Den livsfarlige bitterheten

For mange år siden hørte jeg min gode venn, Eivind Frøen, tale over ordene i Hebr 12,15: "La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet."

Selv om det er mange år siden jeg hørte Eivind snakke om hva bitterhet kan gjøre med livene våre, har hans budskap levd med meg i alle disse årene.

Ved siden av stolthet er nemlig bitterhet det åndelige livets verste fiende. Bitterheten kveler alt åndelig liv, Og den har den egenskapen at den er smittsom. Et menneske som styres av bitterhet, kan dra andre mennesker inn i sin bitterhet, og forpeste og ta kvelertak også på deres liv. Det er ikke for ingenting at Hebreerbrevets forfatter innleder sine ord med:

"Se til at ingen går bort fra Guds nåde...." Så kommer ordene om bitterheten.

Bitterheten vil til slutt føre til at vi vender oss bort fra Gud, og i mellomtiden kan vi ha dratt mange med oss i fallet.

Bitterhet starter gjerne med at den onde sår et lite frø. Det kan være en en skuffelse, en urett som begås mot oss, og så gir vi den næring, og vi ender opp som hevngjerrige mennesker. Vi skal ta igjen!

En kristen derimot, kalles til å lide urett!

I menigheten i Korint hadde bitterhet fått slå rot, og de anla til og med rettssaker mot hverandre. Da er det at apostelen Paulus viser dem Lammets vei:

"Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor heller ikke lide tap." (1.Kor 6,7)

Guds Lam led stille og tok ikke hevn.

Gir vi rom for bitterheten blir frøet til en rot, som vokser og vokser og vokser.

Apostelen Peter skriver:

"Men om dere holder ut lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. DET VAR JO DETTE DERE BLE KALT TIL. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, FOR AT DERE SKULLE FØLGE I HANS SPOR. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,20-23)

Har du gitt etter for bitterheten, er det bare en vei å gå: Omvendelsens.

Eivind Frøen - en plogspiss i Guds rike

Jeg ble så glad når jeg så dette bildet. Det viser min gode venn, Eivind Frøen, som underviser på Mindanao på Filippinene. Det har han gjort i tre hele dager.

Vennskapet med Eivind strekker seg tilbake til 1970-tallet. Jeg setter så stor pris på denne krigeren i Guds rike. Uredd, tydelig, en som er villig til å betale prisen for å forkynne evangeliet, og som gjør det! Eivind Frøen tok tidlig et viktig standpunkt: Han bøyde seg for Guds ords autoritet. Hos ham er det ingen kompromisser hva angår Bibelen som autoritative ord for liv og lære. Eivind følger ikke tidsånden, snur ikke kappen etter vinden, men forkynner tydelig at mennesker må omvende seg fra sin synd, og leve for Gud i hellighet.

Dynamisk, en plogspiss, vital og levende og med mye god humor. Det er Eivind. Hvor mange som gjennom hans tjeneste er blitt vunnet for Guds rike, og som er disippelgjort gjennom ham, vet alene Gud.

Han er en ambassadør for Guds rike, med kontakter blant kirker som står i kontinuerlig vekkelse i Kina og i Asia forøvrig, som få andre. Anerkjent, med stor integritet. Elsket. Her er intet snobberi, ingen nykker. Her er enkelhet og trofasthet. Det er ingen skandaler rundt Eivind.

Han har fått bygget opp en misjonsorganisasjon som er en av de som virkelig står i frontlinjen av det Gud: Asia Link.

Du kan lese mer om den her: http://www.asialink.no/

Jeg kjenner også på en djup takknemlighet for privilegiet med å kjenne hans kone, Margaret. Et menneske som har fått prøvd hva sykdom innebærer i mange år, men som likevel er bærer av håp, av Kristi sinnelag, av raushet.

I mange år har jeg fått være deres personlige bønnepartnere. Det har vært en stor glede, og en stor velsignelse. Det vil jeg fortsette med livet ut.

Foto: Noralv Askeland.

16.000 muslimer kommer til tro på Jesus hver dag!

Min gode venn, evangelist Eivind Frøen, skriver i siste nr av Rapport fra Asia, om den enorme kirkeveksten som skjer mange steder i verden. Fra artikkelen hans har jeg hentet følgende gladmelding:

Egypt: Enkelte rapporter hevder at ca en million egyptere har tatt imot Jesus i løpet av de siste 10 årene. Det Egyptiske Bibelselskap pleide årlig på 90-tallet å selge ca 3000 kopier av Jesusfilmen. I 2008 solgte de over en halv million kopier og nesten en millom Bibler og Nytestamenter på lydbånd.

Afghanistan: Før 11. september 2001 visste vi om en håndfull muslimer som hadde tatt imot Jesus. Enkelte rapporter indikerer at tallet nå kan ha passert 10.000.

Usbekistan: For 20 år siden kjente vi ikke til noen kristne i dette landet. I dag regner vi mer enn 30.000.

Iran: Irakiske pastorer hevder at mer enn en million iranere tror på Jesus. De fleste av dem møtes i hemmelighet i husmenigheter slik som i Kina.

Indonesia: I verdens største muslimske land foregår det en stille vekkelse mange steder. Indonesiske pastorer forteller om tusener som blir frelst. De hevder at myndighetene i landet ikke ønsker at dette skal offentliggjøres av frykt for opptøyer.

For noen år siden hevdet Sheikh Ahmal al Qataani fra Saudi-Arabia, da han ble intervjuet av TV kanalen Aljazeera, at han personlig tror dte globalt blir omvendt ca 16.000 muslimer til kristen tro hver dag. Han presiserte at han så på dette som en tragedie.

Så langt Eivind Frøen.

Hører jeg et halluluja fra bloggens lesere?

I mange av de områdene som her er omtalt arbeider det kinesiske misjonærer, mange av dem med stor fare for sitt eget liv. Er du blant dem som ber for dem?