En venn av meg fra Misjonssambandet ga meg et bibelord her om dagen, som jeg har dvelt mye ved. De er hentet fra en av salmene til Asaf:
"Jeg hører et språk jeg ikke kjente: Jeg fridde hans skulder fra byrden , hendene slapp å bære kurven. I trengsel ropte de, og jeg fridde deg ut; skjult i tordenskyen svaarte jeg deg." (v.6b-8a)
Det er ikke så vanskelig å forstå at Asaf henter sin billedrikdom fra fangenskapet i Egypt. Ordene brukes i en bestemt historisk kontekst, men nå er det slik at Bibelen har mange lag i seg, og skal ikke bare leses med hodet, men også med hjertet. Bibelen har både høyder og dybder, breddder og lengder og alt er båtenlaust. Den hellige ånds oppgave er å granske alle ting, også dybdene i Gud.
Når vi opplever vanskelige tider - som nå - ser vi ikkr alltid alt foran oss. Guds nærvær er innhyllet i en sky, en mørk sky. Vi kan ane at Gud har noe langt der fremme, men vi ver ikke hva. Som for så mange andre forkynnere av Guds ord, hadde jeg lagt planer får seminarer, gudstjenester, bibeltimer hele denne våren, sommeren og høsten. Iløpet av et øyeblikk var alt kanselleert. Inntektene til tjenesten vår forsvant som dugg for solen. Jeg er ikke alene om dette.
'Jeg hørte et språk jeg ikke kjente...' Hva sier du nå Gud? Hva ligger på ditt hjerte? Jeg forstår deg ikke.Språket du bruker er fremmed. Jeg må lære det og ikke minst DEG å kjenne. Du hadde visst helt andre planer, enn de jeg la. Jeg må trå varsommere i tiden fremover. Ikke gå mine egne veier, og tro at du velsigner dem.
Dette er en periode hvor du tar av oss byrdene, åket på våre skuldre, hendene som er slitnre av å bære kurven. Da tenker jeg på hendene til to av vennene til Moses, som løftet dem opp og holdt dem oppe, så de skulle seire. Stiden kan være hård. Herren kaller oss inn i hvilen.
Og så får jeg vite at Herren taler i tordenskyen. Midt i mørket, midt i redselen, midt i det jeg frykter. Det har jeg lært under denne alvorlige sykdomsperioden jeg har stått midt opp i de sistene årene, og da særlig det siste året. Men jeg forstår ikke alltid hva Han sier.
Herren skjuler seg bak mørke skyer.
'Sky og mørke omgir ham...' (Salme 97,1)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar