Å lære å stole på Gud

Av og til strever jeg litt med dette ordet 'tro'. Det kan lett oppfattes som et slags krav. Noe jeg skal prestere, noe jeg må få til. En periode har jeg arbeidet med ordene fra Joh 14,1, hvor det heter:

"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud og tro på meg!'

Det er et flott og godt ord, men kan - avhengig av den situasjonen man befinner seg i - også bli et vanskelig ord. For vi opplever jo at livet byr på ting som vi overveldes av, og som gjør at vi kan kjenne på uro og frykt.

Alle våre norske oversettelser oversetter dette verset med 'tro på ...'

Men her om dagen leste jeg dette ordet i en engelsk oversettelse som jeg er blitt veldig glad i: The Jerusalem Bible. Her heter det: 'trust in God still, and trust in me'.

Det er noe annet!

Det greske ordet som brukes er 'pistevo' som betyr tro, tro på, ha tillit til.

Ved å oversette dette med 'ha tillit til', som The Jerusalem Bible gjør, så flyttes tyngdepunktet fra meg og over på Ham jeg setter min lit til! Det kjennes godt. Å sette min lit til eller stole på Gud, er for meg en prosess. Det blir for store ord for meg å si: 'Alt for Jesu fot jeg legger', fordi jeg kjenner meg etter hvert så godt at jeg vet at det er ting hos meg som ennå ikke er overgitt. Men så langt jeg ser vil jeg gjerne overgi alt. Men skal man overgi noe til noen, må man kunne stole på den man overgir det til. Da må jeg lære den personen å kjenne. Jeg lærer å kjenne Gud, men først og fremst vet jeg dette: Jeg er kjent av Ham, og elsket av Ham. Det er det beste utgangspunktet. Så får jeg bruke tid på å bli bedre kjent med Gud, slik at jeg kan lære å stole på Ham.