De første kristnes påske- og pinsefeiring

I forbindelse med min personlige forberedelse til årets pinse, kom jeg over noe veldig interessant i Illustrert Bibelleksikon, som pinsevennen Thoralf Gilbranr var hovedredaktør for. Artikkelen viser at de første kristne begynte å feire påsken tidlig, og den har noe viktig å si oss om det tidlige kristne menighetslivet i tiden mellom påske og pinse. Her er sitatet:

"Pinse i 1.Kor 16,8 og Apg 20,16 vil rimeligvis si den jødiske pinsefest, da en kristen pinsefeiring ennå neppe har begynt. (Derimot synes ifølge 1.Kor 5,6-8 en kristen påskefest allerede å være et faktum) Den nytestamentlige menighet kom imidlertid etter hvert til å feire pinse i takknemlighet for den Hellige Ånds komme.

I den eldste kirke ble med ordet 'pentekoste' beregnet hele den 50 dager lange gledestid som begynte med nattverdgangen påskeaften (Vitnesbyrd om dete fra ca år 150). I denne tidsperiode, som ble ansett som en sammenhengende festdag, jublet de troende over at Jesus var oppstanden og ville skjenke sin kirke Åndens gave.

I denne tid fastet de ikke og ba ikke knelende, men stående.

Hele menighetens blikk var denne tiden rettet fremad.

Katekumenene ble døpt. En ventet at Herren,som i denne tid var faret opp til himmelen, i denne tid også ville komme igjen fra himmelen. Derfor var det en tid da de kristne lillike særlig rettet sine tanker mor oppstandelsen. Pentekoste-tiden ble forstått som forvarsel om himmelrikets gledes- og fredstid.

Først senere fikk den siste dag, den femtiende, selvstendig betydning. Derved blir den, som i jødedommen og NT, igjen forstått som pinsefestens dag, nå som minne om Åndens utgytelse og løst fra sammenhengen med påsken."

(Illustrert bibelleksikon, bind 5, side 272)