Bønnesvar: Endelig kom gjennombruddet - Norge får kornlagre

Endelig kom gjennombruddet - og bønnesvaret! For første gang på 20 år skal Norge fylle beredskapslagre med korn. Det er NTB som melder dette. Pandemi, krig i Europa og klimaendringer gjør dette nøvendig, mener regjeringen. Det er snakk om 15.000 korn som skal lagres neste år. Så skal det fram til 2028-2029 bygges opp et lager år for år slik at Norge har et beredsskapslager for tre måneder.  

I forslaget til statsbudsjett for neste år er det satt av 63 millioner kroner til beredskapslagring. Mot slutten av tiåret skal 82.500 tonn mathvete være i hus. Beredskapslagrene skal plasseres flere steder i landet. 

Årets avlinger her til lands er anslått å være 22 prosent lavere enn i fjor, noe som betyr at Norge ifølge Felleskjøpet trolig må importere hele 115.000 tonn mathvete - altså mer enn det regjeringen vil ha i et nasjonalt kornlager.

Norge har hatt kornlagre i lange tider, men det ble faset ut i 2003.

 

Vil Putin ha en global matvarekrise?

Bibelen forutsier en ødeleggelse av jordens hvetelagre, som vil føre til rådyre hveteprisr og sult. Den målrettede bombiningen av kornlagrene i havna i Odesa er en forsmak på det profetiske synet til seeren Johannes om det tredje seglet: "Da Han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom og se! Og jeg så, og se! - en svart hest, og han so satt på den hadde en skålvekt i hånden. Jeg hørte en røst midt iblant de fire livsvesener som sa: En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar. Men gjør ikke skade på oljen og vinen." (Åp 6,5-6)  En denar tilsvarer en dagslønn.

Etter nattens droneangrep mot havna i Odesa er det er grunn til å spørre om Vladimir Putin ønsker en global matvarekrise?

40.000 tonn skal ha blitt ødelagt i det siste angrepet natt til onsdag. Ifølge ukrainske myndigheter var kornet ment for eksport til Afrika, Kina og Israel.

– Det er akkurat disse havnene som i dag har blitt fundamentet for global matsikkerhet, skriver Ukrainas infrastrukturminister, Oleksandr Kubrakov, på X, tidligere Twitter, ifølge VG Nett.

Det har ikke kommet meldinger om dødsfall, men videoer tatt i området viser de voldsomme eksplosjonene som oppsto som følge av droneangrepet natt til onsdag. Ukrainske medier skriver at dronene kom inn fra Svartehavet og beveget seg vestover langs Donau mot Izmajil, skriver NTB.

Før nattens angrep, skal 180.000 tonn med kornavlinger ha blitt ødelagt i løpet av ni dager med russiske luftangrep, hevder det ukrainske utenriksdepartementet ifølge Reuters.

Romanias president Klaus Iohannis sier det er uakseptabelt med russiske angrep mot ukrainsk infrastruktur langs Donau, som utgjør grenselinjen mellom Romania og Ukraina i drøyt ti mil ned til utløpet ved Svartehavet.

Billedtekst: Dronangrep mot havna i Odesa.

Forbønnskall: færrre kornavinger i Norge i år

Norsk Telegrambyrå melder at Landbruksdepartementet tidlig denne måneden så langt hadde fått inn 4000 meldinger om svikt i avlinger på grunn av tørke. Ifølge prognosen til Felleskjøpet Agris vil årets kornavlinger bli på 74 prosent av fjorårets. Hvis dette stemmer, må hele 33 prosent av hehovet for mathvete importeres, mot 20 prosent ifjor.

Dette viser nok en gang hvor sårbart Norge er, og at norske forbedere må ta dette mer på alvor.  Nylig ble den siste kornsiloen i Gudbrandsdalen jevnet med jorda. 

Totalberedskapskommisjonen er krystallklar: Vi må øke selvforsyningsgraden

Som jeg skrev i går: Urolige tider internasjonalt, klimakrise og lav grad av selvforsyning sender nå varselflagget til topps. Norsk matforsyning avhenger av andre land. Mer etterspørsel etter norske varer kan være en del av løsningen. 

I en ny rapport fra Totalberedskapskommisjonen blir det slått fast at Norge bør styrke matberedskapen ved å produsere mer selv. I rapporten heter det blant annet: «De viktigste forutsetningene for norsk matsikkerhet er kontinuerlig produksjon av mat innenlands, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende internasjonalt handelssystem».

NRK Innlandet har fulgt opp rapporten fra Totalberedskapskommisjonen med en reportasje fra bonde Ellen Fjestad fra Ottestad i Stange kommune. Hun produserer rundt 630 tonn løk til norske butikker, men kunne produsert mye mer!  Bare rammebetingelsene hadde vært bedre.

I reportasjen fra NRK Innlandet heter det: "Regjeringen har et mål om 50 prosent selvforsyning. Altså at halvparten av den maten befolkningen har behov for, skal produseres her i landet. Ifølge rapporten går dagens import av varer utover norsk produksjon. Det gjelder både kornprodukter, kjøtt, egg og meierivarer. I tillegg importeres mye frukt og grønt som like gjerne kunne vært produsert i Norge. Men hvis bøndene skal produsere mer, må også etterspørselen etter norske varer øke."

Norsk Bondelag forventer nå at regjeringen kommer med en opptrappingsplan for inntekt til landbruket som henger sammen med økt selvforsyning.

Nå ringer alarmklokkene!

Norge må være forberedt på en forsyningskrise. Vi har gjort oss avhengige av land og regioner vi ikke har interessefellesskap med. Det finnes ingen evakueringsplaner for sivilbefolkningen i Finnmark i tilfelle krig, og kommunes risikoanalyser og planer for beredskap er ikke oppdaterte. Kriseforsståelsen er større i våre naboland enn i Norge.

Dette fremkommer i rapporten fra Totalberedskapskommisjonen som ble presentert for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i går. 

Nå forstår jeg bedre hvorfor Gud har talt til meg om å be for norsk matsikkerhet, kornlagre og Norges grenser i flere år, og med stadig økende intensitet. Det har ikke vært lett å fronte dette offentlig, men jeg har ikke klart å slippe tak i det. 

Lederen for totalberedsskapskommisjonen, general Harald Sunde, som har vært landets forsvarssjef fra 2009-2013, sier det rett ut til NRK Trom og Finnmark: 

"Nå er det alvor, nå er det virkelig alvor. Og nå har vi ingen tid å miste."

Sunde peker på totalforsvaret av Norge. Med det mener han den samlede sivile og militære beredskapen Norge har for å møte hele spekteret av utfordringer i samfunnet, fra krig til andre hendelser og kriser i samfunnet som naturkatastrofer, langvarig tørke eller flom, nasjonale ulykker, ustabilitet og annet. Og fordi Norge har gjort seg så avhengige av andre land er vi svært sårbare skulle noe uforutsett inntreffe. Norge har som kjent kvittet seg med sine kornlagre, og Norsk medisinaldepot, som har sikret oss livsviktig medisin er for lengst historie. Nå skjer det endelig noe med begge deler. Det måtte en krig til på europeisk jord for å vekke oss.

Det har vært kamp om dette i Stortinget. Til NTB sier justis- og beredskapsministeren at to ganger tidligere har en slik blitt stemt ned i Stortinget.

Befolkningens evne til å motstå uønskede og truende hendelser må forbedres, skriver tidligere forsvarssjef Harald Sunde i rapporten. Alle bør ha et lite lager av mat og vann hjemme. Tiden for å prioritere sikkerhet og beredskap er nå, sa Sunde da han presenterte rapporten.

Rådene for egenberedskap må forsterkes, konkluderer kommisjonen. Det gjelder antallet dager alle må kunne klare seg selv om forsyningene utenfra svikter, om ha slags lagre alle bør ha av mat og alternative varmekilder.

Men også befolkningens mentale og psykologiske robusthet for å kunne motstå krevende situasjoner og forsøk på å påvirke gjennom feilinformasjon må forbedres, ifølge kommisjonen.

– Hver og en av oss er ansvarlig for egen sikkerhet og beredskap, sa Sunde under presentasjonen av rapporten.

Jeg vet ikke om eller eventuelt når denne rapporten gjøres offentlig for allmenheten, men om den gjøres det, burde den leses under bønn av alle som ber for landet vårt.

Profetisk: Dyrtida merkes - ber du for norsk matproduksjon?

Nå begynner nordmenn flest å merke dyrtida. Norge har gjort seg helt avhengige av import av matvarer, og med svært svekket kronekurs, merkes dette godt på privatøkonomien. Men det er ikke bare økte matvarepriser som er utfordrende. Dyrtida har blottlagt hvor sårbare Norge er i tilelle krig, naturkatastrofer, klimaendringer og andre uforutsette ting. I flere år nå har jeg opplevd hvordan Herren har drevet meg til å be for norsk landbruk, kornlagre og økt selvforsyning. Og jeg vil gjerne ha flere forbedere med meg.

Denne fredagen skal næringspolitikerne på Stortinget diskutere årets jordbruksoppgjør. Og de har noe snakke om! Det er  nemlig langt frem før vi verdsetter hva norske bønder gjør. I 2020 var median årsinntekt i jordbruket 212.200 kroner. Timelønna justert for sosiale utgifter og kapitalavkastning er 41 kroner. Hvordan har norske politikere tenkt at de skal rekruttere nye bønder og sikre vår matproduksjon, med slike lønninger?

Resultatet er at norske gårdsbruk legges ned. Faktum er at tre av fire gårdsbruk har bliitt lagt ned de siste 50 årene. 

Bøndenes fremtid blir bestemt av jordbruksoppgjøret. Selv om årets oppgjør er historisk nøyt, er det et godt stykke vei før selvffyrsyningsgrad er sikret, nye kornlagre bygget og bøndene er verdsatt som de samfunnsbyggere de er. 

Kristenfolket kan bidra på flere måter. Vi kan fremsnakke og velsigne norske bønder -  det trengs. I årevis har vi hørt myten om grådige bønder. Dette må det bli slutt på. 

Og vi kan be. Når ba du sist for den norske bonden, for norsk landbruksproduksjon, og når var siste gangen du velsignet en bonde i nærheten av der du bor? Kanskje vi har sluttet å be: Gi oss i dag vårt daglige brød? Er det da noe rart at det blir som et blir? 

Forbønnsemne: Nye hindringer og utfordringer for hveteeksporten fra Ukraina

Russland advarte Vesten langfredag om at hvis ikke hindringer for eksporten av korn og gjødsel ble fjernet, ville Ukraina måtte eksportere korn over land og Moskva ville arbeide utenfor korneksportavtalen fremforhandlet av meglere fra FN.

Det er nyhetsbyrået Reuters som melder dette. Nok en gang kaller dette på bedende menneskers oppmerksomhet. 

Den såkaalte 'Svartehavets kornavtale' er et forsøk fra FN på å lette en matkrise som pågikk før den russiske invasjonen av Ukraina, men som ble forverret av den mest dødelige krigen i Europa siden andre verdenskrig. Avtalen ble først signert av Russland, Ukraina, Tyrkia og FN i juli i fjor og to ganger forlenget, tillater eksport av mat og gjødsel, inkludert ammoniakk fra Ukrainas svartehavshavner Odesa, Chornomorsk, Yuzhny/Pivdennyi.

