Jeg hører med til dem som gleder meg over at pinsebevegelsen i Norge endelig får et eget læredokument. Det er på høy tid, og særlig i en tid som vår hvor nettopp lærebevisstheten er så lav. Troen er blitt så invidualisert at den for manges vedkommende er hjemmesnekret. Litt her, og litt der.Det skal derfor bli spennende for oss utenforstående å lese læredokumentet. Jeg har bare lest noen få bruddstykker fra den kristne dagspressen. Av det jeg har lest har jeg forstått det slik at pinsebevegelsen slutter seg til Den apostoliske trosbekjennelsen. Det er flott. Den er en viktig bekjennelse. Men jeg forundrer meg litt hvorfor man ikke samtidig bekjenner seg til Trosbekjennelsen fra Nikea 325 og Konstantinopel i 381? Den er jo også en felleskristen bekjennelse, og med et svært tydelig læremessig innhold som vår tid trenger. Det skulle vært interessant å høre om hvorfor denne ikke er tatt med, om det er slik som avisene skriver, at det er kun den apostoliske trosbekjennelsen man har sluttet seg til. Er det noen av bloggens lesere som kjenner til dette?
Det kan sikkert være teologiske årsaker til at norske pinsevenner ikke kan underskrive på Trosbekjennelsen fra Nikea/Konstantinopel. Det må respekteres. Men samtidig ved ikke å bekjenne seg til denne, avgrenser man seg også til de fleste av de historiske kirkesamfunnene som bekjenner seg til begge trossymbolene. Er dette også bevisst? Eller er det ikke helt gjennomtenkt?
Den nikenske trosbekjennelsen inneholder særdeles viktige trossannheter som det fremdeles står strid om i vår tid. Hadde det ikke vært naturlig om også pinsevennene var tydelige når det gjelder disse spørsmålene? De mest konservative baptistene i Russland - de uregistrerte - har sluttet seg til den nikenske trosbekjennelsen. Det sier sitt.
Det skal bli veldig interessant å følge pinsebevegelsen fremover. Her er mye åndelig vitalitet og liv, og mange menigheter som opplever vekst og fremgang.
Se også:
http://www.vl.no/kristenliv/pinsevennene-samlet-seg-om-n-lere/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar