Bønnens mann og en elsker av Guds ord - Edbert av Lindisfarne

Det er interessant å merke seg at enkelte steder, ofte i menneskelige øyne, ubetydningsfulle steder, spiller ikke bare en viktig, men en helt avgjørende rolle i den hellige historien. Og ofte er et lite fellesskap, en kommunitet, limet i det hele. Der bes det tidebønner, der feires det gudstjeneste, der leses Den Hellige Skrift.

På øya Lindisfarne utenfor det engelske fastlandet i nordøst ble det i år 695 grunnlagt et kloster (billdet) som skulle komme til å bli kristendommens viktigste utpost i Nord-Europa.

Dette klosterfellesskapet under ledelse av den hellige Aidan, sendte ut misjonærer til forskjellige deler av England og Europa.

 I rekkefølgen av over klosterets abbeder finner vi Edbert av Lindisfarne, og det er ham vi feiret minnedagen til i går. Han overtok ledelsrn av klosterfellesskapet i år 687. Denne Edbert er først og fremst kjennetegnet av en ting: Hans kjærlighet til Bibelen, glemmes skal heller ikke hans store generøsitet overfor de fattige.

Den hellige Edbert lignet mye på sin forgjenger, hellige Cuthbert, hva angår sann Gudsfrykt. To ganger i året. Under julefasten og påskefasten, tilbragte han 40 dager i bønn og ensomhet på en liten øy. Han elsket også det liturgiske livet. Det kom blant annet til uttrykk ved at han bygde både nye kirker og forbedret de gamle.

Den hellige Edbert sovnet stille inn 6.mai år 698. Hans levninger måtte flyttes i all hast for å reddes unna vikingene. Det første dokumenterte angrepet av vikinger i England skjedde på Lindisfarne 8.juni 793. Da ble dette klosteret angrepet, mange av munkene drept og de andre måtte flykte. Dette var et av mange bønnens hus norske vikinger ødela.

Det er med stor takknemlighet til Gud at vi minnes den hellige Edbert av Lindisfarne.