Nå var det ikke akkurat veldig vondt å sette seg ned med en rykende kopp varm tea, og en knupp med sukkerfri belgisk sjokolade!Den teakoppen kjennes faktisk velfortjent. Det har vært en mer hektisk helg enn vanlig for meg. I går var jeg i Halden for å holde et foredrag i Patristisk forum, om bønn i Oldkirken. Det ble en fin samling i en av møtesalene til Halden frikirke, med et lydhørt og interessert publikum. Jeg synes teamet er svært interessant, og det har vært lærerikt å lese kirke- og ørkenfedrene i den hensikt å finne ut hvordan de ba. Likeledes å studere bønnelivet både i urkirken og i oldkirken, være seg både det personlige bønnelivet og gudstjenestens bønnepraksis.
Vel hjemkommet lyser en lampe som viser at det er noe feil med motoren. Dermed kunne jeg ikke ta bilen i dag når jeg skulle besøke Pinsekirken på Kolbotn, en forsamling som står mitt hjerte spesielt nært, siden jeg over en lengre tid talte i denne menigheten. Her har jeg så mange gode venner, som jeg setter stor pris på.
Kulden i dag tidlig gjorde sitt til at dagen startet med et angina-anfall, og det er ikke spesielt hyggelig i seg selv, men blir et hakk mer utfordrende når det er kort tid til at toget skal gå. Togturen inn til Oslo var likevel behagelig. Det er lenge siden jeg har reist med toget. Egentlig foretrekker jeg denne reisemåten fremfor noen annen. Når man reiser med toget blir sjelen med!
I Pinsekirken talte jeg over Apg 12, om Peter som blir befridd fra fengslet han sitter i på grunn av menighetens inderlige forbønn.
Men togturen hjemover ble en stor utfordring. En forferdelig risting, og en dør som jeg satt ved siden av, som spratt opp i eningen. Føler meg riktig mørbanket her jeg sitter. Men nå skal jeg nyte teakoppen - og sjokoladen. Jeg tror det faktisk blir to-tre slike kopper til før jeg legger meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar