Kommet til solnedgangen skuer vi aftenlyset

Phos Hilaron er den eldste kristne hymnen vi kjenner utenfor Bibelen, som fremdeles er i bruk i dag. Hymnen er først skrevet ned av ukjent forfatter og gjengitt i De apostoliske konstiusjoner, skrevet så tidlig som i det tredje eller fjerde århundre.

Kirkens liturgiske døgn preges særlig av tre gudstjenester: aften (vesper), morgen (matutin) og middag (liturgien). I forbindelse med Det store fredslitaniet synges det er Lite litani, og der hører en del av Phos Hilaron til. Jeg vil gjerne dele det med bloggens lesere. I går kveld fikk det en spesiell betydning for meg, uten at jeg skal berette hva det var. Det hører med til det private. Men her er linjene jeg tenker på fra Phos Hilaron:

'Milde lys fra den hellige, salige, udødelige og himmelske Faderens herlighet:
Jesus Kristus.
Kommet til solnedgangen skuer vi aftenlyset
og lovpriser vår Gud:
Fader, Sønn og Hellig Ånd.
Deg tilkommer alltid fromme røsters lovsang,
o Guds Sønn som gir oss liv,
derfor ærer også verden Deg!'

For meg blir det bare større og større at vi kan leve med i en kontinuitet med den første kristne tid, som f.eks Phos Hilaron, representerer.

Bildet er tatt i Taize.