Bitterhet

 Hvordan gjenkjenner og håndterer vi bitterhet? Denne morgenen leser jeg 2. Mosebok 15 som inkluderer Guds folk på en reise gjennom Rødehavet, som er et øyeblikk med stor seier, veldig raskt fulgt innen tre dager etter at de nådde et sted med bitterhet. Det er ikke lang vei mellom feiring og kritikk.

Ledere, som Moses, leder så godt de kan, og det kan innebære å ta folk gjennom en villmarksopplevelse. Til tross for høydene i Rødehavets mirakel, vender folket raskt tilbake til å knurre på grunn av mangel på vann.

«Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet fordi det var bittert. Det er derfor stedet heter Marah.» 2. Mosebok 15:23

Ordet Marah betyr bitter. Vannet reflekterte folks holdning. De fleste ledere befinner seg i denne berg-og-dal-banen, det ene øyeblikket er det feiring med tamburiner og dans (2. Mosebok 16:20) og det neste er det knurring, og kritikk vanligvis etterfulgt av trusler. Alle disse følelsesmessige høydepunktene og nedturene er omstendelige og umiddelbare. Moses må fokusere på å følge Åndens ledelse og holde blikket på deres endelige destinasjon. Likevel kan du fornemme frustrasjonen og usikkerheten hans.

Hva gjør Moses? Gud ber ham ved åpenbaring om å kaste en kjepp i vannet! Hva kan du gjøre hvis du var i denne situasjonen? Jeg mener "kaste en pinne i vannet?" Du vil sikkert ha noe mer teatralsk, tross alt har du nettopp delt Rødehavet. Kunne ikke Moses ha brukt sin maktstav til å røre i vannet? Nei, en pinne.

«Da ropte Moses til Herren, og Herren viste ham et stykke tre. Han kastet det i vannet, og vannet ble egnet til å drikke.» 2. Mosebok 16:25

I andre oversettelser står det, "vannet ble gjort søtt." Resten av verset sier at på dette tidspunktet satte Gud «en regel, og der prøvde han dem». Ordet test brukt her er interessant, det er det hebraiske ordet nāsâ som betyr å bevise ved lukt. Bitterhet har en distinkt lukt, og det samme gjør sødme. Vi kan ganske enkelt skjelne forskjellen, og Gud setter på plass en regel, en livsstil for å hjelpe dem.

Jeg har lurt på gjennom årene "hvorfor en pinne?" Noen oversettelser bruker ordet tre. Var dette en forvarsel om korset, treet som Kristus hang på, fjernet vår bitterhet og erstattet den med frelsens sødme. Kanskje jeg overstrekker meg, men Bibelen er full av slike skjulte referanser. Plasserer vi korset midt i bitterheten vår og ser på hvordan Gud forvandler vannet?

Herre, åpne øynene våre for å se!

- Scott Brennan, Lindisfarne. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Hvordan møte en som vil krangle med deg

 "Gjør godt mot den som vil krangle med deg, så vinner du krangelen. En enkelt handling av medfølelse vil trenge gjennom en dum manns sinn og mykne en bitter mann raskere enn timevis med samtale."

- Hl.Johannes Klimakos

Bitterhetens eller nådens vei

 "Hvordan håndterer vi våre skuffelser? Dette er kanskje en av livets viktigste nøkler: hvordan håndterer jeg det som gikk galt i mitt liv? Hvordan jeg håndterer det handler veldig mye om hvordan resten resten av livet mitt ser ut,

'Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet.' (Hebr 12,15)

Her tales det om bitterhet og nåde.

Gang på gang i livet stilles vi overfor et veikryss: enten går jeg nådens vei eller bitterhetens vei!

Nådens vei sier: jeg har det bedre enn jeg fortjener. Bitterhetens vei sier: jeg har det dårligere enn  jeg fortjener!

Nåden handler veldig mye om det jeg har fått. Det er det jeg har fått som definerer mitt liv.

Bitterheten handler veldig mye om det jeg savner. Det er det jeg savner som definerer det bitre menneskets liv. Nåden leder til legedom, kreativitet og fellesskap. Bitterheten er steril, passiv og leder til isolering og ensomhet."

- Magnus Malm/Notater fra en bibeltime, Korsvei 2017

Hva gjør vi når andre kristne sårer oss?

Hva gjør vi når andre kristne sårer oss?

Dette brevet fra Henri Nouwen har mye å lære oss. Det er skrevet til en for meg ukjent mann, som her ar avbildet sammen med Nouwen. Fred Rogers (til høyre), og omhandler en kritisk artikkel om Fred Rogers som hadde gjort  Nouwen nedstemt og mismodig. Brevet fra Nouwen har mye å si om hva det vil si å være en medvandrer, så jeg har valgt å oversette det til norsk:

Kjære Fred!

Jeg har nettopp returnert fra Europa hvor jeg fikk tillatelse fra biskopen min til å bo på L’Arche. Jeg er nå tilbake her i håp om å bosette meg mer permanent og finne en ny livsrytme som er litt mer levelig enn det jeg har hatt tidligere. Jeg leste artikkelen du sendte meg, og kan godt forstå hvor mye det må ha skadet deg. Det må være veldig smertefullt å bli konfrontert med en total misforståelse av oppdraget ditt og dine åndelige intensjoner.

Det er disse små forfølgelsene fra medsøsken i troen som skader mest. Jeg håper ganske enkelt at du ikke blir for overrasket over dem. De kommer og vil fortsette å komme nøyaktig når du gjør noe viktig for Guds rike. Det har alltid slått meg at den virkelige smerten ofte kommer fra menneskene vi forventet virkelig støtte fra. Det var Jesu opplevelse og opplevelsen fra alle de store visjonærene i kirken, og det fortsetter å være opplevelsen for mange som har forpliktet seg til Jesus.

Jeg tror ikke det gir mye mening å krangle med forfatteren av denne artikkelen. Han snakker fra et veldig annet plan og vil ikke være åpen for forklaringene dine. Noe av kritikken må vi bare lide under og se som invitasjoner til å komme djupere inn i Jesu hjerte. Jeg vil ikke sende deg noen av anmeldelsene jeg får om bøkene mine, men noen er ikke veldig forskjellige fra tonen i dette stykke. Så jeg føler absolutt en unik solidaritet med deg.

La oss be for hverandre, at vi forblir trofaste og ikke blir bitre og at vi fortsetter å vende tilbake til sentrum der vi kan finne gleden og freden som ikke er i denne verden. Tusen takk for at du holder kontakten med meg.

Med mye kjærlighet, Henri Nouwen

En profetisk advarsel mot bitre profeter

Det finnes bitre profeter, og en av årsakene er at kirken har avvist dem. Men uansett hva som er årsaken til at vi nå ser mer bitterhet som forurenser det profetiske, er det hver enkelt persons ansvar å holde sitt hjerte rent.

Den Hellige Ånd kommer med en alvorlig advarsel som handler om disse bitre profetene. Herren har lagt disse ordene på mitt hjerte:

"Se opp for bitre profeter som forløser bitre forbannelser som kommer fra deres bitre hjerter. Be for dem, fordi avslutningen av deres liv vil bli bitter, om de ikke vender om. De er i ferd med å bringe mye ødelggelse i Min kropp på grunn av manipulerende manøvre som forfører, bedrar og avsporer. Ikke bli enig med dem i deres bitterhet, om ikke du selv vil bli forført. Gud lar seg ikke spotte, det et menneske sår vil det også høste. Velsign og forbann ikke."

Nag, bitterhet og utilgivelse slekter på hverandre - og Bibelen har mye å si om denne trioen av plageånder. Først, la oss skille mellom disse tre følelsene, som åpner døren til disse ånder som slakter for fote og ødelgger din vandring med Gud.

Nag er en følelse av indignert utilfredshet eller pågående uvilje mot noe som man anser som galt, fornærmende eller skadelig. Dette naget bygger seg opp over tid hvis vi ikke er raske med å tilgi. En gang viste Herren meg at jeg bar nag til tre personer, og jeg var ikke en gang klar over det. Du kan også bære nag mot steder, og ting. Bitterhet assosieres med det å bli sint eller ulykkelig fordi noen har vært urettferdig mot meg og dette gir meg vonde minner eller erfaringer på en sterk og ubehagelig måte.

Å tilgi handler om å slippe tak i følelsen av sinne mot noen som har gjort noe galt, slutte med å skylde på dem; slutte med å be dem gjøre opp for seg. Vi kan gjerne si at det å bære nag åpner opp døra til bitterhet, og bare tilgivelse kan lukke den døra. Bibelen befaler oss å tilgi og advarer oss mot konsekvensene om vi ikke gjør det. Vi vil bli overgitt til tortur (Matt 18,2-35). Det å ikke tilgi gir fienden retten til å torturere, plage og skape vansker i ditt liv - og tro meg, djevelen vil utnytte dette.

Forfatteren av Hebreerbrevet advarer: 'Streb etter fred med alle, og etter hellliggjørelse. for uten den skal ingen se Herren. Se til at ingen går bort fra Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet." (Hebr 12,14-15).

Det greske ordet for 'bitterhet' betyr 'ekstrem ondskap; en bitter rot, som produserer bitter frukt og bittert hat, i følge KJV New Testament Green Lexicon. Bitterhet er ekstrem ondskap i Herrens øyne og sammenlignes med hat. Derfor er det ikke merkelig i det hele tatt at bitterhet åpner opp for demonisk undertrykkelse. Det bitre hjertet er et formørket hjerte. 1.Joh 2,11 forteller oss: "Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans."

Bitterhet står derfor i forbindelse med åndelig blindhet og forførelse. Det er årsaken til at Paulus advarer forsamlingen i Efesos: "Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi herandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus." (Ef 4,31-32)

Fienden vil gjøre sitt for å få deg bitter, fore ditt sinn med krenkelser igjen og igjen helt til du tar agnet. Med det samme du har svelget bestikkelsen, har djevelen grep om deg og vil dra i ditt sinn, vilje og følelser. Bitterheten vil knuse ditt hjerte, mobbe sjelen din og slå på hatets tromme i dine åndelige ører helt til ditt sinn blir forurenset.

Ta deg i vare for bitre profeter som vil gjøre din ånd uren. Hold deg nær til Gud og skygg unna bitterhetens røst. Be for de bitre profetene. Gud elsker dem.

- Jennifer LeClaire.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Herre, la meg ikke bli en gammel sur gubbe

Herre, det er noe som uroer meg: La meg ikke bli en gammel mann som vet alt, og kan alt. La meg bli en gammel mann som fortsatt har mye å lære. Som er nysgjerrig på livet.

Herre, la meg bli en gammel mann,  som fortsatt bærer barnet med seg og kan leke, som er like leken som Deg.

Herre, jeg har gjort dumme ting, og kommer sikkert til å gjøre dumme ting, som jeg har sagt dumme ting og kommer til å si dumme ting. Kyrie eleison! Ikke hør på meg alltid, Herre, jeg forstår ikke alltid mitt eget beste.

Herre, det er bare Du som kjenner hjerter.
La meg ikke tro at jeg kjenner folks motiver.
La meg tro det beste om andre.

Herre, la meg ikke tro at alt var så mye bedre før.

La meg ikke tro at mitt teologiske syn er det eneste rette,
og at alle andre tar feil, men la meg elske
min nestes kirkesamfunn som mitt eget,
og se en bror og en søster i en annen troende.
Det er bare Du som vet om jeg er på himmelveien.
La meg ikke bli en person som ser vranglærere over alt,
fordi jeg ikke forstår eller de ikke tilhører
min gren på vintreet.

Hold meg ydmyk, Herre, hold meg ydmyk.

Herre, la meg bli en gammel mann,
for det å leve er så stort. Et rent mirakel.

Har vi for høye og for urealistiske forventninger?

Mange forteller om skuffelser i møte med kirker og menigheter. De hadde forventet så mye mer, særlig fordi folk kaller seg kristne.

Men kanskje er forventningene for høye og for urealistiske? For sannheten er at vi har med mennesker å gjøre - og mennesker er ikke ufeilbare.

Jeg har gjort mange feil. Noen skyldes at jeg er en synder. Andre skyldes at jeg har vært umoden, hatt for lite kunnskap og kjennskap, vært for sikker i min sak. Med årene har jeg kanskje blitt mer moden - forhåpentligvis. Men jeg gjør fortsatt feil.

Noen bærer på bitterhet mot noe som har skjedd i en menighet for mange, mange år siden. De er skuffet. Og klarer ikke å komme seg videre. Klarer bare å se en side av en konflikt.

Kanskje det er på tide å tilgi? Bli fri fra skuffelsene og bitterheten. Tenke på at det handler om mennesker som har gjort feil, som har sagt sårende ting - mennesker. Har aldri du skuffet noen? Såret noen? Trukket feil slutninger? Er du uten feil?

Jesus lærte oss å be:

'og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere...' (Matt 6,12)

Den livsfarlige bitterheten

For mange år siden hørte jeg min gode venn, Eivind Frøen, tale over ordene i Hebr 12,15: "La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet."

Selv om det er mange år siden jeg hørte Eivind snakke om hva bitterhet kan gjøre med livene våre, har hans budskap levd med meg i alle disse årene.

Ved siden av stolthet er nemlig bitterhet det åndelige livets verste fiende. Bitterheten kveler alt åndelig liv, Og den har den egenskapen at den er smittsom. Et menneske som styres av bitterhet, kan dra andre mennesker inn i sin bitterhet, og forpeste og ta kvelertak også på deres liv. Det er ikke for ingenting at Hebreerbrevets forfatter innleder sine ord med:

"Se til at ingen går bort fra Guds nåde...." Så kommer ordene om bitterheten.

Bitterheten vil til slutt føre til at vi vender oss bort fra Gud, og i mellomtiden kan vi ha dratt mange med oss i fallet.

Bitterhet starter gjerne med at den onde sår et lite frø. Det kan være en en skuffelse, en urett som begås mot oss, og så gir vi den næring, og vi ender opp som hevngjerrige mennesker. Vi skal ta igjen!

En kristen derimot, kalles til å lide urett!

I menigheten i Korint hadde bitterhet fått slå rot, og de anla til og med rettssaker mot hverandre. Da er det at apostelen Paulus viser dem Lammets vei:

"Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor heller ikke lide tap." (1.Kor 6,7)

Guds Lam led stille og tok ikke hevn.

Gir vi rom for bitterheten blir frøet til en rot, som vokser og vokser og vokser.

Apostelen Peter skriver:

"Men om dere holder ut lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. DET VAR JO DETTE DERE BLE KALT TIL. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, FOR AT DERE SKULLE FØLGE I HANS SPOR. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,20-23)

Har du gitt etter for bitterheten, er det bare en vei å gå: Omvendelsens.