Kampen om kornet

 Jeg tenker uvilkårlig på ordene fra Åpenbaringen 6,6 i disse dager. Ord som er svangre og profetisk ladede: "Og inne blant de fire livsvesener var det som jeg hørte en røst si: Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar..." En denar tilsvarer en hel dagslønn. Like for våre øyne skjer det noe som kan få store konsekvenser for verdens matvareforsyning. Russland er i ferd med å overta rollen som verdens største eksportør av hvete og korn. Det er et scenarium Vladimir Putin ønsker seg. Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 har Russland klart å styrke sin rolle som storeksportør av korn. Suspensjonen av Svartehavsavtalen om ukrainsk korneksport i august i fjor har styrket Russlands rolle som globalt matkammer ytterligere. Dette er en prosess som har pågått helt siden konflikten mellom Russland og Ukraina startet i 2014.

Kornet har blitt Russlands våpen i kampen om politisk innflytelse i verden - leverer du korn til verden, får du makt. 

Det sier daglig leder i Agri Analyse og førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Christian Anton Smedshaug, til VG. Smedshaug poengterer følgende: 

"Russland har senket ukrainsk kornproduksjon. Siden etterspørselen i verden må dekkes på annet vis, har Russland også økt sin egen produksjon og blitt viktigere i verdenssammenheng. I tillegg tvinges det ukrainske kornet inn over nabolandenes grenser, noe som presser prisene der, og blir en kime til konflikt mellom de fire landene og EU- kommisjonen."

Det alle frykter er en global hungersnød. Dermed er ordene fra Åpenbaringsboken aktuelle som aldri før. La oss derfor, når vi ber, atter en gang be for den globale matvaresituasjonen.

Bønneemne: Russland truer med å angripe sivile skip i Svartehavet

NRK Nyheter melder i dag at Russland nå anser alle skip og seiler til ukrainske havner som potensielle mål. Det sender kornprisene oppover. 

Det var onsdag kveld sa Russland at de vil anse alle skip som seiler til ukrainske havner i Svartehavet, som mulige transportører av militært utstyr. Russland sier også at alle land som har skip som går til ukrainske havner, vil bli ansett som en del i konflikten på ukrainsk side.

Dette kommer i tillegg til at Russland andre natt på rad angriper Odesa. Byen er svært sentral i den ukrainske korreksporten. Ukrainske myndigheter hevder at angrepene i Odesa natt til onsdag var rettet mot havneinfrastruktur og kornsiloer. Også natt til torsdag ble Odesa angrepet.

La oss løfte opp dette som et bønneemne for Herrens trone. I tillegg til sivile tap i Ukraina, vil disse angrpene bare gå ut over verdens fattige, som er helt avhengige av kornet fra Ukraina for å overleve.

Forbønnsemne: Nye hindringer og utfordringer for hveteeksporten fra Ukraina

Russland advarte Vesten langfredag om at hvis ikke hindringer for eksporten av korn og gjødsel ble fjernet, ville Ukraina måtte eksportere korn over land og Moskva ville arbeide utenfor korneksportavtalen fremforhandlet av meglere fra FN.

Det er nyhetsbyrået Reuters som melder dette. Nok en gang kaller dette på bedende menneskers oppmerksomhet. 

Den såkaalte 'Svartehavets kornavtale' er et forsøk fra FN på å lette en matkrise som pågikk før den russiske invasjonen av Ukraina, men som ble forverret av den mest dødelige krigen i Europa siden andre verdenskrig. Avtalen ble først signert av Russland, Ukraina, Tyrkia og FN i juli i fjor og to ganger forlenget, tillater eksport av mat og gjødsel, inkludert ammoniakk fra Ukrainas svartehavshavner Odesa, Chornomorsk, Yuzhny/Pivdennyi.

Mens Vesten ikke har innført sanksjoner mot Russlands mat- og gjødseleksport, sier Moskva at de er kompromittert av hindringer – som forsikrings- og betalingshindringer – må de fjernes. Russlands utenriksminister Sergei Lavrov sier nå at hvis Vesten ikke ønsker å være ærlig om hva FNs generalsekretær António Guterres hadde forsøkt å gjøre med avtalen, så ville Ukraina måtte bruke land- og elveruter for å eksportere. Hvis Vesten fortsatt nekter å fjerne hindringene for russisk eksport, vil Moskva omgå kornavtalen, sa Lavrov ved siden av sin tyrkiske motpart på en pressekonferanse i Ankara.

Russland og Ukraina er to av de viktigste produsentene av landbruksvarer i verden, og store aktører på markedene for hvete, bygg, mais, raps, rapsolje, solsikkefrø og solsikkeolje. Russland er også dominerende på gjødselmarkedet.

Russlands landbruksdepartement fastsatte fredag sin kornhøstplan for 2023 til 120 millioner tonn, rapporterte Interfax med henvisning til et utkast til erklæring. 

Siden signeringen har 120-dagers kornavtalen blitt forlenget to ganger, en gang i november og en gang i mars, selv om Russland sa at forlengelsen i mars bare var på 60 dager. Russland har gjentatte ganger sagt at enhver ytterligere utvidelse av kornavtalen vil kreve at en rekke krav oppfylles av Vesten, inkludert gjentilkoblingen av Russian Agricultural Bank (Rosselkhozbank) til SWIFT-betalingssystemet. Andre krav inkluderer en gjenopptakelse av leveranser av landbruksmaskiner og deler, en opphevelse av restriksjoner på forsikring og gjenforsikring, tilgang til havner, gjenopptakelse av Togliatti-Odesa ammoniakkrørledningen og oppheving av eiendeler og kontoer til russiske selskaper involvert i mat og gjødsels-eksport.

Vi trenger visdom til hvordan vi skal be inn i dette!

Hvete som krigsbytte

 Tall baset på satelittdata og modeller, utarbeidet av NASA og deres partnere, viser at Russland har høstet inn ukrainsk hvite til en verdi av nesten 10 milliarder kroner. 

Rundt 5,8 millioner tonn hvete er i år høstet inn fra jorder på områder som ikke er under ukrainsk kontroll, ifølge Nasa Harvest, som er det amerikanske romfartsbyråets program for matsikkerhet og landbruk. Totalt er det blitt høstet inn rundt 26,6 millioner tonn hvete fra ukrainsk territorium i år, betydelig mer enn prognoser antydet, ifølge anslaget fra Nasas forskere.

Årets innhøsting er mindre enn fjorårets sesong som innbrakte 33 millioner tonn hvete, men samtidig nær femårsgjennomsnittet på 27,9 millioner tonn hvete. Ukraina har imidlertid ikke hatt tilgang på 22 prosent av disse totale hveteavlingene i landets østlige deler som følge av den russiske invasjonen.

Det er Norsk Telegrambyrå som meldte dette 4.desember 2022.

Profetisk: Prisen på hvete til himmels

Avisa Klassekampen har nok en gang et stort oppslag - hele 8 sider - om verdens kornproduksjon. Denne gangen om finasspektlanter som dominerer det brennhete internasjonale kornmarkedet. Artikkelen er som en gjenklang av seeren Johannes som beskriveren en tid preget av høye priser på korn: "Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar." En denar var dagslønnen for en arbeider på den tiden da dette ble skrevet. Da russiske tanks rullet inn over Ukrainas grenser i februar i år, begynte umiddelbart hveteprisene å stige. 

Klassekampen skriver: "De første ukene etter invasjonen galopplerte de oppover fra det ene minuttet til det neste og kunne finne på å øke ned 20 euro pr.tonn på en dag. Noen dager føyk prisene så høyt til himmels at kjøp og salg av kontrakter på råvarebørsene ble stanset. 7.mars var prisen på hvete steget til det høyeste nivået noensinne registrert."

Dagen før Klassekampens journalist skrevet denne artikkelen angrep Russland en rekke ukrainske byer med langdistanseraketter, og da registrerer markedet og hveteprisene stiger. 

Hvete er en av verdens viktigste matplanter. I kostholdet til om lag en tredel av jordas befolkning avhengig det gylne akset. Koronaepidemien sørget for å presse prisene opp, men så kon angrepet på Ukraina - verdens kornkammer. Etter invasjonen slo FN alarm. Over 300 millioner mennesker tår i fare for en hungersnød.

Nå er hvete blitt 'big bussiness'. Det handler om børs. Finansspekulanter kjøper en kontrakt på en fremtidig levering av et parti hvete, og når hveteprisen øker kan de selge kontrakten videre. På den måten kan de tjene på prisstigningen uten at en eneste sekk med hvete har skiftet hender. Den internasjonale handelen med hvete foregår for det meste ved børsene i Chicago og Paris. På børsen i Chicago står finansakktører for 82 prosent av handelen med hvetekontrakter. dette tallet har vært stabilt høyt i mange år. På hvetebørsen i Paris derimot har det vært en markant økning. I oktober 2019 var det selskaper i matindustrien som kjøpte de aller fleste hvetekontraktene og finansspekulanter sto for bare 18 prosent av handelen. Nå er situasjonen snudd helt på hodet. Så langt i oktober står finansspekulanter for 61 prosent av hvetehandelen på Parisbørsen. 

Jeg anbefaler deg å lese hele denne interessante artikkelen i dagens utgave av Klassekampen.               

SISTE: RUSSLAND OG UKRAINA HAR UNDERTEGNET AVTALE OM EKSPORT AV KORN

 Så kom gjennombruddet vi har bedt om! I dag fredag 22 ble en avtale om korneksport ifølge FNs generalsekretær Antonio Guterres undertegnet av Russland og Ukraina. Ifølge nyhetsbyrået Reuters var Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu og en ukrainsk delegasjon på plass i Istanbul for å signere avtalen. Også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og FNs generalsekretær António Guterres var til stede. Tyrkia har bidratt til å fremforhandle avtalen.

Ifølge NTB, som referer til avtaleutkastet, skal Tyrkia kontrollere de ukrainske skipene. Avtalen skal også legge opp til at ukrainerne selv skal eskortere skipene gjennom Svartehavet.

Slik skal man unngå minene som Ukraina har lagt ut for å beskytte kystlinjen sin, spesielt utenfor havnebyen Odesa..

Det skal også opprettes et kontrollsenter i Istanbul med ansvar for å organisere korneksporten, ifølge NTB. Dette skal bemannes av ansatte fra FN, Tyrkia, Russland og Ukraina.

Israel vil importere hvete fra Kasakhstan

 Amir Tsarfati melder nå i ettermiddag at Israel forbereder seg på mangel på hvete, og Israels turistminister Yoel Rezbozov er blitt enig med offisielle myndigheter i det kasakhiske regjeringapparatet om å fremme import av hvete til Israel allerede i forbindelse med den neste innhøstingssyklusen som er nå til høsten. Kasakhstan er en av verdens største eksportører av hvete.

Oppfordring til å be at Gud må gripe inn og forhindre hungersnød - 46 land og 49 millioner kan bli berørt

I dag - fredag 3.juni 2022 - offentliggjør FNs matvareprogram en ny og svært alvorlig rapport og slår full alarm om hungersnød i verden som en følge av krigen i Ukraina. Russlands blokade av den store handelshavnen i Odesa gir akutt matkrise i mange land som allerede er dårlig stilt fra før. 49 millioner mennesker i 46 land er på grensen til hungersnød. Ikke siden 2.verdenskrig har vi sett en så stor humanitær katastrofe. Men det finnes håp i det beksvarte mørket.

Nå må vi be Gud gjøre et under, slik at man kan få maten ut av havnene og få tømt kornsiloene!

Ukraina alene - som er blitt kalt verdens kornkammer - produserer mat til 400 millioner mennesker! Frateskipene ligger i havn og kornsiloene er bristeferdige.  Om 50-60 dager er det igjen tid for innhøstning. Vil virkelig Russland stå ansvarlig for at millioner av mennesker i verden dør av sult? 

Vi må be inderlig til Herren om at Han snur Putins hjerte som vannbekker, slik at millioner av menneskers liv kan reddes. "Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dit han vil." (Ord 21,1)

I flere år har Herren talt til meg om at vi må be for vår egen matproduksjon og lagring av korn i Norge. Jeg har i tråd med dette årlig sendt ut bønnebegjæringer om dette via bloggen og Facebook. Dette vil jeg fortsette med, for det er tydelig for meg at dette er noe Herren vil at vi skal be for. Det er tydelig at det nok en gang må til en krise for at norske politikere skal våkne opp og se ansvaret. 

Derfor ber jeg nok en gang norske forbedere om å komme sammen for å be for denne krisen. Om 50-60 dager kan det være for sent, men Gud kan gripe inn som svar på våre bønner! Hvem står med? 

Snart må vi virkelig be om vårt daglige brød!

Bjørn Eidem fra Institutt for rural- og regionalforskning skriver en svært interessant artikkel i Klassekampen i dag (31.januar 2022), hvor han stiller spørsmålet: trenger vi kornlagring? Han innleder artikkelen med å henvise til Solbergregjeringen som "holdt fast på at en beredsskapslagring av korn ikke er nødvendig - det koster mer enn nytteeffekten". Resonnementet bak en slik argumentasjon, skriver Eidem "er at Norge har penger nok til å kjøpe det kornet som trengs, også i en krisesituasjonen der kornprisen mangedobler seg."

Nå har kornprisene økt kraftig. Russland, som er verdens største eksportør av hvete, har økt eksportrestriksjonene i form av avgifter og kvoter. På den andre siden har vi den svært spente situasjonenen mellom Russland og en annen stor kornprodusent som Europa er helt avhengig av, Ukraina. Hvordan vil eventulle sanksjoner mot Russland fra USA og EU slå ut når det gjelder eksport av korn fra Russland, og hva vil en eventuell krig mellom Russland og Ukraina bety for eksporten av korn til sulne europeere bety?  Uten å trekke inn disse momentene, som er mine spørsmål og problemstillinger, skriver Eidem i sin artikkel: "Vi har et godt stykke igjen til en fullskala global matvarekrise som fra 2008 til 2013, da en rekke eksportørland innførte eksportforbud eller restriksjoner. Men hvis prisene i verdens råvaremarkeder fortsetter å øke, kan vi komme dit ganske raskt."

Bjørn Eidem reiser også et svært viktig og helt berettiget etisk spørsmål ved den norske holdningen om å kjøpe seg ut av en kommende krise ved ikke å ha egne kornlagre: hva med land som ikke har råd til det? Og skal vi ta fra de fattige og gi til de rike? Eidem skriver: "Det er opplagt et etisk dilemma å ha som strategi å la krisa komme, for så å løse egne problemer ved å forsterke krisa, by opp prisen ytterligere og kjøpe maten 'ut av munnen på fattige folk'."

Bjørn Eidem påpeker også noe annet viktig i sin kommentar. Han skriver: "Forståelsen av mer generell geopolitisk dynamikk og makt knyttet til mat mangler i den norske debatten."  

Eidem påpeker også noe som vi vet fra historien: "Når brødprisene stiger, blir det politisk uro."

Dette er en varslet storm. Denne dagen velsigner vi alle bønder som skaffer oss vårt daglige brød. Det er mer og mer meningsfullt å be, som Herren selv lærte oss: "Gi oss i dag vårt daglige brød." Det er slett ingen selvfølge.

Profetisk perspektiv på en varslet krise

Verden er avhengig av kornleveranser fra Svartehavsområdene - også Norge. Bondevik-2 regjeringen sørget for avvikle beredskapslagring av korn her i landet, og vi er blitt svært sårbare i en eventuell krise. Blant de største kornprodusentene er Russland og Ukraina. Nå skjer det urovekkende ting mellom disse to landene. Spenningsnivået er høyt. Hvordan vil en krig mellom Russland og Ukraina påvirke oss og tilgangen til korn?

I flere år har jeg oppfordret forbederne i Norge til å be for norsk kornproduksjon og behovet for kornlagre. Det har jeg gjort på bakgrunn av et kall fra Gud. Det kommer vanskelige tider! I går meldte media at prisen på hvetekorn skyter i været. Vi opplever det som kalles 'en perfekt storm'. Er dette forvarslene på en mye større kommende krise? Bibelen tar om en fremtid som karakteriseres av en dyrtid når det gjelder hvete: "... Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar..." (Åp 6,6) En denar tilsvarte en dagslønn på den tiden dette ble skrevet, og dyrtiden på hvete settes i sammennheng med en av rytterne av de fire apokalyptiske hestene som nevnes i Åpenbaringen. 

For første gang koster det nå over tre kroner pr kilo å importere mathvete til Norge. Årsaken skal være avlingsproblemer og uro i finansmarkedene. Dessuten bidrar en svak krone ytterligere til den voldsomme prisveksten. I slutten av november var prisen 3,13 pr.kilo . Til sammenligning var gjennomsnittsprisen i perioden 2013-2019 1,70 pr.kilo. 

Det er Andreas Myklebust Moksnes, som er rådgiver i Landbruksdirektoratet som opplyser dette til Nettavisen.

Ifølge Myklebust Moksnes har prisene på hvete økt med 160 prosent siden starten av 2020, og med 34 prosent kun det siste året.

Hva betyr dette for Norge? Fordi vi ikke har egne kornlagre er vi helt avhengig av import for å dekke forbruket av matkorn i Norge. Fortsatt ifølge rådgiveren i Landbruksdiretoratet har norske matmelmøller importert rundt 140.000 mathvete i året, hvilket tilsvarer 50 prosent av det vi bruker. 

Siden høsten 2020 er også kostnadene på å frakte korn mer enn doblet.

Det er stor etterspørsel etter korn for tiden, og prisene på gjødsel har også steget kraftig. Det sammen med at andelen matkvalitet på hveten er mindre enn normalt. 

Landbruksdiretoratet understreker også at tilgangen på hvete, både nå, og inn i det nye året vil være begrenset. Årsaken som oppgis er værutfordringer i viktige produksjonsland som USA, Canada og Russland.                                                                                                                                                      

I tillegg kommer den økte militære spenningen mellom Russland og Ukraina.

For å si det mildt: Det er ikke blitt mindre aktuelt å be for norsk matvareproduksjon, og for at det etableres kornlagre i Norge.

Profetisk: Vi ser konturene av en matkrise - nå må vi be for Norge

De som har lest bloggen min over noen år nå kan ikke ha unngått de mange artiklene jeg har skrevet med oppfordring til å be for norsk matvareproduksjon. Om manglende kornlagre, at vi har gjort oss så avhengige av import, om sårbarheten vår som nasjon. Jeg har skrevet om dette i et profetisk perspektiv, og opplevd gang på gang at Herren har kalt meg til å sette søkelys på dette i den ene hensikt å kalle norske forbedere til å be for dette. 

I dag kan NRK melde at man nå ser konkurene av en matkrise. Det skjer samtidig med at matprisene stiger. Kornproduksjonen ble mindre enn ventet globalt i år. Nå frykter man at mangel på kunstgjødsel vil ramme neste års avlinger.

Til NRK sier Christian Anton Smedshaug, analytiker og daglig leder av AgriAnalyse, at 'vi har aldri vært så nær ved å forutsi en knapphet som vi er nå. 

