Kampen om kornet

 Jeg tenker uvilkårlig på ordene fra Åpenbaringen 6,6 i disse dager. Ord som er svangre og profetisk ladede: "Og inne blant de fire livsvesener var det som jeg hørte en røst si: Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar..." En denar tilsvarer en hel dagslønn. Like for våre øyne skjer det noe som kan få store konsekvenser for verdens matvareforsyning. Russland er i ferd med å overta rollen som verdens største eksportør av hvete og korn. Det er et scenarium Vladimir Putin ønsker seg. Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 har Russland klart å styrke sin rolle som storeksportør av korn. Suspensjonen av Svartehavsavtalen om ukrainsk korneksport i august i fjor har styrket Russlands rolle som globalt matkammer ytterligere. Dette er en prosess som har pågått helt siden konflikten mellom Russland og Ukraina startet i 2014.

Kornet har blitt Russlands våpen i kampen om politisk innflytelse i verden - leverer du korn til verden, får du makt. 

Det sier daglig leder i Agri Analyse og førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Christian Anton Smedshaug, til VG. Smedshaug poengterer følgende: 

"Russland har senket ukrainsk kornproduksjon. Siden etterspørselen i verden må dekkes på annet vis, har Russland også økt sin egen produksjon og blitt viktigere i verdenssammenheng. I tillegg tvinges det ukrainske kornet inn over nabolandenes grenser, noe som presser prisene der, og blir en kime til konflikt mellom de fire landene og EU- kommisjonen."

Det alle frykter er en global hungersnød. Dermed er ordene fra Åpenbaringsboken aktuelle som aldri før. La oss derfor, når vi ber, atter en gang be for den globale matvaresituasjonen.

Galskap!

Noe er riv ruskende galt. Det er nesten ikke til å tro det, men VG Nett skriver i dag om Ivar Thomas Høgset fra Rana, som nå gir seg etter 15 år som potetbonde, fordi han ikke får solgt 60 tonn med poteter han har dyrket. Det er ikke noe galt med potetene. De er ikke pene nok til å selges, skal vi tro BAMA.

Dette har gått hardt ut over hans økonomi. forståelig nok.

Potet som dyrkes i Nord-Norge får tynnere skall på grunn av kaldere klima, og da blir ikke skallet like fint. Når poteten lagres blir utseendet ytterligere forringet, sier Høgset til VG.

Potetene ble tatt opp av jorden i fjor høst og lagret. På grunn av ombygging av et pakkeri, kunne ikke Høgset levere potetene før i april.

– Når det gjelder poteter så vet vi at 30 prosent av det som dyrkes ikke kan selges. Noen av de prosentene er reelle skader og sykdom, men brorparten går på utseende, sier Høgset.

Mye av grønnsakene som kastes, mener Høgset er helt fin mat som kan spises.

– Det er jo et problem, både økonomisk og miljømessig, at vi kaster så mye mat, sier han til VG.

Jeg er vokst opp i en tid hvor vi drev med matauk. Vi hadde vår egen potetåker som sørget for oss året rundt. Potetene ble lagret i jordkjelleren under kjøkkenggulvet. Vi så vel aldri på  potetenes utseende, annet enn om de hadde grønt skall eller tørråte. Vi spiste den, enten de var store, middels eller ørsmå. Og vi dro hver høst på bærtur, så vi hadde saft og syltetøy til høst og vinter. Naturens spiskammers er det samme, bare at vi er blitt litt for fine på det. Hva vil skje med oss når nødstider kommer?

Profetisk: Dyrtida merkes - ber du for norsk matproduksjon?

Nå begynner nordmenn flest å merke dyrtida. Norge har gjort seg helt avhengige av import av matvarer, og med svært svekket kronekurs, merkes dette godt på privatøkonomien. Men det er ikke bare økte matvarepriser som er utfordrende. Dyrtida har blottlagt hvor sårbare Norge er i tilelle krig, naturkatastrofer, klimaendringer og andre uforutsette ting. I flere år nå har jeg opplevd hvordan Herren har drevet meg til å be for norsk landbruk, kornlagre og økt selvforsyning. Og jeg vil gjerne ha flere forbedere med meg.

Denne fredagen skal næringspolitikerne på Stortinget diskutere årets jordbruksoppgjør. Og de har noe snakke om! Det er  nemlig langt frem før vi verdsetter hva norske bønder gjør. I 2020 var median årsinntekt i jordbruket 212.200 kroner. Timelønna justert for sosiale utgifter og kapitalavkastning er 41 kroner. Hvordan har norske politikere tenkt at de skal rekruttere nye bønder og sikre vår matproduksjon, med slike lønninger?

Resultatet er at norske gårdsbruk legges ned. Faktum er at tre av fire gårdsbruk har bliitt lagt ned de siste 50 årene. 

Bøndenes fremtid blir bestemt av jordbruksoppgjøret. Selv om årets oppgjør er historisk nøyt, er det et godt stykke vei før selvffyrsyningsgrad er sikret, nye kornlagre bygget og bøndene er verdsatt som de samfunnsbyggere de er. 

Kristenfolket kan bidra på flere måter. Vi kan fremsnakke og velsigne norske bønder -  det trengs. I årevis har vi hørt myten om grådige bønder. Dette må det bli slutt på. 

Og vi kan be. Når ba du sist for den norske bonden, for norsk landbruksproduksjon, og når var siste gangen du velsignet en bonde i nærheten av der du bor? Kanskje vi har sluttet å be: Gi oss i dag vårt daglige brød? Er det da noe rart at det blir som et blir? 

Nord-Europas største kornlager - som ligger i Norge - skal rives for å skaffe boliger

Det er nesten ikke til å tro, men arbeidet med å gjøre Nord-Europas største kornlager om til boliger fortsetter til tross for krig, matkrise og politiske oppfordringer om å snu.

Det er et uomtvistelig faktum at det eneste virkelig store kornlageret i Norge, som i sin tid ble bygget og spesialtilpasset som nettopp beredskapslager, er i ferd med å bli omreguleert til bolliger. Eieren Fellesskøpet Agri, har ingen planer om å stanse prosessen til tross for de store omveltingene i Europa den siste tiden.

Det er journalist Bjarne Bekkeheien Aase i avisa Nationen som skriver dette. 

Felleskjøpet Agri fikk kjøpe det gigantiske statlige beredskapslageret for korn, som ligger i Stavanger, for under 50 millioner kroner i 2013. Den gangen var det også uro i det globale kornmarkedet, i forbindelse med at Russland annekterete Krim-halvøya. For tiden er det 50.000-60.000 tonn korn lagret i anlegget i Stavanger, som har plass totalt til 195.000 tonn. Anlegget kan dermed, i følge Nationen, alene lagre opp mot 60 prosent av ett års forbruk av matkorn her i landet,  noe som er mer enn hele importbehovet for ett år.

Og dette skal altså rives for å skape nye boliger. Det kan vi ikke leve av. Forstå det den som kan.

La oss fortsette å be for matberedskapen i Norge.

Gjødselskrise i landbruket - nå trenger vi å be

En verdensomspennende gjødselskrise rammer nå norsk landbruk hardt, og det er et åpent spørsmål om hvor mange bønder som må kaste inn håndkleet. Situasjonen akkurat nå er at 40 prosent av norske bønder ikke har kjøpt gjødsla de trenger for å kunne sette i gang dyrking av gras og korn. De har rett og slett ikke råd. For i tillegg kommer skyhøye strømregninger. Situasjonen er så prekær at bøndene ikke kan vente til vårens landbruksoppgjør.  Nå trenger norske forbedere å komme på banen for å be om en løsning, som kan redde gårdsbruk fra nedleggelse. Vi har ingen å miste. 

Gjødselskrisa har bakgrunn i en alvorlig tørke i de nordvestlige delene av Nord-Amerika, kombinert med uvanlig lave avlinger i Brasil, Ukraina og Russland.

I følge avisen Klassekampen i dag går nå SV i samtaler med regjeringen om å finne en løsning på hvordan bøndene skal overleve den internasjonaale gjødselskrisen. 

"Det er en tommelfingerregel i jordbruket at hvis du ikke har gjødsel, så får du 50 prosent mindre utkomme av jorda. Og du får en kjedereaksjon hvis 40 prosent ikke har råd til å gjødsle: Du får mye mindre produksjon og dermed får du færre dyr. Og dermed får du redusert matproduksjonen i Norge ganske kraftig," sier nestlederen i SV, Torgeir Krag Fylkesnes til Klassekampen.

Og som kjent har ikke Norge kornlagre.

