Han skjuler seg i tordenskyen

En venn av meg fra Misjonssambandet ga meg et bibelord her om dagen, som jeg har dvelt mye ved. De er hentet fra en av salmene til Asaf:

"Jeg hører et språk jeg ikke kjente: Jeg fridde hans skulder fra byrden , hendene slapp å bære kurven. I trengsel ropte de, og jeg fridde deg  ut; skjult i tordenskyen svaarte jeg deg." (v.6b-8a)

Det er ikke så vanskelig å forstå at Asaf henter sin billedrikdom fra fangenskapet i Egypt. Ordene brukes i en bestemt historisk kontekst, men nå er det slik at Bibelen har mange lag i seg, og skal ikke bare leses med hodet, men også med hjertet. Bibelen har både høyder og dybder, breddder og lengder og alt er båtenlaust. Den hellige ånds oppgave er å granske alle ting, også dybdene i Gud.

Når vi opplever vanskelige tider - som nå - ser vi ikkr alltid alt foran oss. Guds nærvær er innhyllet i en sky, en mørk sky. Vi kan ane at Gud har noe langt der fremme, men vi ver ikke hva. Som for så mange andre forkynnere av Guds ord, hadde jeg lagt planer får seminarer, gudstjenester, bibeltimer hele denne våren, sommeren og høsten. Iløpet av et øyeblikk var alt kanselleert. Inntektene til tjenesten vår forsvant som dugg for solen. Jeg er ikke alene om dette.

'Jeg hørte et språk jeg ikke kjente...' Hva sier du nå Gud? Hva ligger på ditt hjerte? Jeg forstår deg ikke.Språket du bruker er fremmed. Jeg må lære det og ikke minst DEG å kjenne. Du hadde visst helt andre  planer, enn de jeg la. Jeg må trå varsommere i tiden fremover. Ikke gå mine egne veier, og tro at du velsigner dem.

Dette er en periode hvor du tar av oss byrdene, åket på våre skuldre, hendene som er slitnre av å bære kurven. Da tenker jeg på hendene til to av vennene til Moses, som løftet dem opp og holdt dem oppe, så de skulle seire. Stiden kan være hård. Herren kaller oss inn i hvilen.

Og så får jeg vite at Herren taler i tordenskyen. Midt i mørket, midt i redselen, midt i det jeg frykter. Det har jeg lært under denne alvorlige sykdomsperioden jeg har stått midt opp i de sistene årene, og da særlig det siste året. Men jeg forstår ikke alltid hva Han sier.

Herren skjuler seg bak mørke skyer.

'Sky og mørke omgir ham...' (Salme 97,1)

Forunderlige Gud

For noen uker siden fikk jeg en sterk innskytelse om å bestille en bok. Forfatteren kjente jeg av omtale, men det var også alt. Jeg våger å tro at det var Gud som talte til meg. Dette er ikke en bok jeg vanligvis leser, så jeg var litt forundret over at følte så sterkt for å bestille den.

Når den kom i postkassen, kikket jeg på den og satte den så i bokhyllen. Jeg tenkte at jeg ville hente den frem igjen ved en anledning.

I går traff jeg et menneske som jeg har stor tillit til, og som Gud har brukt til å tale inn i livet mitt ved flere anledninger.

Så også i går.

Omtrent på den tiden jeg bestilte denne boken, satt denne kvinnen - jeg skal ikke røpe hennes navn - med samme boken i hånden. Under tårer leste hun den, og opplevde så at Gud talte til henne om at dette var en bok jeg skulle lese.

May Sissel og jeg dro rett hjem etter å ha truffet disse våre gode venner, og det første jeg gjorde når jeg kom hjem, var å finne den frem og da forstod jeg hvorfor jeg hadde fått en så sterk innskytelse om å bestille den: den er skrevet for meg i den fasen av livet jeg befinner meg i akkurat nå.

Forfatteren beskriver en fase av hennes liv med store prøvelser på grunn av alvorlig sykdom, og hvordan Gud førte henne igjennom denne ildprøven.

Jeg skal ikke røpe tittelen eller forfatteren, av den grunn at jeg har noen fiender, som bare venter på å finne noe de kan bruke mot meg.

Det som gjelder for meg er at Gud viser sin omsorg og kjærlighet for meg ned i de minste detaljene. Det er stort.