Mens Vesten ikke har innført sanksjoner mot Russlands mat- og gjødseleksport, sier Moskva at de er kompromittert av hindringer – som forsikrings- og betalingshindringer – må de fjernes. Russlands utenriksminister Sergei Lavrov sier nå at hvis Vesten ikke ønsker å være ærlig om hva FNs generalsekretær António Guterres hadde forsøkt å gjøre med avtalen, så ville Ukraina måtte bruke land- og elveruter for å eksportere. Hvis Vesten fortsatt nekter å fjerne hindringene for russisk eksport, vil Moskva omgå kornavtalen, sa Lavrov ved siden av sin tyrkiske motpart på en pressekonferanse i Ankara.

Russland og Ukraina er to av de viktigste produsentene av landbruksvarer i verden, og store aktører på markedene for hvete, bygg, mais, raps, rapsolje, solsikkefrø og solsikkeolje. Russland er også dominerende på gjødselmarkedet.

Russlands landbruksdepartement fastsatte fredag sin kornhøstplan for 2023 til 120 millioner tonn, rapporterte Interfax med henvisning til et utkast til erklæring. 

Siden signeringen har 120-dagers kornavtalen blitt forlenget to ganger, en gang i november og en gang i mars, selv om Russland sa at forlengelsen i mars bare var på 60 dager. Russland har gjentatte ganger sagt at enhver ytterligere utvidelse av kornavtalen vil kreve at en rekke krav oppfylles av Vesten, inkludert gjentilkoblingen av Russian Agricultural Bank (Rosselkhozbank) til SWIFT-betalingssystemet. Andre krav inkluderer en gjenopptakelse av leveranser av landbruksmaskiner og deler, en opphevelse av restriksjoner på forsikring og gjenforsikring, tilgang til havner, gjenopptakelse av Togliatti-Odesa ammoniakkrørledningen og oppheving av eiendeler og kontoer til russiske selskaper involvert i mat og gjødsels-eksport.

Vi trenger visdom til hvordan vi skal be inn i dette!

SISTE: RUSSLAND OG UKRAINA HAR UNDERTEGNET AVTALE OM EKSPORT AV KORN

 Så kom gjennombruddet vi har bedt om! I dag fredag 22 ble en avtale om korneksport ifølge FNs generalsekretær Antonio Guterres undertegnet av Russland og Ukraina. Ifølge nyhetsbyrået Reuters var Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu og en ukrainsk delegasjon på plass i Istanbul for å signere avtalen. Også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og FNs generalsekretær António Guterres var til stede. Tyrkia har bidratt til å fremforhandle avtalen.

Ifølge NTB, som referer til avtaleutkastet, skal Tyrkia kontrollere de ukrainske skipene. Avtalen skal også legge opp til at ukrainerne selv skal eskortere skipene gjennom Svartehavet.

Slik skal man unngå minene som Ukraina har lagt ut for å beskytte kystlinjen sin, spesielt utenfor havnebyen Odesa..

Det skal også opprettes et kontrollsenter i Istanbul med ansvar for å organisere korneksporten, ifølge NTB. Dette skal bemannes av ansatte fra FN, Tyrkia, Russland og Ukraina.

Endelig gode nyheter fra Russland og Ukraina

Endelig gode nyheter for alle dere som ber for Ukraina og Russland og eksporten av korn. Vi har fått et delvis bønnesvar, så det er ennå et stykke vei å gå. Men første hindring er fjernet!

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov deltok i dag, fredag 8.juli 2022, på G-20 møtet i Indonesia. Der sa Lavrov at Russland nå er klare til å forhandle med Ukraina og Tyrkia om korn. Men det er ennå uklart når samtalene kan finne sted. Det er gode nyheter ikke minst for Afrika og for verdens matvaresituasjon. Millioner av mennesker står i fare for å sulte ihjel om ikke kornet fra Ukraina og Russland kommer ut til de som er helt avhengig av det.

La oss takke Herren for bønnesvaret så langt, men la oss fortsette å be om et gjennombrudd!

Oppfordring til å be at Gud må gripe inn og forhindre hungersnød - 46 land og 49 millioner kan bli berørt

I dag - fredag 3.juni 2022 - offentliggjør FNs matvareprogram en ny og svært alvorlig rapport og slår full alarm om hungersnød i verden som en følge av krigen i Ukraina. Russlands blokade av den store handelshavnen i Odesa gir akutt matkrise i mange land som allerede er dårlig stilt fra før. 49 millioner mennesker i 46 land er på grensen til hungersnød. Ikke siden 2.verdenskrig har vi sett en så stor humanitær katastrofe. Men det finnes håp i det beksvarte mørket.

Nå må vi be Gud gjøre et under, slik at man kan få maten ut av havnene og få tømt kornsiloene!

Ukraina alene - som er blitt kalt verdens kornkammer - produserer mat til 400 millioner mennesker! Frateskipene ligger i havn og kornsiloene er bristeferdige.  Om 50-60 dager er det igjen tid for innhøstning. Vil virkelig Russland stå ansvarlig for at millioner av mennesker i verden dør av sult? 

Vi må be inderlig til Herren om at Han snur Putins hjerte som vannbekker, slik at millioner av menneskers liv kan reddes. "Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dit han vil." (Ord 21,1)

I flere år har Herren talt til meg om at vi må be for vår egen matproduksjon og lagring av korn i Norge. Jeg har i tråd med dette årlig sendt ut bønnebegjæringer om dette via bloggen og Facebook. Dette vil jeg fortsette med, for det er tydelig for meg at dette er noe Herren vil at vi skal be for. Det er tydelig at det nok en gang må til en krise for at norske politikere skal våkne opp og se ansvaret. 

Derfor ber jeg nok en gang norske forbedere om å komme sammen for å be for denne krisen. Om 50-60 dager kan det være for sent, men Gud kan gripe inn som svar på våre bønner! Hvem står med? 

Nord-Europas største kornlager - som ligger i Norge - skal rives for å skaffe boliger

Det er nesten ikke til å tro, men arbeidet med å gjøre Nord-Europas største kornlager om til boliger fortsetter til tross for krig, matkrise og politiske oppfordringer om å snu.

Det er et uomtvistelig faktum at det eneste virkelig store kornlageret i Norge, som i sin tid ble bygget og spesialtilpasset som nettopp beredskapslager, er i ferd med å bli omreguleert til bolliger. Eieren Fellesskøpet Agri, har ingen planer om å stanse prosessen til tross for de store omveltingene i Europa den siste tiden.

Det er journalist Bjarne Bekkeheien Aase i avisa Nationen som skriver dette. 

Felleskjøpet Agri fikk kjøpe det gigantiske statlige beredskapslageret for korn, som ligger i Stavanger, for under 50 millioner kroner i 2013. Den gangen var det også uro i det globale kornmarkedet, i forbindelse med at Russland annekterete Krim-halvøya. For tiden er det 50.000-60.000 tonn korn lagret i anlegget i Stavanger, som har plass totalt til 195.000 tonn. Anlegget kan dermed, i følge Nationen, alene lagre opp mot 60 prosent av ett års forbruk av matkorn her i landet,  noe som er mer enn hele importbehovet for ett år.

Og dette skal altså rives for å skape nye boliger. Det kan vi ikke leve av. Forstå det den som kan.

La oss fortsette å be for matberedskapen i Norge.

Bønnesvar: Forslag om beredskapslagre for korn på hver gård

Endelig skjer det noe! Men det måtte en pandemi og en blodig krig til i Europa før norske myndigheter våkner, og etablerer kornlagre på norsk jord igjen. Aftenposten kan i dag melde at landbruksminister Sandra Borch (Sp) vil gjenopprette beredskapslagre for matkorn. Staten kan ta deler av regningen for bygging av lagre på gårdsbruk over hele landet. 

Beredskapslagrene i Norge ble avviklet av Bondevik-regjeringen i 2003, og senest i 2020 stemte Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mot lagring av korn. Høyres landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard Halle sier til Aftenposten at 'da vi satt i regjering, viste tre utredninger at sentrallager ikke var beste løsning'. Norge, med sin store pengebinge, skulle kjøpe det kornet vi trenger, men selv om vi har penger så kan man ikke kjøpe det som ikke finnes!

Nå foreslår Borch at i stedet for ett eller få, sentrale lagre, som er sårbare åpner landbruksministeren opp for lager på hver enkelt gård landet rundt. En kombinasjon av korn og mel skal vurderes, og en utredning skal være ferdig 15.juni i år.

"Et av verdens rikeste land bør ta seg råd til å brødfø egen befolkning," sier landbruksministeren. 

Nå får vi altså bønnesvar etter å ha bedt om dette i flere år.

Takk til alle som har bedt for dette! Vi fortsetter å be til vi ser tiltakene gjennomført i praksis.

Krigen i Ukraina kan føre til matkrise i Norge

SISTE: UKRAINA STANSER ALL EKSPORT AV RUG, BOGHVETE, KORN OG HIRSE. DET SAMME MED KJØTT, SALT OG SUKKER!

Landbruksdepartementet under regjeringen Solberg var klokkeklar for to år siden, da departementet uttalte seg om beredskapslagre for korn i Norge: "En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk." Så er det likevel i ferd med å skje. Krigen i Ukraina, om den vedvarer, vil skape store utfordringer. Faller havnebyen Odessa vil utskipingen av korn, ikke bare til Europa, men også til Afrika, lammes. Hva det innebærer er det ikke vanskelig å tenke seg. Det vil få dramatiske følger for det afrikanske kontinentet, men også ramme Norge. 

Solberg-regjeringens feilvurdereringer førte til at den avviste Stortingets krav om å gjenopprette beredskapslagre for korn i Norge. Det kan komme til å koste oss dyrt. Svært dyrt.

Bare for illustrere hva dette egetlig handler om, og det har veldige dimensjoner over seg: Ukraina er Europas kornlager., og den fjerde største kornprodusenten i verden. Russland er den største. Den grøderike svartjorda, det gunstige klimaet og en godt tilrettelagt produksjon gjør at den dyrkbare jorda er 40 ganger større enn Norges samlede jordbruksareal. Det er på størrelse med summen av dyrket mark i Tyskland, Storbritannia og Frankrike under er ett! 

Nå ruller stridsvognene over denne grøderike jorda, og freses opp av deres dødbringende larveføtter og kornlagre stikkes i brann. Da er det ikke så merkelig at det får konsekvenser. 

Kornprodukter vil forsvinne fra butikkhyllene som dugg for solen, og brødprisene vil stige radikalt. Det sier sitt at Norge i fjor måtte importere en tredjedel av matkornet vårt. Det hjelper ikke at vi har penger, om det ikke er korn å få kjøpt. Derfor trenger vi å be som aldri før for landets bønder - og for norske politikere. Nå må vi kreve handling, ikke flere utredninger! 

En pandemi og en krig i Ukraina burde vekke selv den som sover godt, og har sovet godt i timen lenge. I flere år har jeg kjent på en sterk bønnebyrde for dette. Derfor har jeg også skrevet en rekke artikler her på bloggen, og som også er publisert på Facebook. En del kristne som ber har gjort dette til sitt daglige bønneemne. Det er jeg glad for, men det har ikke skapt noen stor interesse, heller ikke i norske bønnemiljøer. Kanskje har vi det rett og slett for godt, og vi tar det som en selvfølge at vi har mat på bordet. Kanskje er det ikke slik i morgen.

Ordningen med kornlagre i Norge ble avviklet i 2003. Det vil kunne vise seg å være en av de største feilvurderingene politikerne har gjort i vår tid.

 Hvor mange av mine lesere vil sette dette opp som et prioritert bønnemne?

Snart må vi virkelig be om vårt daglige brød!

Bjørn Eidem fra Institutt for rural- og regionalforskning skriver en svært interessant artikkel i Klassekampen i dag (31.januar 2022), hvor han stiller spørsmålet: trenger vi kornlagring? Han innleder artikkelen med å henvise til Solbergregjeringen som "holdt fast på at en beredsskapslagring av korn ikke er nødvendig - det koster mer enn nytteeffekten". Resonnementet bak en slik argumentasjon, skriver Eidem "er at Norge har penger nok til å kjøpe det kornet som trengs, også i en krisesituasjonen der kornprisen mangedobler seg."

Nå har kornprisene økt kraftig. Russland, som er verdens største eksportør av hvete, har økt eksportrestriksjonene i form av avgifter og kvoter. På den andre siden har vi den svært spente situasjonenen mellom Russland og en annen stor kornprodusent som Europa er helt avhengig av, Ukraina. Hvordan vil eventulle sanksjoner mot Russland fra USA og EU slå ut når det gjelder eksport av korn fra Russland, og hva vil en eventuell krig mellom Russland og Ukraina bety for eksporten av korn til sulne europeere bety?  Uten å trekke inn disse momentene, som er mine spørsmål og problemstillinger, skriver Eidem i sin artikkel: "Vi har et godt stykke igjen til en fullskala global matvarekrise som fra 2008 til 2013, da en rekke eksportørland innførte eksportforbud eller restriksjoner. Men hvis prisene i verdens råvaremarkeder fortsetter å øke, kan vi komme dit ganske raskt."

Bjørn Eidem reiser også et svært viktig og helt berettiget etisk spørsmål ved den norske holdningen om å kjøpe seg ut av en kommende krise ved ikke å ha egne kornlagre: hva med land som ikke har råd til det? Og skal vi ta fra de fattige og gi til de rike? Eidem skriver: "Det er opplagt et etisk dilemma å ha som strategi å la krisa komme, for så å løse egne problemer ved å forsterke krisa, by opp prisen ytterligere og kjøpe maten 'ut av munnen på fattige folk'."

Bjørn Eidem påpeker også noe annet viktig i sin kommentar. Han skriver: "Forståelsen av mer generell geopolitisk dynamikk og makt knyttet til mat mangler i den norske debatten."  

Eidem påpeker også noe som vi vet fra historien: "Når brødprisene stiger, blir det politisk uro."

Dette er en varslet storm. Denne dagen velsigner vi alle bønder som skaffer oss vårt daglige brød. Det er mer og mer meningsfullt å be, som Herren selv lærte oss: "Gi oss i dag vårt daglige brød." Det er slett ingen selvfølge.

Profetisk perspektiv på en varslet krise

Verden er avhengig av kornleveranser fra Svartehavsområdene - også Norge. Bondevik-2 regjeringen sørget for avvikle beredskapslagring av korn her i landet, og vi er blitt svært sårbare i en eventuell krise. Blant de største kornprodusentene er Russland og Ukraina. Nå skjer det urovekkende ting mellom disse to landene. Spenningsnivået er høyt. Hvordan vil en krig mellom Russland og Ukraina påvirke oss og tilgangen til korn?

I flere år har jeg oppfordret forbederne i Norge til å be for norsk kornproduksjon og behovet for kornlagre. Det har jeg gjort på bakgrunn av et kall fra Gud. Det kommer vanskelige tider! I går meldte media at prisen på hvetekorn skyter i været. Vi opplever det som kalles 'en perfekt storm'. Er dette forvarslene på en mye større kommende krise? Bibelen tar om en fremtid som karakteriseres av en dyrtid når det gjelder hvete: "... Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar..." (Åp 6,6) En denar tilsvarte en dagslønn på den tiden dette ble skrevet, og dyrtiden på hvete settes i sammennheng med en av rytterne av de fire apokalyptiske hestene som nevnes i Åpenbaringen. 

For første gang koster det nå over tre kroner pr kilo å importere mathvete til Norge. Årsaken skal være avlingsproblemer og uro i finansmarkedene. Dessuten bidrar en svak krone ytterligere til den voldsomme prisveksten. I slutten av november var prisen 3,13 pr.kilo . Til sammenligning var gjennomsnittsprisen i perioden 2013-2019 1,70 pr.kilo. 

Det er Andreas Myklebust Moksnes, som er rådgiver i Landbruksdirektoratet som opplyser dette til Nettavisen.

Ifølge Myklebust Moksnes har prisene på hvete økt med 160 prosent siden starten av 2020, og med 34 prosent kun det siste året.

Hva betyr dette for Norge? Fordi vi ikke har egne kornlagre er vi helt avhengig av import for å dekke forbruket av matkorn i Norge. Fortsatt ifølge rådgiveren i Landbruksdiretoratet har norske matmelmøller importert rundt 140.000 mathvete i året, hvilket tilsvarer 50 prosent av det vi bruker. 

Siden høsten 2020 er også kostnadene på å frakte korn mer enn doblet.

Det er stor etterspørsel etter korn for tiden, og prisene på gjødsel har også steget kraftig. Det sammen med at andelen matkvalitet på hveten er mindre enn normalt. 

Landbruksdiretoratet understreker også at tilgangen på hvete, både nå, og inn i det nye året vil være begrenset. Årsaken som oppgis er værutfordringer i viktige produksjonsland som USA, Canada og Russland.                                                                                                                                                      

I tillegg kommer den økte militære spenningen mellom Russland og Ukraina.

For å si det mildt: Det er ikke blitt mindre aktuelt å be for norsk matvareproduksjon, og for at det etableres kornlagre i Norge.

Profetisk: Bønn for Norges matvaresituasjon

Det er korttenkt - og det er uforståelig - når regjeringen nok en gang vil skrinlegge hele bedredskapslagringen av korn. Det fremkommer av statsbudsjettet for neste år.  Stor var gleden i fjor da Stortinget endelig sikret flertall for gjeninnføringen av beredskapslagring av korn. Nok en gang skal vi sette vår lit til at vi i en eventuell krisesituasjon skal kjøpe det kornet vi trenger i utlandet.

2018 viste hvor sårbare vi er, ikke bare i Norge, men i verden forøvrig. Vi er sårbare med hensyn til klmaendringene og også sårbare med tanke på poilitisk uro. I kjølvannet av tørkesommeren 2018 i 2018, ble det utbetalt avlingsskadeerstatninger for over 1,6 milliarder kroner. Det er over tre ganger mer enn etableringen av et beredskapslager for korn i Norge er anslått til å koste.

Dette skjer altså i en tid hvor en ting er helt sikkert: avlingene i Norge vil ikke bli mer stabile i årene fremover.

Hvem tar ansvar?

Jeg har skrevet om dette i flere år nå, ikke fordi at jeg tror det gjør så mye fra eller til. En slik påvirkningskraft innbiller jeg meg ikke å ha. Men når jeg har bedt for Norge, tror jeg Gud i mange år har bedt meg om å be for matsikkerheten og Norges evne til selv å produsere den mat vi trenger. Gang på gang er jeg blitt minnet om beretningen om Josef og hungersnøden - om de syv fete og de syv magre årene, slik det fortelles om i 1.Mosebok. Men det er få reaksjoner på dette, også blant bønnefolket i Norge. Kanskje har vi det for godt, og kanskje er det blitt en floskel å be om det daglige brød?

Men det er ikke selvsagt. Den dagen vi slutter å be om det daglige brød, og vi tar det som en selvsagt ting at Norge kan brødfø sine egne og vi har vår egen mat på bordet, er armoden allerede her.

La oss stå sammen om å be for et gjennombrudd i Stortinget som sørger for at vi gjeninnfører beredskapslagring av korn.

Profetisk: Det daglige brød og Norges forsyningsevne

Det daglige brød er for de aller fleste av oss i Norge en selvfølge, så vi reflekterer kanskje ikke mye over det når vi rutinemessig ber Fadervår: 'Gi oss i dag vårt daglige brød.'

Men faktum er at hvis en krise skulle inntreffe, har Norge nesten ikke korn på lager. Det finnes nesten ikke kornsiloer igjen, og korn er vårt viktigste matslag.

En varslet klimakrise, samt en mer ustabil utenrikspolitisk situasjon, fikk den rødgrønne regjeringen i 2014 til å foreslå å gjeninnføre beredskapslagring av korn i Norge ved å foreslå en startbevilgning. Den nåværende regjeringen stoppet dette, og har i ettertid konsekvent vært imot kornlagring. Regjeringen baserer seg på at vi har stabile politiske forhold i Europa, og at Europas kornlagre skal sørge for vårt daglige brød. Men om Europa skulle rammes av uår, med tørke eller regn, og åkrene går til grunne, er vi i Norge svært sårbare. Andre land har derimot sørget for sine egne: Finland har kornlagre for ett års forbruk, det samme har Tyskland og Sveits.

Vi lever med illusjonen om at alt skal gå greit med Norge. Vi er jo så snille og flinke og gode.

Jeg kjenner ikke Dagfinn Torstveit, men han har en svært interessant artikkel i Klassekampen onsdag 10. april i år, hvor han tar oss med på en vandring i historien hva angår Norge og situasjonen for vårt daglige brød. Det er mange ting som kunne vært trukket frem, men jeg skal trekke frem to forhold:

I begynnelsen av 1914 sa daværende statsminister Gunnar Knudsen (V)

"Den politiske himmel, verdenspolitisk sett, er skyfri i en grad som ikke har vært tilfelle på mange år,"

Samme år, i august, brøt den første verdenskrig ut. Torstveit skriver:

"Vi var ikke forberedt. Forsyningslinjene våre var sårbare, og vi hadde ingen kornlagre. Dette visste folk, og køene foran matbutikkene var lange ved krigens utbrudd. I noen byer ble det uroligheter. Mot slutten av krigen måtte regjeringen sende datidens mest berømte nordmann, Fridtjof Nansen, til USAs president, Woodrow Wilson, for å kjøpe korn. Nansen klarte det med et nødskrik."

Lærte vi noe av dette? Tja. Torstveit skriver:

"Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde vi en del korn på lager, samt at vi fikk fylle opp lagrene enda mer i løpet av høsten 1939 frem til vi ble angrepet 9.april 1940. Da hadde vi kornlagre for rundt seks måneders forbruk i tillegg til egen produksjon. Her må det tilføyes at det i perioden mellom rundt 1920 til 1940 var dyrket opp cirka en million dekar med dyrket jord. Men folkeflertallet var  tredoblet siden napoleonskrigene, og var på om lag tre millioner."

Dagfinn Torstveit forteller at "forsyningssituasjonen for mat ble mer kritisk for hvert år krigen varte. Alt dyrkbart areal ble benyttet... Sommeren 1945 reiste en amerikansk delegasjon rundt om i Europa for å vurdere mat- og forsyningssituasjonen. De erklærte at situasjonen i Norge var verre enn i noe  annet land de hadde besøkt."

I dag melder NTB at Senterpartiet mener at Stortinget skal fastsette et mål om 50 prosent selvforsyning i norsk landbruk innen 2026. Selvforsyningsmålet handler både om beredskap, men også om norsk landbrukspolitikk.

