Om å være et annet sted - og følelsen av å være et annet ste

I dag skulle jeg vært et annet sted. I stedet sitter jeg hjemme. Det er 16 minus utenfor. Strålende vær. Men egentlig skulle jeg vært i Arendal for å ha seminar i baptistkirken der. Slik skulle det ikke bli. Torsdag opplevde jeg to besvimelsesanfall, et rett før jeg skulle ha seminaret for pastorene i Misjonskirken Norge, og det andre i en butikk i Grimstad. Men May Sissel og jeg valgte likevel å reise til gode venner i Kristiansand for å overnatte der i håp om at jeg skulle bli noe bedre. Slik skulle det ikke gå. Etter å ha konferert med fastlegen, valgte jeg å følge hennes råd om å reise hjem.

Arendal baptistmenighet viste stor forståelse og raushet, men det er ingen god følelse å føle at man svikter. Jeg gledet meg og så virkelig fram til å møte vennene der. Så selv om været er strålende her, så kjennes det heller tungt ut. Men jeg håper at vi skal finne en ny dato for et besøk i Arendal baptistmenighet senere.

Alt blir ikke alltid som man planlegger. Noen ganger skjer det ting man ikke forstår. Dette er et slikt tilfelle. Det kjennes i grunnen ganske meningsløst ut.

Men jeg har lagt alt i Guds hender. Livet mitt, og denne spesielle situasjonen. Det kjennes trygt. Og rett. Og viktig.

Og jeg gir ikke opp. Det kommer dager etter disse, og jeg ønsker å bruke denne skrøpelige kroppen i tjeneste for Guds rike. Det er Herren som eier den.

Jeg er ikke blitt venn med rullestolen jeg har fått. Har tenkt at den skal få stå der til jeg må bruke den. Men nå ser det ut til at jeg må forsøke å bli venn med den siden beina ikke vil bære meg.

En stor takk til alle som har bedt og ber for May Sissel og meg og familien vår. Det setter vi stor pris på. Denne helgen blir det hvilehelg på oss.

May Sissel tok bilde av meg på hotellrommet vi hadde på Strand Hotel Fevik. Vi bodde på samme værelse som forfatteren Roald Dahl gjorde. Herfra skrev han flere av sine bøker, og fra vakre Fevik fikk han ideer til nye. Uten sammenligning forøvrig, så er jeg veldig takknemlig for at jeg fortsatt kan skrive. I det siste har jeg fått mange gode tilbakemeldinger på at flere er blitt berørt og velsignet av noe av det jeg har skrevet. Det er jeg både ydmyk og svært takknemlig for.