Skremmende signaler fra våre fremtidige politikere

Det er skremmende å tenke på hva slags kommende politikere som skal styre Norge i en nær fremtid. Ikke bare vil flere av de politiske ungdomsorganisasjonene sørge for at flere liv går tapt i mors liv. Nå har Unge Venstre i sitt landsmøte denne helgen fattet vedtak om å arbeide for å få opplevet kirkeasylet. Liberalistene vil med andre ord ramme noen av de mest sårbare gruppene vi har: fosteret i mors liv, og mennesker på flukt.

I Vårt Land i dag karakteriserer biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, vedtaket Unge Venstre har gjort som et 'dramatisk brudd med den kristne kulturarven'. Det er jeg helt enig i. Respekten for kirkebygget har sine røtter i den jødiske arven. Gud opprettet såkalte tilfluktsbyer, hvor mennesker som hadde kommet i skade for å forvolde en annens død, kunne rømme og oppholde seg, mens saken ble gransket.

Kirkeasylet har vi hatt siden vi fikk kirker i Norge. Kirkerommet har vært ukrenkelig. Inntil nå. For Unge Venstre er ikke alene om å fremme forslaget om å oppheve retten til beskyttelse for særlig utsatte mennesker. Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim, tok i februar til orde for å avskaffe kirkeasylet.

Kirkene skal altså ikke lenger være et fristed for forfulgte. Det bør vi merke oss med tanke på de vanskelige tidene vi nå går i møte. Forfølgelsen av kristne verden over øker i intensitet. Hvorfor skulle Norge bli forskånet? Vi ser allerede i dag hvordan våre politiske myndigheter behandler konvertitter.

Det var justisminister Grete Faremo (Ap) som i 1993 ga politiet innstruks om at de av respekt for kirken som hovedregel ikke skal gå inn i kirker og bedehus 'for med makt å hente asylsøkere som skal sendes tilbake til hjemlandet'. Det samme prinsippet ble gjentatt av Bondevik-regjeringen i sin innstruks til politiet i 1999.

Nå vil våre fremtidige politikere endre dette. Dette er et signal til alle de som ber for Norge. La oss be om at vi får gudfryktige politikere inn i kommunestyrer, fylkesting og Storting, som vet å ta vare på vår kristne kulturarv.

Listhaugianerne og 'helgi'

I en tid hvor bevæpnet politi bryter seg inn i et kirkebygg, og samtidig påberoper seg retten til å ha definisjonsmakten over hva som kan kalles en kirke, er det grunn til å se litt nærmere på norsk historie. Vi må passe oss så vi ikke blir historieløse, i en tid hvor 'Listhaugianerne' rår grunnen:

I norrøne kilder kalles 'kirkeasyl' for 'kirkefreden'. Det er i prinsppet den eneste innskrenkning som finnes på statens rettsmonopol. Men det finnes også et annet vakkert norrønt ord: 'helgi'. Oversatt til moderne norsk er betydningen 'fredshellig' eller nærmest 'ukrenkelig'.

Da Norge ble kristnet ble også kirkebyggene omfattet av 'helgi', og det ble slik at det å bryte kirkefreden var omtrent det samme som å bryte tingfreden. Tingfreden var etter norsk rettsvern for den som var på vei til tinget, oppholdt seg der eller var på hjemvei derfra. Angrep man en slik person ble man lyst fredløs.

Skal vi forstå dette begrepet må vi vende blikket vårt mot Europa. Til den såkalte 'Gudsfredsbevegelsen'. Vi er tilbake i det første årtusenskiftet. Europa er i krise. Ingen kunne føle seg trygg for voldsbruken til en bokstavelig talt militær overklasse. Den levde av krig og elendighet. 'Gudsfredsbevegelen' arbeidet for å skape, om ikke fred, så fredeligere forhold. Ideene nådde også Norges kyster. 'Gudsfredsbevegelsen' mente det skulle være forbudt å forgripe seg på kvinner og barn og geistlige. Og når og hvor det skulle brukes vold. Dermed ble det skapt rom for immunitet. Historikerne våre ser denne bevegelsen som en forløper for kongsfreden.