Profetisk: To tredeler av all maten vi spiser er importert

Det har aldri vært mer aktuelt å be for norsk matvareproduksjon enn nå! Nye tall offentliggjort i disse dager viser at Norges selvorsynlig er mye lavere enn forventet. De nye tallene fra Norsk Institutt for bioøkonomi viser at selvforsyningen for 2018 og 2019 var nede i rekordlave 34 prosent. Det vil si at omtrent to tredjededeler av all maten vi spiste i Norge var importert.

Det viser hvor sårbare vi er for kommende uår og kriser - og de vil komme! Det er nå vi må forberede oss. Norske forbedere må ta dette på ramme alvor og sette matproduksjonen vår på sakskartet. 

Bønnesvar i Sverige

En reportasje i Søndagsrevyen i går gjorde meg glad og takknemlig. Noe positivt er på gang i Sverige, og det er et bønnesvar. Nå fortsetter jeg å be om at det samme må skje i vårt eget land.

Koronakrisen har de siste månedene ført til at svenskene mer og mer forstår at rike industrisamfunn må kunne ta vare på seg selv under krisetider. Svenskene snakker ikke lenger nedsettende om bonden. Faktisk vil den svenske regjeringen investere milliarder av kroner i landbruket, for å øøke selbforsyningsgrade betraktelig.

For 25 år siden, da Sverige ble medlem av EU, hadde vårt nabland en selvforsyningsgrad på 75-90 prosent. Nå er den under 50, og Sverige kan bare forsyne seg selv med mat i noen få uker, om krisen skulle ramme. Svenskene ha som nordmennene satset på å lgge ne egne gårdsbruk og få maten importert fra utlandet.

 Men nå våkner Sverige. Når skal vi ristes løs fra søvnen?

Vi har en selvforsyningsgrad som slett ikke er noe bedre enn Sveriges.

Den svenske landbruksministeren, Jannie Nilsson, mener at koronakrisen har vist hvor viktig det er med større matproduksjon. Til Søndagsrevyen sier hun:

'Det er viktig at vi identifiserer vår sårbarhet. Vi må analysere denne krisen og lære av den. Hva er det vi produserer? Pproduserer vi riktig? Kan vi enkelt kunne trappe opp matproduksjonen hvis det skulle bli behov for det?'

Den svenske landbruksministeren er opptatt av at svenske gårdsbruk skal være lønnsomme. Bøndene skal kunne leve av dem. Akseptable årsinntekter skal bedre rekrutteringen.

Og så kommer det oppsiktsvekkende: Statsråden forteller for åpen mikrofon at det er et mål for den svenske regjeringen å skape liv i bygder som har opplevd fraflytting. Forlatte gårsbruk skal igjen få lys i vinduene.

- Folk vil ha mat som er produsert i nærmiljøet. Det betyr at vi i større grad må ta i bruk hele landet, sier hun til Søndagsrevyen.

I reportasjen møter vi også ordføreren i Hagfors kommune i Värmland. Der vil politierne i kommunen at maten i butikkene helst skal være produsert innenfor kommunegrensen!

La oss be om at det samme må skje i Norge.

Gode minner og noen tanker om nasjonal sårbarhet

Det hender jeg tenker på gamledager. Særlig god tid blir det til slikt når man blir sittende innendørs. Da har man slikt å gjøre, og det har vel noe med alder å gjøre. May Sissel og jeg får dagligvarene vi trenger kjørt til døra fra en lokal kolonihandel. Det er ikke fra den butikken vi vanligvis handler, fordi denne ikke tilbyr slik utkjøring. Denne butikken har en annen leverandør av brød. Smaken er annerledes enn det jeg er vant med. Kan ikke si at det faller i min smak. Men det er ikke akkurat verdens undergang.

I min barndom var et to bakerier på det lille tettstedet hvor jeg vokste opp. Tenk det! Når dagligvarebutikken hvor min mor handlet, og som nå bare noen få minutters gange fra vårt hjem, skiftet leverandør av brød - forøvrig den samme leverandøren vi får brød fra nå - begynte hun å kjøpe brød fra de to bakerne på tettstedet vårt: Sverre Sveum og Odd Grindal. Brødene derfra likte vi godt, særlig grislabrød. Det duftet så uendelig godt i de bakeriene. Jeg kan kjenne lukta ennå, og jeg ser for meg de to bakerne, runde, smilende og alltid med en kjapp og god kommentar. Den ene av de sto, Sverre Sveum, skulle jeg senere bli godt kjent med. Han var pinsevenn. Men når jeg vokste opp visste jeg ikke hva en pinsevenn var. Sverre hadde en bror, som jeg ikke husker navnet på, kom alltid hjem til oss ved juletider for å selge kristne julehefter. Livets gang, mener jeg det het. Tanta mi kjøpe alltid disse heftene. Som guttunge leste jeg i dem, og det var nok den aller første kontakten jeg hadde med kristen tro.

Tettstedet hvor jeg vokste opp, Hunndalen, var vel forsynt med disse to bakerne, en slakter, tre-fire dagligvarebutikker, postkontor, lege med mer. Vi klarte oss godt. Mange av de som bodde der arbeidet i Cellulosen eller på Mustad fabrikker. Jeg er vokst opp med sosialdemokrater, kommunister og sosialister.

De lokale bøndene var for oss en egen gruppe. De gjorde våronna, mens arbeiderklassen gikk i 1.mai tog. Jeg var ikke gamle karen da jeg tjente en femøring for å åpne grinda når bonden som bodde et lite stykke unna oss, kom kjørende forbi huset vårt, med sin slunkende nye Volvo PV, eller broren hans, som kom kjørende med hest og kjerre, med to tønner med 'drank', potetskrellavfall, som dyra skulle ha.

Men med årene skulle jeg få økt forståelse for bondens viktige samfunnoppdrag, og de siste ti-tjue årene har jeg virkelig lært å sette pris på og være takknemlig for at vi fremdeles har mennesker som vil skaffe oss vårt daglige brød. Og da kommer vi til selve poenget med det jeg skriver; det er ikke bare mimring.

Med koronaepidemien begynner det kanskje å gå opp for oss betydningen av at Norge er selvforsynt med korn og mel, grønnsaker og kjøtt. Siden 1970 er 112.000 gårder lagt ned i landet vårt. Det er seks gårdsbruk hver eneste dag. Det er Stavanger Aftenblad som har samlet sammen tall fra Statistisk Sentralbyrå, Statens Landbruksforvaltning og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning som viser dette.

Tallene viser at det totale antall jordbruksbedrifter her i landet er redusert fra 155.000 i 1969 til 46.600 i 2010. Tallet har gått ytterligere ned til 42.700 i 2013. Primærjordbruket sysselsetter i øyeblikket vel 47.000 årsverk. Samtidig produserer hvert gårdbruk mer, men vi har aldri vært så avhengig av å importere fra utlandet som nå. Faktisk er vi i Norge helt avhengig av import for å forsyne befolkningen med nok mat. Den norske selbforsyningsgraden ligger i dag på v\ca 40 prosent.

Norsk landbruksvarehandel viser en sterk negativ handelsbalanse, der importen er langt større enn eksporten. I 2016 importerte vi for 62 milliarder kroner, og eksporterte kun for 10 milliarder. En stor del av importen består av varer som vi ikke kan produsere i Norge, som eksotiske frukter, sukker og kaffe. Men vi importerer også store mengder ost, grønnsaker og kjøtt fra EU-landene. Importen av jordbruksvarer er nær tredoblet siden år 2000.

Når epidemien er over trenger vi virkelig å løfte frem behovet for en mye større egenproduksjon i Norge. For vi er sårbare, eller rettere sagt: vi har gjort oss sårbare. Som et apropos: Finland, som er vant med uår, har sitt eget medisindepot og har nok medisiner for sitt lands befolkning i krisetider. Vi har avviklet vårt depot og er helt avhengig av andre land. Egentlig er dette et bønneemne. Et viktig bønneemne.

La oss være solidariske med bøndene og kjøpe storfekjøtt fra Norge

Jeg har skrevet en del om konsekvensene av tørkesommeren og behovet for å øke matproduksjonen i Norge. På grunn av tørkesommeren og for-krisen sett seg nødt til å slakte dyr. Samtidig som nå norske bønder får mer kjøtt å selge, vil tollfritt kjøtt fra utlandet flomme inn over matmarkedet i Norge.

Det er ikke til å tro, men regjeringen dobler nå kjøttimporten fra EU!

Det er Klassekampen som skriver om dette i dag.

En ny avtale mellom Norge og EU mer enn dobler tollfri import av storfekjøtt fra EU. Det vil føre til sterk konkurranse for norske bønder, og det fryktes konkurser.

"Avtalen treffer landbruket kraftfullt negativt i den situasjonen som nå utspiller seg," sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, til Klassekampen.