Ifølge prisindeksen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk har matprisene det siste året økt med over 30 prosent globalt. Det er særlig sukker, planteoljer og hvete som har økt mest i pris. For de som er interessert i de bibelske proftetiene, forteller apostelen Johannes oss om en fremtidig hvetekrise: "Da Lammet brøt det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen rope: Kom! Og jeg så, og se! -en svart hest. Og han som satt på den hadde en stålvekt i hånden. Og jeg hørt noe som lignet en stemme inne blant de fire skapningene: en liter hvete for en dagslønn! Tre liter bygg for en dagslønn!" (Åp 6,5-6)

Til tross for at produksjonen av korn i verden vil være 0,7 prosent høyere enn fjoråret, opplever nå verden knapphet på korn. Det skyldes at viktige produksjonsland som at tørke i USA, Canada og Kasakhstan gir 29,3 millioner tonn mindre korn enn ventet. Dette ifølge FN. 

Hvis det skulle bli en matkrise internasjonalt, kan det frie markedet knekke og land kan begrense eksporten med lisenser, skal vi tro Smedshaug. Han legger til: "Dette er en typisk situasjon der vi kan få den doble effekten av at eksportlandene begrenser eksporten, og importlandene importerer så mye de kan."

Ifølge Landbruksdirektoratet er europeisk hvete dyrere enn norsk hvete for første gag siden 2008.

Så, kjære norske forbedere, kjenner du din besøkelsestid og hører du Guds kall til å be inn i denne situasjonen? Be for regjeringsforhandlingene. Det vil være avgjørende viktig hvem som skal arbeide med disse spørsmålene fremover.

Glimt fra anabaptistenes historie i Ukraina og Russland, del 11

Her følger siste del i denne serien om anabaptistene i Russland og Ukraina. Men allerede i morgen vil jeg introdusere deg for ukjent historisk materiale fra Ukraina, aldri tidligere publisert på norsk:

Det ry som staten Kansas har fått som den største hveteproduserende staten i USA, skyldes i all hovedsak de mennonitiske nybyggerne. Vinter-hveten ble introdusert i Kansas i 1873. Det påfølgende år tok mennonitene - som hadde høstet god erfaring med å drive hveteproduksjon på tørr jord i Russland - ledelsen i amerikansk hveteproduksjon, og en raskt voksende mølleindustri i staten Kansas. Hveten ble plantet på høsten, og høstet inn den påfølgende sommeren.

Plautdietsch
Sveitsiske mennoniter fra Volhynian i Ukraina slo seg ned i Moundridge og i Pretty Praire i Kansas. Det er noen av disse du skal få stifte bekjentskap med i neste artikkelserie. Mennoniter med aner fra Holland og Preussen - som snakker et språk som er blitt kalt for Pleautdietsch, som vi kanskje kan oversette med 'lav-tysk' - slo seg ned i ned i det sørlige og mer sentrale Kansas.

Etter 1870 var det mange mennoniter som fryktet for den statlige innflytelsen på deres skolesystem. De emigrerte til det som er blitt kalt 'plain states' i USA, og til de vestlige provinsene av Canada. De brakte med seg sine institusjoner og sin levemåte.

Den største gruppen av mennoniter som kom ut av Russland som en følge av 1. verdenskrig og den kommunistiske maktovertagelsen, slo seg ned i Alberta, Saskatchewan, Manitoba, British Columbia og Ontario og i mange regioner i USA. Noen slo seg sammen med anabaptistiske grupper som allerede fantes der, andre formet nye.

Latin-Amerika
Men det fantes også anabaptistiske grupper som fryktet for statlig forfølgelse i Nord-Amerika. De søkte nye steder hvor de kunne leve som 'de stille i landet'. De utvandret til Belize (tidl. British Honduras), Mexico og Paraguay på begynnelsen av 1920-tallet. De såkalte Old Colony Mennonite, som jeg har omtalt i boken min 'En tro verd å dø for' (Frihet 2012), dro videre fra Belize og Mexico til Argentina på 1970 og 1980-tallet.

På bildet ser du det staselige kirkebygget til Alexanderwohl Mennonite Church.

To vekkelser i endens tid - en falsk og en sann

I Matteus kapitel 13 finnes det en samling av flere av de lignelsene Jesus fortalte. En av dem er lignelsen om ugresset i åkeren. Denne lignelsen er blitt aktualisert igjen for mitt vedkommende. Det har sin bakgrunn i et profetisk budskap som ble gitt i 1984 i Sverige.

For flere av oss som ble frelst på 1970-1980 tallet - for mitt vedkommende i 1972 - ble konferansene på Jutatorpet i Sverige en kilde til åndelig inspirasjon og hjelp. En av de som talte der var den amerikanske forkynnern Jerry Potter. Jeg har lyttet til mange radikale prekener og bibeltimer av ham gjennom årenes løp. I 1984 bar Jerry Potter frem et alvorlig profetisk budskap, hvor han tilkjennegav at han opplevde at Gud talte til ham og at det kommer to vekkelser eller bevegelser i endens tid som berører lignelsen som ugresset i åkeren. Denne vekkelse eller bevegelse kan se ut som en innhøstning, men det som det er snakk om er en innhøstning av ugresset. Det hele kan se ut som en vekkelse, men den er falsk. Dette er kompromissets vei, og de budskap som gis handler alle om vårt "jeg", om "selvet". Det kan se ut som om mange blir frelst, men det hele er svært overfladisk og det er ingen sann omvendelse det er snakk om. Senere, sa Jerry Potter, kommer det en annen vekkelse, hvor hveten samles i hus.

Nå må alle profetiske ord prøves på Guds ord, og det jeg nå skal skrive likeså! Av plasshensyn har jeg ikke sitert bibelordene fra Matteus 13, men før du leser videre ber jeg deg ta frem ditt Nytestamente og lese først Matt 13,24-30 som er lignelsen, og så Matt 13,36-43 hvor Jesus forklarer for disiplene hva denne lignelsen betyr, før du leser videre i teksten her!

Jeg skal ikke gjennomgå teksten for deg, men kun stanse opp for ett ord, nemlig ordet "ugress" som på gresk er ordet "darnell". "Darnell" ser ut som hvete og det er umulig å se forskjell på det som er ekte hvete og det som er "darnell" før det modnes. Det er først ved innhøstningen at det er mulig å skille hveten fra ugresset.

Det er interessant å se litt nærmere på dette ordet "darnell". Noen franske venner av meg forteller at de har et ord på fransk - ivraie - som beskriver en parasitt på hvetefeltet, og dette ordet betyr "beruselse" eller "drukkenskap". Og det interessante er at denne planten "darnell" gir alle de symptomer som finnes på drukkenskap og beruselse: talevansker, problemer med å stå oppreist, ustø gange, en kropp som rister og skaker.

I dag pågår det en "vekkelse" eller skal vi heller si en bevegelse som karakteriseres av nettopp dette: På møter har enkelte problemer med å stå på beina og krabber rundt i lokalet, noen roper og skriker. Taleren snøvler som om han eller henne skulle være beruset. Og man snakker til og med om å "være fulle i Ånden", om å "skjenke seg en drink". På You Tube ligger det ute videoer av møter hvor predikanten går rundt med en malekost og "maler" folk i ansiktet med vann, som et tegn på at de skal oppleve Guds nærvær og glede. Man snakker om å være en "Holy Ghost bartender".

Jeg synes det er interessant å se dette litt i sammenheng med Jerry Potters profeti, og lignelsen om hveten og ugresset. I dag er det viktigere enn noensinne å lytte til det apostoliske råd i 1.Joh 4,1:

"Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden."