70 års profetisk historie

Vi skrur klokken tilbake til ettermiddagen 14. mai 1948. I en hall i Tel Aviv Museum møtes de jødiske lederne til en seremoni av stor historisk og profetisk karakter. En æresvakt med Haganah-soldater står langs fortauet utenfor. En bil kjører fram. En mann stiger ut av bilen. Han har en karakteristisk hårmanke. Det er David Ben Gurion. Han passerer æresvaktene og setter kursen mot trappeoppgangen. Klokka er ganske nøyaktig 16.00. Den høytidelige seremonien kan begynne. Nå lyder Hatikva, den israelske nasjonalsangen. David Ben Gurion reiser seg. Med sin karakteristiske stemme leser han opp Uavhengighetserklæringen. De som er tilstede signerer erklæringen. Nok en gang synges Hatikva, og Ben Gurion reiser seg og sier: "staten Israel er etablert."

Bare noen timer før hadde den britiske høykommisæren, Alan Cunningham og den britiske mandat-administrasjonen reist fra Jerusalem. De skulle til Haifa og derfra skulle britiske marinefartøyer ta dem tilbake til Storbritannia.

14 mai 1948 er dagen da den sionistiske drømmen til Theodor Herzl og alle jøder i diasporaen skulle gå i oppfyllelse, ja, ikke bare det: Guds evige løfter gitt til Hans utvalgte folk skulle fullbyrdes! Jødene skulle få vende tilbake til det landet Gud selv hadde lovet dem. Hos profeten Jesaja heter det: "På den tid skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk...Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner."

Vi finner det samme hos profeten Esekiel, hvor det heter: "Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land....Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre. Dere skal være mitt folk og jeg vil være deres Gud."  (Esek.36,24 og v.28).

Men det er ikke bare profetene Jesaja og Esekiel som profeterer om dette. Vi finner det også hos flere av de andre profetene, blant annet Sefanja: "På den tid vil jeg føre der hit. På den tid vil jeg sanke dere. For jeg vil gjøre dere til ry og til pris blant alle jordens folk, når jeg gjør ende på fangenskapet for deres øyne, sier Herren." (Sef.3,20)

Om gjenopprettelsen av staten Israel heter det hos profeten Jesaja: "Hvem har hørt slik? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag, eller blir et folk født på en gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner." (Jes.66,8) 

Det har gått 70 år siden den moderne staten Israel ble etablert. Israel ble truet av sine naboer ved grunnleggelsen og 70 år etter er landet fremdeles omkranset av fiender med et brennende og intenst hat mot verdens eneste jødiske stat. Iran truer landet med total utslettelse. Det samme gjør Hamas. Og mens selve den jødiske statens eksistens er truet, brer antisemittismen og jødehatet seg i verden. De siste tiårene er det blitt utrygt for jøder i land som Frankrike, Belgia, Danmark, men heller ikke i Norge er det trygt. Det eneste demokratiet i Midt-Østen er den jødiske staten. Hit kan de komme. Her vil alt gjøres for at jøder skal føle seg trygge. Men de må leve med hatet og truslene hver eneste dag.

På 70 årsdagen kan vi bidra med en ting: vi kan gjøre som vi ble oppfordret til i Salme 122: "Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg. Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler!" (v.6-7)

Billedtekst: Det vakre bildet er laget av Birgitta Yavari-Llan, og brukt med hennes velvillige tillatelse. Birgitta Yavari-Llan, svensk illustratør, kunstner og forfatter, kjent siden 70-tallet. Særskilt for sine vakre kalendere med bibelord. Hun er bosatt i Jerusalem.

Israel 70 år - et sterkt vitnesbyrd om Guds trofasthet og evige løfter

I dag kan Israel feire sitt 70 års jubileum som en moderne stat. Disse 70 årene er et eneste stort mirakel, og et tydelig bevis på at Gud holder hva Han lover og står bak sine løfter. Gjennom sine profeter har Gud gitt løfter om at jødene skulle få vende tilbake til sitt land, etter at de ble spredt til jordens fire hjørner i år 70 etter Kristus. De løftene har Han holdt. Om det var slik at Gud ikke holdt disse løftene til sitt folk, jødene, kan vi heller ikke være sikre på at Han holder de løfter Han har gitt oss! Men nå har Gud vist i 70 år at Hans løfter til Israels land og folk er evige og ubrytelige. Det er sannelig et stort takkeemne.

Omringet av fiender på alle kanter kjemper Israel fremdeles en kamp for å overleve. Truslene er mange. Fra islamister. Fra Hamas og PLO. Alle vil kaste jødene på havet og utslette staten Israel. Antisemittismen er voksende. Fordømmelsene fra nasjon etter nasjon massive.

Men Israel har også venner. Mange venner. Ikke minst blant evangelikale kristne. Venner som ber. Som taler vel om. Som står opp for Israel når det trengs. Israel er ikke alene.

Kirken har ikke hatt mye å skryte av når det gjelder jødene. Erstatningsteologien har ført til forferdelige lidelser for det jødiske folk. Den har representert en uren strøm. Men det har også vært en ren strøm gjennom kirkens historie. Heldigvis har vi eksempler på uredde kristne som har lest profetiene og holdt fast ved Guds utvelgelse av jødene som sitt demonstrasjonsfolk gjennom tidene, og løftet frem det profetiske ordet. Jeg er glad for og takknemlig for at jeg fører med i denne strømmen. Rett etter at jeg ble en kristen i 1972 var jeg så heldig at jeg fikk kontakt med en klokker i Den norske kirke, som underviste frimodig i det profetiske ordet, og som hjelp meg til å se at Gud aldri noensinne har eller vil svikte sitt utvalgte folk. I alle år senere har jeg holdt fast ved det. Det har jeg ikke angret på.

I dag gratulerer jeg Israel med sine 70 år, og jeg ber om at Gud må velsigne dagen og fremtiden. Jødene er sannelig fremtidens folk, takket være Guds evige løfter til dem.

Gratulerer med 70 års dagen - du djerve Guds kjempe og Guds venn!

I dag fyller en av plogspissene i Guds rike 70 år. Alv Johan Magnus (bildet), er en mann av Guds hjerte med en sjelden pionerånd.

Raus, ydmyk, en mann som ser og bekrefter andre, trofast, full av humor og glede. Og med en sjelden profetisk penn. I tiden han var ansvarlig redaktør for Mot Målet skrev han leder- og kommentarartikler med djup innsikt og profetisk brådd, og hjalp oss til å se hvordan det egentlig står til både med verdenssituasjonen og her hjemme i Norge - sett med Guds øyne.

Jeg er glad for å kalle Alv en god venn. En usvikelig venn. I mange år har vi stått sammen om de nasjonale bønnekonferansene på Grimerud. Det var til Alv jeg gikk når jeg opplevde at Gud gav meg visjonen om Nasjonalt bønneråd, som skulle være et forum for landets ulike bønnenettverk hvor lederne kunne komme sammen for å dele fellesskap og lytte til Guds stemme. Sammen tok vi initiativet til Nasjonalt bønneråd.

I disse årene har jeg sett Gud bruke Alv til så mye velsignelse. Jeg har sett en mann sønderknust innfor Guds ansikt, med djup lengsel etter å lære Gud å kjenne, etter å bøye seg for Hans ord, eller å lytte til Jesu hjertelag for Norges befolkning. En mann på kne i bønn om vekkelse og fornyelse. En mann ydmyk nok til å innrømme feil, og la seg korrigere. En mann med et budskap, skapt i omgangen med stillheten innfor Guds trone.

Vi er mange som har mye å takke Alv Johan Magnus for på 70 års dagen. Få har betydd så mye for så mange i Norge. Takket være Alv har unge mennesker blitt tatt på ramme alvor og har fått gjøre en innsats i Guds rike, som har båret rik frukt.

Om han ikke lenger er leder for Nasjonalt bønneråd eller Ungdom i Oppdrag, er han og blir han en av Guds vektere på muren, en eldste, i ordets rette betydning. Alv har gjort Jesus kjent i denne nasjonen, men det er fordi han også kjenner Jesus. Og er elsket av Ham. Av den grunn bærer han Guds hjerte med seg ut til folket.

Så har ikke livet vært enkelt for Alv. Særlig ikke de siste årene. Han har blitt prøvd med sykdom. Likevel er han ukuelig optimist, og gir seg selv som et velbehagelig offer for Gud, som Herren tar imot, fordi Alvs liv bringer Gud ære - også i lidelsene.

Gratulerer med dagen, gode venn og Herrens stridsmann!

Foto: Ungdom i Oppdrag.