Kongene skulle komme til å anerkjenne kirkenes uavhengighet. Det innebar at kirkene selv hadde egne lover og hellige steder. Disse hellige stedene var ukrenkelige. Mennesker skulle få søke tilflukt i en kirke for å forsikre dem som søkte ly at de ville få en rettferdig rettergang om noen tiltalte dem for noe.

Dette har igjen sin bakgrunn i Bibelen. I det gamle Israel hadde de tilfluktsbyer. De var nevnt med navn. Dit kunne man dra for å få beskyttelse når noen sto en etter livet. Så når 'Listhaugianerne' angriper kirkeasylet, så er det en eldgammel rett og hevd de forsøker å sette tilside.

Så til bildet: Hvilken bygning på bildet er en kirke?

Politiet skal bestemme hva en kirke er

Det er norsk politi som har definisjonsmakt når det gjelder hva som kan kalles en kirke.

Det slår kommunikasjonsrådgiver Daniel Dragseth ved Politiets utlendingsenhet fast overfor Norge idag. Ifølge Dragseth skal 'menighetens egen betegnelse ikke legges til grunn.'

Om dette er riktig er det skremmende. Det betyr at mange frie menigheter i Norge kan vente seg politiet på døra. Uttalelsen burde vekke norske frikirkelige ledere og medlemmer av frikirkelige menigheter. Dette er en alvorlig krenkelse av friheten til religiøs utøvelse og kirkeasylretten. Det er dessuten en grov diskriminering av menigheter som ikke er en del av Den norske kirke. Eller skal norsk politi også ha definisjonsmakten på hvilke kirkebygg som er et kirkebygg tilhørende Den norske kirke? Neppe. Da er norske frimenigheter i realiteten diskriminert.

Uttalelsene fra kommunikasjonsrådgiveren i Politiets utlendingsenhet ligner på stater vi helst ikke vil sammenligne oss med. Men det ligner mye på den situasjonen kristne tilhørende frie menigheter opplever i Sentral-Asia

Lov og orden, takk!

Fra det øyeblikket jeg satte meg ned for å skrive kommentaren om justisministeren og farmorens kors visste jeg at det ville bli bråk. Fanskaren til Sylvi Listhaug er stor og bråkete. Den er villig til å overse det meste. En vil sågar reise en statue av henne. Men det er mange kristne som er skuffet over henne nå. Mange som trodde på henne da hun gikk høyt på banen og sa at hun var en garantist for kristne verdier.

Nei, jeg har ikke påstått at hun ikke er kristen. Ikke i noe av hva jeg har skrevet. Det er det bare en som vet. Det jeg har gjort er å ansvarliggjøre henne for hennes høye bekjennelse. Når man går så høyt ut på banen, må man kunne stille krav til at det ikke bare er ord. Det tåles ikke. Da angriper man i stedet den som stiller spørsmål. Jeg er blitt kalt 'landsforræder', av en av hennes tilhengere. Flere mente jeg viste manglende respekt for Justisministeren, og at vi må følge norske lover. Akkurat det er et spørsmål man også burde stille Justisministeren.

Sylvi Listhaug representerer et parti som ynder å omtale seg selv som 'lov og orden partiet', ja, har sågar gått til valg på det. Når hun nå endelig uttaler seg om poliitets aksjon mot kirkebygget på Fitjar, sier hun at 'Den norske kirke kan ikke sette seg over norsk lov', så burde hun se litt på hva som skjer i det partiet som mer enn noen annen er opptatt av lovlydighet:

* Denne helgen er det blitt avslørt at FrP's tidligere kommunikasjonssjef, nåværende spesialrådgiver for Stortingsgruppen, er avslørt som klubbmester i en ulovlig pokerklubb!! Ja, du leste helt riktig. Men får dette noen konsekvenser for spesialrådgiveren? Vil han fortsette i sin stilling?

* FrP har en stortingspolitiker som sender porno til en 14 åring og inviterer en 15 åring på trekantsex. Politikeren har vært medlem av Justiskomiteen! Det fikk ikke større følger enn at FrP politikeren nå er medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

* FrP har en fiskeriminister som er dømt for vold etter å ha slått og skallet ned en asylsøker fra Jugoslavia. Han er også dømt for å ha kjørt i 100 km i en 60 sone og mistet førerkortet i seks måneder.

* I 2011 ble det kjent at en av FrP's mest betrodde og sentrale stortingsrepresentanter hadde kjøpt sex i Riga, Latvia.

* FrP har i dag en Olje- og energiminister, som tidligere var nestleder i lov og orden partiet, som hadde sex med en da 16 år gammel jente. I disse dager står hun frem og forteller om år med selvskading og rusproblemer, som kom som en konsekvens av FrP poltikerens overgrep.

* En inntil nå ukjent stortingsrepresentant for FrP forgrep seg på samme jenta når hun betrodde seg til ham. Har dette fått noen konsekvenser? Får det noen konsekvenser?

Listen er lang og vond. Skal vi bare forbigå dette i taushet, og skylde på at andre partier også har sine svin på skogen, eller skal vi stille lov og orden politikere som bryter loven til ansvar? Er det bare asylsøkere og flyktninger som skal lyde norsk lov?

Dessuten - justisministeren er kunnskapsløs når hun retter sin korreks mot Den norske kirke. Heller ikke denne gangen har hun fått med seg at menigheten på Fitjar er en frimenighet! Det sier i grunnen sitt.

Dessuten - sier Bibelen at det kan komme til situasjoner hvor vi må lyde Gud mer enn mennesker! Så det er aldri snakk om noen blind lydighet til Øvrigheten. Det har aldri vært en kristen dyd. Når lovene blir slik at menneskeverdet krenkes, når svake mennesker utnyttes, har det aldri vært en kristens plikt å legge seg flat for øvrigheten. Kristne har gjennom alle tider kommet i situasjoner hvor de måtte lyde Gud mer enn mennesker, med alle de følgene det fikk. For noen av dem endte det med martyrdøden.

Til slutt: jeg har lest de fleste kommentarene i kommentarfeltene etter mitt innlegg, og jeg strever med to ting: Hvor ble det av menneskeligheten og de varme hjerter, og hvor ble Jesus av i alle de sterke kommentarene om at en bønneleder og pastor svikter Gud og sitt eget land fordi han ikke først og fremst tenker på Norge og nordmenn? Den Jesus jeg kjenner og tror på levde blant de marginaliserte, fattige og foraktede. Ikke blant Israels besteborgere.

Billedtekst: Justisminister Sylvi Listhaug. Foto: Olav Heggø/Fotovisjon/Regjeringen.no

Hvor er farmors kors nå, Sylvi Listhaug?

Jeg har ventet i det lengste med å kommentere den famøse hendelsen da norsk politi krenket kirkeasylet og med tvang hentet ut afghanske konvertitter fra et kirkebygg på Fitjar. I det lengste hadde jeg håpet av landets justisminister kom på banen. Hun var jo lenge mange kristnes store yndling. Listhaug, med farmorens kors rundt halsen og høy bekjennelse, skulle redde de kristne verdiene i Norge. Men hun er taus. Vil ikke kommentere saken. Ikke før hun må i Stortingets spørretime. Kanskje ikke da heller. Kanskje har det gradvis begynt å sive inn at hun har forrådt kristenfolket, hun som så hellig bedyret at hun var den fremste talskvinnen for. Men jeg har ikke sett korset rundt halsen i det siste.

Saken er pinlig. Svært pinlig.

Den er selvfølgelig forferdelig for den afghanske familien. En kan jo tenke seg hva som raste gjennom hodet til en ammende mor, og en traumatisert småbarnsfamilie, når uniformert politi slår seg gjennom glass og bryter seg inn i en kirke midt i svarte natta for å arrestere en familie som har søkt ly i en kirke.

Det pinlige i saken er at politiet ikke har forstått at det var en kirke de brøt seg inn i. I deres forestillingsverden er en kirke en bygning med et spir og en kirkeklokke. Det viser en skremmende, ja uhyggelig mangel på kunnskap. Politiet skal visstnok ha satt seg grundig inn i saken på forhånd, blant annet gjennom spaning. Hadde de bind for øynene når de kunne unngå å se skiltet på bygningen? Fikk de ikke med seg at det hadde vært et kristent møte der kvelden før? Så de ikke dåpskummen? Kjenner det lokale politiet virkelig så dårlig stedets egne innbyggere og stedets historie?

Men det er også en annen side ved denne saken. Den er godt beskrevet av teologiprofessor emeritus, Hallvard Hagelia, ved Ansgar Teologiske Høgskole. Hans kommentar i Dagen 27. februar burde Sylvi Listhaug sette seg ned å lese. Ja, i det hele tatt burde landets justisminister lese seg opp på historien til norsk frikirkelighet. Kanskje hun da forstår at hun denne gangen, ikke bare har krenket den afghanske familien, men alle de hun elget seg innpå for å hente støtte ved valget.

For politiaksjonen på Fitjar stiller seg i rekken av krenkelser og diskriminering av norske frimenigheter gjennom årtider, ja, faktisk gjennom hele vår historie.

Hagelia skriver: "Vi har en lang historie i Norge for diskriminering av frikirkelige, både før og etter Dissenterloven (1845-1969). Staten plasserte oss under Justisdepartementet, ikke Kike- og Undervisningsdepartementet, som om vi skulle være potensielt kriminelle! Først med Lov om trudomssamfunn (1969) ble det slutt på yrkesforbudet for frikirkelige."

Men det er tydelig at diskrimineringen fortsetter. Med Justisminsiterens viten og vilje. Frem til nå har Listhaug vært for feig til å svare. Det bør de som lovpriste henne for å være kristenhetens fremste forsvarer i Norge merke seg. Jeg tror de allerede har gjort det.

'Jeg ville heller satt fyr på huset mitt enn å tatt inn en flyktning'

'Jeg ville heller satt fyr på huset mitt enn å tatt inn en flyktning'.

Dette er en av mange lignende reaksjoner på et oppslag avisen Dagen hadde i går på nyheten om at nordmenn vil skjule kristne flyktninger om kirkeasylet blir avskaffet.

Det er skremmende holdninger som avdekkes:

'Aldri om jeg hadde sluppet en utlending inn i mitt hus'. En annen skriver: 'Ikke mot betaling en gang'.

I fjor banket et kristent ektepar fra Mosul i Irak på døra til Kristi himmelfartskapellet. De hadde flyktet fra krigshelvetet i hjemlandet. Ekteparet hadde mistet alt. Deres kirke var brent ned til grunnen. Brent var også deres Bibler. Norge hadde likevel avvist dem. Nå kunne politiet komme når som helst for å hente dem. De valgte å flykte videre til et annet land.

Jeg er ikke i tvil i min sjel om at jeg hadde valgt å skjule dem i vårt hjem. Det er også min kone enig i. Ikke fordi vi er prektigere enn andre, men fordi vi ikke kan avvise et menneske i nød. Den Jesus vi tror på, var selv flyktning. Hals over hodet måtte Han, Hans mor og fosterfar flykte til Egypt, når en despotisk konge sto dem etter livet. Og selv sier Han at Han er å finne blant 'de fremmede'.

'Jeg var fremmed, og dere tok imot meg'. (Matt 25,35)

Det er blitt kaldt i Norge. Og det sprer seg en fremmedfrykt og et fremmedhat som også brer seg blant kristne som er skremmende. Når vi ikke en gang kan ta imot en bror eller en søster på flukt, hva vil da Herren si en dag når vi står for Kristi domstol?  Hva tror du?