Spor etter Gud i egen livshistorie, del 18

Jeg tar herved opp igjen serien om min troshistorie. Siste del ble publisert 4. februar. Har du ikke lest de forgående er det bare å klikke på navnet mitt under etiketter:

Bildet viser tre menn som på ulike måter har betydd mye for meg. Til høyre sees DeVern Fromke, i midten T.Austin Sparks og sist, men ikke minst, Stephan Kaung. Etter hvert som årene går forstår jeg mer og mer hvilken stor betydning de har hatt i mitt liv.

Jeg stiftet tidlig bekjentskap med undervisningen deres. DeVern F. Fromke gjennom boken 'Guds evige hensikt', oversatt av misjonær Andreas Haga og Jan Kr. Viumdal i 1975 og utgitt i Sarons dal. Den boken ble helt avgjørende for meg, og gjennom årenes løp er det denne boken og 'Det normale kristenliv' av Watchman Nee, jeg stadig finner frem igjen og leser på nytt og på nytt. Mens Guds hensikt som oftest blir presentert som å gjenopprette syndefallet, går DeVern F. Fromke mye lenger. Han beveger seg forbi skapelsen, og rett inn i Guds farshjerte! 'Gud skapte ikke menneskene fordi Han ville frelse dem,' skriver Fromke og legger til: 'Han skapte fordi Han ville det fordi det oppkom i Hans hjerte at Sønnen skulle bli den førstefødte i en familie av mange sønner og døtre'.

Noe slikt hadde jeg aldri hørt før. Og så skrev Fromke noe annet som har stått for meg som noe av det mest revolusjonære som er blitt skrevet, noe som er stikk motsatt av veldig mye av den teologi som presenteres i dag:

'Like lite som jorden er setrum i universet, er vi sentrum for Guds budskap! Det er Gud selv og Hans evige hensikt, som er det sentrale, og bare i den utstrekning vi forstår det, og lever for å oppfylle denne hensikt, kan våre liv være slik Gud vil ha dem'.

Tenk det! Vi er ikke sentrum! Det skulle man tro om man analyserer mange av dagens prekener, eller ser nærmere på hvordan vi feirer våre gudstjenester.

'Når vi skuer alt ut fra Hans evige synsvinkel, forsvinner vår nærsynthet', skriver Fromke, og legger til: 'Vi begynner å sette pris på hvordan alt Gud gjør er fullomment innebefattet i Hans helhetsplan. I stedet for bare å ha en samling fakta angående tingenes helhet, ser vi nå alt i rette forhold til hverandre. Vi oppdager en ny mening og en evig hensikt i alle ting, fordi at har et bestemt forhold til det ene, evige tema'.

Fromkes bok er i dag bare en lefse av en bok. De aller fleste sidene har løsnet fra permen. Den er en skatt, og den kommer alltid til å følge meg:

'Å betrakte er som å ta på seg et par briller,' skriver Fromke.. 'De farher, klargjør eller begrenser det du ser. Vi må passe oss for ikke å betrakte denne boken med den vanlige forventningen om å finne ut hva som er Guds plan med mennesket. Vi må se den under den evige synsvinkel - hva Gud har planlagt for seg selv, for sin elskede Sønn og for Den Hellige Ånd, Bare da kan alle midlertidige hensikter på rett måte bli integrert og forbundet med Guds evige hensikt. Å betrakte er en bibelsk sannhet fra et menneske-sentrert utgangspunkt. Det er som å ville si: Hva kan den gi meg? Det fører bare til humanistiske fortolkninger. En slik presentasjon av evangeliet begynner alltid med mennesket og dets behov, og ser seg om etter hvordan Gud skal sørge for dette. Men Bibelen viser oss hvordan Gud søker etter mennesket for å utfri det fra alt som er av selvet. Skriftens evangelium setter alltid Gud først og menneskets utfrielse i annen rekke'.

Ser du hvor annerledes og revolusjonerende denne undervisningen er?

(fortsettes)