Og godt er det. Vi kan så lett bli blasserte. Alt er en selvfølge.
Når du har vært innendørs noen uker, og tilbrakt dagevis i en sykehusseng, og du endelig kommer ut og får se deg omkring, da, da er det ingen ting som er selfølgelig lenger.
Slik ble turen fra huset vårt til fastlegen i går. Det var første gangen i år jeg har sett enger av hvitveis. Gud, så vakkert!
Jeg har jo sett det før, men når du blir fratatt muligheten til å se det og så får se det igjen, er det fenomenalt sterkt. Måtte det aldri bli noe selvsagt. Måtte jeg, så lenge jeg forunnes livet ha evnen til å forundres, overraskes og fylles med glede og takknemlighet. Takk Gud for skjønnheten og sanseligheten. Gud kommer ikke bare til oss gjennom ord, men gjennom brød og vin, gjennom alt det skjønne Gud har skapt.
'Vær takknemlige', lyder Guds ord. Det ordet skal jeg øve på i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar