Dette brevet fra Henri Nouwen har mye å lære oss. Det er skrevet til en for meg ukjent mann, som her ar avbildet sammen med Nouwen. Fred Rogers (til høyre), og omhandler en kritisk artikkel om Fred Rogers som hadde gjort Nouwen nedstemt og mismodig. Brevet fra Nouwen har mye å si om hva det vil si å være en medvandrer, så jeg har valgt å oversette det til norsk:
Kjære Fred!
Jeg har nettopp returnert fra Europa hvor jeg fikk tillatelse fra biskopen min til å bo på L’Arche. Jeg er nå tilbake her i håp om å bosette meg mer permanent og finne en ny livsrytme som er litt mer levelig enn det jeg har hatt tidligere. Jeg leste artikkelen du sendte meg, og kan godt forstå hvor mye det må ha skadet deg. Det må være veldig smertefullt å bli konfrontert med en total misforståelse av oppdraget ditt og dine åndelige intensjoner.
Det er disse små forfølgelsene fra medsøsken i troen som skader mest. Jeg håper ganske enkelt at du ikke blir for overrasket over dem. De kommer og vil fortsette å komme nøyaktig når du gjør noe viktig for Guds rike. Det har alltid slått meg at den virkelige smerten ofte kommer fra menneskene vi forventet virkelig støtte fra. Det var Jesu opplevelse og opplevelsen fra alle de store visjonærene i kirken, og det fortsetter å være opplevelsen for mange som har forpliktet seg til Jesus.
Jeg tror ikke det gir mye mening å krangle med forfatteren av denne artikkelen. Han snakker fra et veldig annet plan og vil ikke være åpen for forklaringene dine. Noe av kritikken må vi bare lide under og se som invitasjoner til å komme djupere inn i Jesu hjerte. Jeg vil ikke sende deg noen av anmeldelsene jeg får om bøkene mine, men noen er ikke veldig forskjellige fra tonen i dette stykke. Så jeg føler absolutt en unik solidaritet med deg.
La oss be for hverandre, at vi forblir trofaste og ikke blir bitre og at vi fortsetter å vende tilbake til sentrum der vi kan finne gleden og freden som ikke er i denne verden. Tusen takk for at du holder kontakten med meg.
Med mye kjærlighet, Henri Nouwen