Dette vil skje allerede fra oktober i år. Det er bare en måte å møte dette på: Norske forbrukere må kjøpe storfekjøtt produsert i Norge. La oss bli mer bevisste når vi handler i butikken, og vise praktisk solidaritet når vi handler på butikken.

Profetisk konferanse for kristne bønder i Sverige

Omlag 60 kristne bønder er samlet til konferanse i pinsekirken i Falköping i Sverige denne helgen. Både i Sverige og Danmark har kristne bønder de senere årene gått sammen i en organisasjon. Noe lignende finnes ikke i Norge, men det er på høy tid. Bedende kristne burde være oppmerksomme på situasjonen for norsk matproduksjon i tilfelle en krisesituasjon.

"Gå med Gud i hverdagen" er tema for konferansen som varer frem til søndag. Hensikten med samlingen er å be for skaperverket, matvaresituasjonen i Sverige, også med tanke på kommende krisetider, og kunne dele erfaringer med det å være bonde, samt å hjelpe hverandre med å nå ut med evangeliet.

- Vi har et ansvar når det gjelder å produsere mat. Gud har gitt oss et oppdrag om å dyrke jorden og være en ressurs for samfunnet, sier Hans Olof Agnesson til Världen idag. Han er nestleder i organisasjonen.

Agnesson mener mange svensker er naive og har liten kunnskap når det gjelder betydningen av et velfungerende landbruk.

- Vi er blitt vant med at vi kan kjøpe alt i butikkene. Men blir det nødsår må vi være selvforsynte, sier Falköpsbonden, som er bekymret over at Sverige, uten import, har mat kanskje for en uke.

Talere på konferansen er Magus Oscarsson fra Kristdemokraterna og Hillsongpastoren Andreas Nielsen.

SITUASJONEN I NORGE

Jeg er ikke i tvil om at konferansen i Sverige denne helgen er profetisk. Gud har talt til meg lenge om at vi må be for norsk landbruk. Situasjonen er like alvorlig i Norge om vi skulle stå overfor en katastrofe i Europa. Det er snart ikke igjen kornlagre i Norge. Den ene siloen etter den andre legges ned og tas i bruk til andre formål.

Men det er få kristne i Norge som er opptatt av dette. Det ser ut som de fleste tenker at det går bra.

Jeg ber om at Gud må reise opp kristne bønder i Norge som kan danne en lignende organisasjon som den som finnes i Sverige og Danmark, og at de som ber for Norge må begynne å be mer målrettet for landbruket vårt og bøndene våre. La oss være våkne i en tid som denne!

Om du går med lignende tanker som meg, skriv gjerne til meg på: bjornolav58@gmail.com

Her er nettsiden til Kristna bönder i Sverige

http://www.kristnabonder.se/presentation/

Er du opptatt av Verdens matdag?

Denne dagen kommer til å gå de fleste nordmenn forbi. Hos oss er det ingen nød ved bordene. Det bugner over av det meste i butikkene, og vi serverer søndagsmiddager hver eneste dag i uka. Med noen få unntak.

Vi skal ikke fly så langt før det ser helt annerledes ut - for manges vedkommende. Det er land og områder hvor man ber 'Gi oss i dag vårt daglige brød', med stor iver, fordi man vet ikke hva man skal finne å spise i morgen. Her lirer vi av oss bønnen med den største selvfølgelighet.

Men også Norge er sårbart når det gjelder matproduksjon. Vi har for eksempel ikke kornlagre. Det kan bli kritisk - både med hensyn til en krise i de landene vi importerer fra, og for eksempel ved et vulkanutbrudd. Professor i geologi, Atle Nesje, uttalte i Aftenposten 16.mai 2010 at han var forbauset over at norske myndigheter ikke prioriterer et beredskapslager med minst ett års forbruk av korn. Dette var veldig aktuelt i 2010. Da hadde vi utbruddet fra vulkanen Ejafjallajökull i friskt minne, hvor flytrafikken ble rammet. Nesje mener et utbrudd fra storebror Katla kan påvirke kornhøsten i Norge.

Tanken om å ha korn i beredskap førte til kornloven av 1928. I 1969 hadde vi et kornlager 280000 tonn matkorn på lager 500000 tonn kraftfor. Det eneste lageret vi har i dag er, er kornet på lager hos møllene og kornhandlerne. Rett etter innhøsting er avlingen på omtrent 1,2 millioner tonn på lager. Rett før innhøsting påfølgende år er lagrene tomme.

I 2012 skrev Torbjørn Tufte i Landbrukets Utredningskontor en artikkel hvor det fremgår at mens verdien av importen av landbruksvarer fra EU øket med 8,5 milliarder kroner i 1995 til 27,1 milliarder i 2011, øket eksportverdien av varer fra Norge til EU med 2,1 til 3 millioner samme år.

Aldri før har Norge importert så mye mat som vi gjør nå. Økningen de siste 10 årene er på 1,3 millioner tonn, eller 57 prosent. Det viser tall fra Statens landbruksforvaltning. 8 av de 10 største importlandene er EU land, hvor Danmark og Sverige topper listen. Brasil kommer på 6. plass og USA ligger på 10 plass.

Hva skjer om Europa rammes av en stor katastrofe? Hvor forberedt er vi på den når det gjelder å sikre mat til den norske befolkningen? Uten kornlagre.

Verdens Matvareorganisasjon sier at matvareproduksjonen må opp med hele 70 prosent de neste 40 årene for å unngå hungersnød. I Norge legger vi stadig ned flere gårdsbruk, eller vi legger jordene under asfalt eller bruker dem til golfbaner.

Tema for Verdens matdag i år er bærekraftige matsystemer og matsikkerhet. Det er et tema som burde oppta oss alle.

Du kan lese mer her:

http://www.fao.org/getinvolved/worldfoodday/en/

Vil krisen tvinge oss tilbake til kjøkkenhagene?

Er dette fremtiden for mange mennesker i dagens Europa? Nettavisen E24 kunne for noen få dager siden fortelle at grekerne rømmer byene, og flytter ut på landsbygda. Bare i den nordgreske byen Thessaloniki antas rundt 60.000 personer å ha vendt ryggen til byen for å satse på et liv på landet. Og denne folkeforflytningen har skjedd i løpet av de to siste årene.

Det er en interessant utvikling, for den høye arbeidsledigheten alene er ikke årsaken. En årsak er også ønsket om å være selvforsynt med de mest essensielle matvarene i en tid hvor svært mye er usikkert. I de siste månedene har mange greske kommuner lagt ut stadig flere landteiger hvor innbyggerne kan dyrke sine egne grønnsaker. Og etterspørselen etter disse åkerlappene har vært enorm. Landbruksdepartementet har i tillegg godkjent en plan om å gjøre 1216000 mål med nytt land tilgjengelig for dyrking. I et land hvor stadig flere mister jobben og havner under fattigdomsgrensen tas det grep for at de ikke skal sulte.

Hva med Norge?
Her går alt så det griner - eller? Landbrukstellingen i 2010 viser at antall jordbruksbedrifter her til lands er redusert med 34 prosent siden forrige telling i 1999. Statistisk Sentralbyrå kan vise til at antall gårdsbruk er blitt redusert fra drøyt 70.700 i 1999 til 46.600 i 2010. Med andre ord er hvert tredje gårdsbruk lagt ned siden 1999.

I år må Norge importere 275.000 tonn matkorn og 423.000 tonn korn til dyrefôr. Importen av matkorn har aldri vært høyere siden en ny markedsordning for korn ble innført i 2001, melder Norske Felleskjøp. I fjor ble det ifølge Felleskjøpenes siste tall produsert 962.000 tonn korn og 11.000 tonn erter og oljefrø her i landet. Avlingene har ikke vært dårligere siden tørkesomrene i første del av 1990-tallet.

Hva skjer om krisen i Europa fortsetter? Riktignok har vi mye penger på bok, men med stadig færre bønder og stadig lavere egenproduksjon av mat, hva skal vi leve av i fremtiden? Når den største kornprodusenten i Hedmark legger opp, og begynner å produsere juletrær - fordi det gir mer avkastning - er det noe riv ruskende galt her i landet.

Kanskje er det fornuft i å begynne med kjøkkenhager igjen? For min del elsker jeg å gå på bærtur. Det har jeg gjort siden jeg var barn. Skogene bugner jo snart av blåbær, bringebær, tyttebær og multer. Men det er lenge siden jeg møtte noen med bærspann i skogen. Stort sett får jeg være for meg selv. De selger jo bær på Rema og Kiwi må vite - og det er jo så billig. Men jeg slipper e-stoffene, sukkeret, og får massevis av frisk luft.