ubetydelige insekter, og enda er det slik at Skapelsens Gud kaller oss til å være delaktige i Hans Sønns avvisning. Hvor forunderlig er ikke dette! Hvor sjelden og hvor kort er ikke denne muligheten! I dag kan være din siste dag; hvem vet? Hvem kan si at Herren vil ikke komme i dag og motta Hans barn der hjemme? For denne årsak, må vi, som aldri før, se etter de tapte får for Herrens skyld. Gud har bare en Sønn, som er en Forkynner. Burde ikke vi da også forkynne?

Til deg som har jordisk rikdom, formaner jeg deg til å gi generøst til Herren. Det som gir meg sorg er å se at mange rike mennesker bare gir noen få kroner og noen få mynter i stedet for hundrevis og tusenvis av kroner, mens fattige mennesker gir mye mer. Mens deres gull og sølv ruster, lider Guds arbeid. Guds arbeid opplever mangler, dens lommebøker er vrengt, de akkumulerer deres rikdom for evigheten hvor det ikke skal være noen mangler. Vi bør vite v vil bli dømt for både måten vi bruker pengene våre på, og måten vi ikke bruker dem, en dag.

Selvfølgelig, jeg forsøker ikke å overtale deg til å bidra til noe som ikke bærer frukt, for mange arbeidere er ikke lenger Guds arbeidere, og mye arbeid er ikke Guds arbeid. Det jeg sier er at vi må ta vare på de som virkelig går ut i Herrens navn, som stoler på Herren for sin tjeneste og ikke tar imot noe fra hedningene. Så langt jeg kjenner til er det i det minste flere dusin mennesker i den kategorien, og deres behov er virkelig store. Uansett, rike troende neglisjerer å støtte dem.

I det neste nr av vår publikasjon vil komme rett etter denne. Må Herren velsigne denne avisen. Brødre, jeg er i stort behov av deres forbønn. Vær snill å be i tro for meg.

Fred være med deg.

En Kristi slave
Watchman Nee

(fortsettes)

Sjeldne brev fra Watchman Nee, del 1

For bloggens lesere kan jeg nå tilby noe ganske unikt, nemlig en norsk oversettelse av svært sjeldne brev fra Watchman Nee (bildet). Som kjent for mange av dere var Watchman Nee en av de mest betydningsfulle menighetsledere i Kina, og hans bøker betyr fremdeles svært mye for mange verden over. Ikke minst hans bok: 'Det normale kristenliv'.

Oversettelsen, som er gjort av meg, har copyright, så om du vil bruke den i noen sammenheng, vennligst ta kontakt med meg først.

Det første brevet er fra 17.juni 1930. Her gjengis første del av dette brevet. Det er for langt til å kunne gjengis i helhet:

Mine kjære brødre og søstre!

Mitt hjerte fryder seg over muligheten for å sende ut ennå en utgave av The Present Testimony. I tror bestemt at vitnesbyrdet om Herren Jesu død og oppstandelse er særdeles viktig i dag. Vårt håp er at Guds barn mer og mer vil sette pris på hva Kristi død og oppstandelse har gjort for oss, slik at vi kan seire fullstendig over synd, verden og Satan, og på den måten vitne om at vår Herre er i live, og at Han sannelig er oppstanden. Det er ikke noe vitnesbyrd i et nederlagsliv, uansett hvor mye en har absorbert i ens sinn. Det er av denne årsak - ja, for Guds herlighets skyld at vi sender ut dette nummeret.

Uansett, vår holdning at ikke den at vi står på en luftig plattform og preker til andre folk. Nei, nei, vi forkynner også til oss selv, ja til oss selv først.  Det er for gjensidig formaning at vi skriver disse sidene. Vi våger ikke å si at vi har det alt sammen og at vi er perfekte; i stedet ønsker vi å strekke oss og jage mot målet Gud har for sine utallige barn.

Uavhengig av det vi personlig har oppnådd, tror vi at det som er skrevet på disse sidene er sant. Videre er vi av den overbevisning at disse sannheter er dyrebare for oss. Jeg håper mine lesere vil denne utgaven under bønn, slik at vi kan gripe alt det som står her.

Jeg vil også benytte anledningen dette gir til å si noe om meg selv. Dette brevet skrives mens jeg befinner meg på fjellet Kuling i Kiangsi provinsen. På grunn av den omsorgsfulle vennligheten til en utenlandsk misjonær, befinner jeg meg i et kaldt og stille hus. Hun leide ut dette huset til meg for to år siden, og også i år har hun lånt meg det nok en gang. For dette er jeg svært takknemlig. På grunn av mine nerver og fysiske helsetilstand er jeg ikke i stand til er jeg ikke i stand til å oppholde meg nede i lavlandet om sommeren. For å tilbringe tid hvert år til å være stille for Gud, for å lære å be og motta åpenbaring, er dette uvurderlig. Jeg takker Guds barn og mine medarbeidere for deres spesielle omsorg for meg, slik at jeg ikke har noen problemer med å være her. Jeg vet også at i løpet av sommeren vil mange av våre lesere også komme til dette fjellet. Jeg håper de vil besøke meg kun mellom klokka ti til tolv om morgenen, på grunn av at jeg har annet å gjøre i forbindelse med hvilen resten av dagen. Min adresse er Nr 103.

På grunn av mine andre personlige problemer, kan det hende at jeg gjør noen personlige endringer etter råd fra mine venner og på grunn av min egen fysiske helse. Etter mye bønn og vurderinger, synes det nå som om jeg har en ide om hvordan dette kan gjøres. Men jeg vet jo ikke hvordan Gud vil legge alt til rette.

(fortsettes)

----
Den som har oversatt brevet fra kinesisk til engelsk, skriver i en fotnote at Watchman Nee for det meste var liggende i den tiden han var her på dette fjellet, på grunn av hans dårlige helse. Jeg kan legge til at i følge biografien til Angus I. Kinnear hadde Watchman Nee pådratt seg tuberkulose, og var helt utmattet. Se: Angus I Kinnear: Mod strømmen. Watchman Nee's livshistorie. Forlaget Perspektiv 1974, side 82)

SISTE: Brev fra Yousef Nardarkhani til alle sine forbedere!

Misjonsorganisasjonen Present Truth Ministries har mottatt et brev fra den dødsdømte iranske pastoren, Yousef Nardarkhani, som jeg har oversatt. Jeg tror mange av bloggens lesere vil finne dette brevet svært interessant. Det er skrevet 7.mai:

Hilsener fra deres tjener og yngre bror i Kristus, Yousef Nardarkhani. Til: alle dem som er opptatt av og bekymret for min nåværende situasjon.


Først av alt vil jeg informere alle mine elskede brødre og søstre om at jeg er ved svært god helse, både hva kropp og ånd angår. Og jeg forsøker å ha en litt annen tilnærming enn de andre disse dagene, og anser den som en eksamen og troens prøve. Og under disse harde dagene i den forstand at de prøver min lojalitet og oppriktighet overfor Gud, så prøver jeg så best jeg kan å stå for det jeg har lært med hensyn til Guds bud.


Jeg trenger å minne mine elskede, at om min prøve har vart så lenge, og jeg i mitt kjød skulle ønske at prøven var over, så har jeg overgitt meg selv til Guds vilje.


Jeg er verken en politisk person eller vet noe om kompleksiteten i politikken, men jeg vet at selv om det er mange ting vi har felles ulike kulturer i mellom, er det også forskjeller mellom disse kulturene rundt om i verden som kan resultere i kritikk, og hvor det flest ganger oppleves slik at responsen på denne kritikken vil være hard og som et resultat av det igjen vil våre problemer forlenges.


Fra tid til annen blir jeg informert om nyhetene som spres i media om min nåværende situasjon, for eksempel om støtten fra ulike kirker og berømte politikere som har bedt om at jeg settes fri, eller kampanjer eller menneskerettighetsaktivister som arbeider mot de anklagene som er rettet mot meg. Jeg tror at alle disse aktivitetene kan være til stor hjelp for å få satt meg fri, og at respekt for menneskrettighetene på en god måte kan bringe frem positive resultater.


Jeg vil gjerne få uttrykke at jeg setter pris på alle de som forsøker å nå dette målet. Men på den annen side vil jeg også få uttrykke min uenighet i anklagende aktiviteter som forårsaker stress og vanskeligheter, og som beklageligvis blir gjort for å rettferdiggjøre (unnskylde) forsvar av menneskerettigheter og frihet, for resultatene av dette er så klare og tydelige for meg.


Jeg forsøker å være ydmyk og lydig overfor de som har myndighet, lydighet overfor de Gud har gitt myndighet i mitt land, og ber for dem om at de må lede landet ifølge Guds vilje og være fremgangsrike i dette. Jeg vet at jeg på denne måten har adlydt Guds ord. Jeg forsøker å adlyde sammen med de som ser er i samme situasjon som meg. De har aldri klaget, men latt Guds kraft blitt manifestert i sine liv, og selv om vi enkelte ganger leser om at de har brukt sin rettighet til å forsvare seg selv, for de har denne retten, så er heller ikke jeg et unntak og har brukt alle muligheter jeg har og avventer nå det endelige resulatet.


Så jeg ber mine elskede om å be for meg slik det hellige ord sier. Når alt kommer til alt ber jeg om at jeg snarest mulig må bli satt fri, slik mitt lands øvrighet i følge deres egne lover er forpliktet til og som de står ansvarlige overfor.


Må Guds nåde og barmhjertighet over deg nå og for alltid. Amen.


Yousef Nardarkhani

Et brev og Åndens gaver

Det finnes fremdeles mennesker som sender gode, gammeldagse brev i posten! Heldigvis! Her om dagen dumpet det et brev ned i postkassa. Ikke var det noen regning heller, men en som hadde skrevet et dikt og noen personlige linjer til meg. Det har hendt før også. Jeg setter veldig stor pris på dette, og også denne gangen var det ord rett inn i min livssituasjon. Som om vedkommende hadde "lest" meg.

Jeg kjenner på dyp takknemlighet, både til henne som skrev, men også til Den Hellige Ånd, som minnet henne og som gav henne sine gaver. Ikke bare den lyriske evnen, men også gav henne del i "visdoms tale og kunnskapstale ved Ånden" (se 1.Kor 12,8). Gjennom denne gaven kunne vedkommende skrive som hun gjorde ord rett inn i mitt liv.

Tenk om vi alle ville våge å bruke litt mer de gaver som Herren har betrodd oss. Legge litt av beskjedenheten bak oss, og være litt djerve på Herrens vegne. Sende et brev med en oppmuntring til noen som trenger det i dag. En blomst. Bake en kake. Banke på en dør.

Takk til Eva som gjorde det! Hun velsignet meg, og fikk meg til å feste blikket på Jesus.

Kassettnostalgi og epost-trøbbel

Min kone og jeg rydder i gammelt rot. Det er mye man har tatt vare på gjennom 26 års ekteskap. Blant de tingene vi har kastet er en hel haug med gamle kassetter. Men blant alle disse hundrevis av kassetter fant vi tre vi har tatt vare på: Den ene er fra 1972 og den andre fra 1975 og er bibeltimer jeg har holdt. Den første er fra en skolelagsleir høsten 1972. Jeg ble kristen den våren. På høsten holder jeg den første bibeltimen og tema er bønn. Undervisningen bærer preg av at jeg har lest "Fra bønnens verden" av Ole Hallesby. Den andre talen, seks år senere har tittelen: "Omvendelse". Det er interessant, for disse to temaene har fulgt meg i alle år senere. Det har vært noe av grunntonen i mitt liv, og nå når jeg straks fyller 50 år så er det spennende å se hvordan ting knyttes sammen. Gud arbeider fortsatt med meg rundt disse temaene, og jeg preker stadig om dem, med ulike innfallsvinkler. En sa her om dagen at jeg kanskje burde ha fått spilt disse to kassettene over på en cd, og utgitt dem som "Vintage tapes". Kanskje jeg gjør det en gang. Den siste kassetten er av Ingolf Kolshus, en av pionerene innen pinsebevegelsen og en av Norges beste bibel-lærere. Han taler om Livets Ånd. Jeg har lett etter den kassetten lenge, så en dag i nær framtid skal jeg sette meg ned for å lytte til den.


Telenor, som er min nettleverandør, har for tiden store problemer med epostforsendelsene. På grunn av at deres server har vært utsatt for store mengder spam går ting usedvanlig treigt. Epost som jeg vet er sendt til meg for tre-fire dager siden er ikke kommet fram, og jeg får ikke sendt epost fra min maskin. Så de som forsøker å nå meg må enten gjøre det på telefon, legge igjen en kommentar på bloggen eller gå tilbake til det som min tid var kjent for: brev!