La oss ikke ta lett på dette. Jeg oppfordrer Norges forbedere til å ta dette med i deres bønner. Dette er en situasjon som har ligget tungt på mitt hjerte lenge, og som Herren har talt om ved flere anledninger.

Profetisk bønneemne: Måtte Gud reise opp en kristen bondeorganisasjon i Norge, del 1

I lengre tid nå har jeg bedt Gud reise opp en kristen bondeorganisasjon. Det er kanskje et mer profetisk bønneemne enn du tror.

Selvforsyningsgraden i Norge er skremmende lav. Under 40 prosent av matforbruket i Norge i 2013 var basert på norske råvarer. Det var en nedgang på fem prosent fra året før. Det viste tall fra Helsedirektoratet. På grunn av den ekstreme tørken i enkelte deler av landet i fjor, anslås selvforsyningsgraden å bli mellom 30-35 prosent. Dette er i særklasse lavt i Europa og ingen trygghet for den norske befolkningen i en urolig verden som nå. Den samlede importen av matkorn og forkorn øker. Dette skjer samtidig med at antall kornsiloer legges ned.

I 2014 la jeg ut følgende forbønnsemne her på bloggen:

"Krisen i Ukraina gjør Norge svært sårbart. Det handler om vårt daglige brød!

Denne uka har kornprisene skutt i været, og vi har de siste årene bygget ned våre egne kornlagre og verre ser det ut til å bli.

Selv i et normalår må Norge importere en femtedel av det kornet vi bruker.  

Christian Anton Smedshaug, som er daglig leder i AgriAnalyse, sier til avisen Nationen at 'verden er blitt avhengig av leveransene fra Svartehavsområdet. Det som skjer nå kan ha relativt dramatiske konsekvenser'.

Akkurat i disse dager kjempes det en kamp om å få beholde Norges største kornsilo, som befinner seg i Stavanger. Kapasiteten til denne kornsiloen er på 185.000 tonn korn, og har dermed kapasitet til å dekke nesten et års forbruk  av mel til brød og matproduksjon for Norge. Nå foreligger det planer om å selge den og gjøre den om til leiligheter!

Ukraina er en av verdens fremste kornprodusenter. I et normalår eksporterer dette landet halvparten av sin produksjon.

I fjor sommer gikk den tidligere forsvarssjefen, Harald Sunde, til det uvanlige skrittet å advare Norge om det som kan komme til å skje. I et intervju med VG sa han:

«Mangel på mat kan destabilisere hele samfunn. Den forholdsvis lave norske egenproduksjonen av mat gjør oss sårbare hvis vi skulle bli rammet av en stor atomulykke eller andre alvorlige kriser»

Ordene er enda mer aktuelle i dag.

Det var Bondevik 2-regjeringen som vedtok å avvikle beredskapslagring av matkorn i 2002.

Jeg henstiller til alle landets forbedere om å sette dette opp som et bønneemne. La oss be om at norske politikere våkner, og at kornsiloen i Stavanger ikke blir omgjort til leiligheter og at vi får en enda mer offensiv landbrukspolitikk i Norge som sikrer oss for fremtiden."

I skrivende stund vet jeg ikke hvordan det gikk med kornsiloen i Stavanger.

KORNLAGRE 

I 2013 skrev jeg følgende om 'Verdens matdag':

Men også Norge er sårbart når det gjelder matproduksjon. Vi har for eksempel ikke kornlagre. Det kan bli kritisk - både med hensyn til en krise i de landene vi importerer fra, og for eksempel ved et vulkanutbrudd. Professor i geologi, Atle Nesje, uttalte i Aftenposten 16.mai 2010 at han var forbauset over at norske myndigheter ikke prioriterer et beredskapslager med minst ett års forbruk av korn. Dette var veldig aktuelt i 2010. Da hadde vi utbruddet fra vulkanen Ejafjallajökull i friskt minne, hvor flytrafikken ble rammet. Nesje mener et utbrudd fra storebror Katla kan påvirke kornhøsten i Norge.

Tanken om å ha korn i beredskap førte til kornloven av 1928. I 1969 hadde vi et kornlager 280000 tonn matkorn på lager 500000 tonn kraftfor. Det eneste lageret vi har i dag er, er kornet på lager hos møllene og kornhandlerne. Rett etter innhøsting er avlingen på omtrent 1,2 millioner tonn på lager. Rett før innhøsting påfølgende år er lagrene tomme.

I 2012 skrev Torbjørn Tufte i Landbrukets Utredningskontor en artikkel hvor det fremgår at mens verdien av importen av landbruksvarer fra EU øket med 8,5 milliarder kroner i 1995 til 27,1 milliarder i 2011, øket eksportverdien av varer fra Norge til EU med 2,1 til 3 millioner samme år.

Aldri før har Norge importert så mye mat som vi gjør nå. Økningen de siste 10 årene er på 1,3 millioner tonn, eller 57 prosent. Det viser tall fra Statens landbruksforvaltning. 8 av de 10 største importlandene er EU land, hvor Danmark og Sverige topper listen. Brasil kommer på 6. plass og USA ligger på 10 plass.

Hva skjer om Europa rammes av en stor katastrofe? Hvor forberedt er vi på den når det gjelder å sikre mat til den norske befolkningen? Uten kornlagre.

Verdens Matvareorganisasjon sier at matvareproduksjonen må opp med hele 70 prosent de neste 40 årene for å unngå hungersnød. I Norge legger vi stadig ned flere gårdsbruk, eller vi legger jordene under asfalt eller bruker dem til golfbaner."

Fjorårets tørke viste til fulle hvor sårbare vi er, og hvor avhengige vi er av utlandet.

I Sverige har mange kristne bønder gått sammen i en organisasjon: Kristna bönder, som har et profetisk kall om å velsigne vårt naboland, og stå sammen som bønder for å skape gode levekår for den svenske befolkningen.

Tenk om vi kunne få noe lignende i Norge.

I neste artikkel skal vi se nærmere på den svenske organisasjonen.

(fortsettese følger)

"Velsignet være din livsfrukt og grøden av din jord ..."

Det er skuffende at regjeringen og landbruksministeren viser en slik motvillighet og sendrektighet med å levere et forslag til hvordan nye kornlagre skal etableres. Forslaget skal først leveres tidligst neste år. Kostnadene er beregnet til en halv milliard, og skal fordeles over flere år.

Denne våren gikk nemlig Stortinget inn for å gjenopprette beredskapslagre for korn. Det var helt andre og fremtidsoptimistiske forhold som gjorde at Norge avviklet kornlagrene i 2003. Siloene ble omgjort til blant annet studentboliger og hoteller. Spørsmålet var om dette var noe av det dummeste og minst fremtidsrettede våre folkevalgte har gjort. Et av hovedargumentene den gangen - og det gjelder fremdeles i visse kretser - var at Norge får dekket tilgangen på matkorn gjennom import. Vi har dermed gjort oss helt avhengige av andre land som skal fornye oss med det vi trenger. Vi har jo penger på bok, må vite, og Ola Nordmann tror at han kan kjøpe seg ut av det meste.

Så kom hetebølgen og tørken. Det har ikke vært så tørt og varmt i Norge siden 1947.  Noen begynner så smått å våkne. Det er ikke bare Norge som opplever hete og tørke, men våre naboland og Nord-Europa. Vi begynner å forstå at klimaendringene virkelig kan føre til ubehagelige situasjoner også for rike Norge. Bøndene opplever virkelig krisen, med formangel, nedslakting av dyr, og de opplever at prisene på det lille foret som kan skaffes stiger i pris, og gjør det umulig å skaffe for mange av dem. Mange norske bønder er belånt til pipa, og kan ikke gjøre flere låneopptak. Og når inntektene uteblir, så blir det krise.

Det som virkelig var krise for mange nordmenn tidligere i år var at det var vanskelig å skaffe C02, og det kunne føre til at vi ikke fikk øl. Det var krise! Ikke at bøndene i den sørlige delen av landet ikke får regn.

Men det er ikke bare klimsendringer som kan føre til at en krise også rammer Norge. En ulykke i et av kjernekraftverkene i de landene hvor vi importerer korn fra, kan skape store utfordringer. Det kan også politisk uro.

Norge må bli mer selvhjulpen når det gjelder mat. Vi har alle forutsetninger om å lykkes om vi bare ville satse på norsk landbruk. Bøndene må fremsnakkes! Vi burde alle vise større takknemlighet for de som jobber så iherdig med å skaffe oss ren mat.

Kanskje du synes at det er litt underlig at jeg er opptatt av dette? Det har sin sammenheng at jeg opplevde en klar tiltale fra Herren for noen år siden. Det skjedde i sammenheng med at kornlagrene våre ble lagt ned. Da kjente jeg en spesiell bønnebyrde om å be for Norge og landbruket vårt. Som nasjonal bønneleder føler jeg også et tungt ansvar for dette. Det burde alle bedende mennesker gjøre. Jeg har begynt å velsigne bøndene våre. Ikke snakke stygt og nedlatende om dem. Men fremsnakke dem. Jeg velsigner Norge: la det bli et grøderikt land! Et land som bærer mye frukt, både bokstavelig og i overført betydning. Jeg har begynt å be ut velsignelsen i 5.Mos 28,1-14 høyt over vårt kjære fedreland, og oppmuntrer andre til å gjøre det samme.

En opptrapping av krisen i Ukraina kan få store konsekvenser for Norge - og skape global kornkrise

Et team fra Tema ungdomssenter i Zaporozhye hjelper til med å bygge opp igjen et kristent rehabiliteringssenter i Slavjansk i Ukraina. 

I forbindelse med kampene som pågår i dette området, traff tre granater bygningen, og ødela deler av taket, de indre veggene, og nesten alle vinduene. 

Estimater viser at så mange som 2500 private hjem i Slavjansk er ødelagt, enten helt eller delvis, på grunn av kamphandlingene. Mange har ingen mulighet til å sette dem i stand igjen, og velger å bo der med de store konsekvensene dette vil kunne føre med seg når vinteren setter inn.

Planen er nå å bringe inn 10-20 personer som kan arbeide med gjenreisningen av rehabiliteringssenteret. La oss be for dem.

Ukrainas president Petro Porosjenko kunngjorde i går at han oppløser parlamentet og skriver ut nyvalg 26.oktober. Dette skjer samtidig med at president Porosjenko møtte Russlands president, Vladimir Putin, i Minsk.
Gårsdagens møte i den hviterussiske hovedstaden var første gang de to presidentene møtte hverandre ansikt til ansikt siden juni, og andre gang siden krisen i Øst-Ukraina begynte i februar.

Det er få - om noen - som tror at disse samtalene vil føre til noe som helst. I forbindelsen med møtet uttrykte Ukrainas president at ikke bare Ukrainas skjebne sto på spill, men hele Europas. Det er sterke ord, men Ukraina-krisen har kimen i seg til å ryste hele det europeiske kontinentet. En utvidelse av krigen vil kunne få dramatiske følger.

Konsekvenser av Ukraina-krisen for Norge
Også for lille Norge. Vi må ikke glemme at Ukraina forsyner oss med mye av kornet vi trenger til vårt daglige brød. 'Uroen i Ukraina kan i verste fall føre til en global kornkrise og høyere matpriser', frykter Marit Arnstad (Sp).Det kom frem i et oppslag i avisen VG 6.mars i år.

'Verden har blitt veldig avhengig av leveransene fra Svartehavsområdet. Det som skjer nå kan ha relativt dramatiske konsekvenser', sier daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug, til avisen.