Kristen organisasjon hjelper ofre for prostitusjon i Hellas

Hellas, (MNN) - Rundt 800 bordeller opererer i hovedstaden Athen, Hellas. Prostitusjon er lovlig i byen, men bare en tredjedel av disse bordellene er lovlig registrert. Uregistrerte sexarbeidere står overfor mange ekstra farer, inkludert misbruk og sykdom.

Under COVID-19-pandemien ble ting vanskeligere for uregistrerte sexarbeidere i Athen. Kundegrunnlaget stupte. Og for å kvalifisere for statlig støtte, måtte arbeidere vise bevis på lovlig drift og skattebetalinger.

Det er derfor AMG International driver et trygt hus i Athen for å hjelpe kvinner med å forlate sexarbeidet. AMG står for 'Fremme evangeliets tjenester.' AMG er et evangelisk kristent misjonsselskap som tjener i over 30 land i verden, og har gitt håp gjennom Jesu Kristi gode nyheter siden 1942.

Brian Dennett nevner Community House Damaris (CHD). «En gresk misjonær ved navn Dina er en pastors kone som har vært knyttet til AMG i mange år. Hun startet dette barmhjertighetshuset som et svar på årene hun brukte på å besøke og vitne til bordeller i sentrum av Athen.»

CHD gir et trygt miljø og terapi for traumer. Kvinner får også jobbtrening slik at de kan forsørge seg selv. Siden safe house ble grunnlagt for 4 år siden, har det tjent 20 kvinner. Programmet er utviklet for å vare i 3 til 7 år. Dennett sier: "Det leder virkelig kvinner til å oppdage sin verdi og sin identitet i Kristus."

«Vi har nettopp hørt fra Dina. Hun fortalte om tre kvinner som nettopp hadde forpliktet seg til å forlate prostitusjonen fullstendig.»

Be om at AMG kan utvide denne tjenesten. Dennett sier: "Det er mange kvinner som venter på å komme inn i det. Vi vil gjerne være i stand til å tjene hver kvinne som ønsker å forlate dette forferdelige livet og få hjelp til å komme til Herren gjennom det.»

Oversatt fra Mission Network Nnews/Norsk  oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bibelstudium: Hellas og Athen nås med evangeliet, del 8

 Samtalene med de epikureiske og stoiske filosofene på torget i Athen førte til at de besluttet å ta ham med seg opp på Areopagos. Navnet betyr krigsguden Ares' eller Mars' høyde. Der pleide byens øverste råd å møtes, og der fantes det en foredragssal hvor filosofene holdt til. Like overfor der igjen lå Psrtenon, visdomsgudinnen Palllas Atenes storslagne tempel. 

Det sto apostelen, omgitt av en nyhetshungrig skare, like overfor krigsgudens og visdommens guddoms-templer. For en motsetning mellom all denne hedenskapets makt og herlighet oog den enslige, fattige Kristi tjener og apostel! 

Her setter livet ham stevne; for dette stedet i Athen var den gamle verdens åndelige midtpunkt. Enhver ny tanke som ville erobre verden, måtte først fram til vurdering her. Og for det ordet som lå på denne mannens lepper i Åndens kraft og glød, for det ordet skulle hele den gresk-romerske gudeverden synke i støvet. Krigsguden har rast mot dette ordet, brynjekledde legioner av soldater, hvislende piler og flammende bål har vært satt opp mot evangeliet - de har påkalt visdomsgudinnens hjelp - og enda har evangeliet gått sin seiersgang, tross både ytre vold og åndelige våpen og aldri blir dets sannhetskraft kuet; dødsrikets porter vil aldri få makt over Kristi forsamling. Derfor er det apostelen som går seirende ned fra Marshøyden. 

Når jeg leser historien om Paulus oppe på Areopagos går tankene til en annen ensom Gudsmann, profeten  Elia oppe på en annen høyde - Karmelfjellet. Mot ham sto krigsmakten, kong Akab og dronning Jesabel. Mot ham sto datidens vismenn og hoffprestene, hele 450 avgudsvennlige prester for Baal og Astarte - og likevel sto han der blotttendes alene, uovervinnelig, fortrøstningsfull og rolig; for han visste at Gud var med ham.

Slk var det også med apostelen Paulus. Paulus sto på Areopagos i Athen overfor de greske filosofene med evangeliet i sine hender. Ikke noe mer. Det var alt han trengte. Til den kristne forsamlingen i Korint skriver han:

"For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandige forstand vil jeg gjøre til intet. Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korfestet, for jøder et anstøt og for hedninger dårskap. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene." (1.Kor 1,17-25)

Bibelstudium: Hellas og Athen nås med evangeliet, del 6

Paulus har ikke vært lenge i Athen før han begynner å forkynne om Jesus! Først i synagogen, deretter på torget. Der støter han på samtidens filosofer. Epikureere og stoikere. Et ordskifte finner sted, og disse intellektuelle menn beskylder Paulus for å være en ordgyter1 En pratmaker eller en mann med munndiare!

Dette var sterkt nedsettende tale. Selve ordet som oversettes med 'ordgyter' i den oversettelsen jeg bruker, som er Norsk Bibel 88/07, betyr bokstavelig 'en som plukker frø'. Den anglikanske presten og teoliogen John Stott kommenterer dette slik: "Det er vanskelig å tenke seg en mindre mottagelig eller mer spottende forsamling." (John Stott: The Spirit, the Church and the Worl,1993 side 278)

Det bloir enda verre i vers 32: "noen spottet". Andre oversetter: "noen lo" eller "noen blåste foraktelig" eller "noen hånte". Eugene Peterson sier det slik i 'The Message' som er en parfrase av Bibelen: "Noen lo av ham og vitset da de gikk derfra."

Andre igjen beskyldte Paulus for å "forkynne utenlandske guddommer" (Apg 17,18) Hvordan kunne de beskylde Paulus for det? Lukas svarer på det spørsmålet: "Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen."

Det oppsiktsvekkende i dette svaret forsvinner med oversettelsen fra gresk. Det som står på gresk er: "De gode nyhetene om Jesus og Anastasis". Dermed trodde noen av Paulus snakket om to guder. Den ene het 'Jesus' og den andre het 'Anatasis'. Det de ikke forstod hvor kloke de enn var at Paulus talte to Jesu oppstandelse fra de døde. Så tett sammenvevd var Jesus og oppstandelsen at man ikke kunne snakke om noe annet enn Jesus og Ham oppstanden1 Den kristne tro er jo ingen filosofi eller morallære, men budskapet om en person som har stått opp igjen fra de døde! Dette er den apostoliske troen! Allerede ved begynnelsen av dette kapitlet ser vi denne vektleggingen: "Han la ut for dem og viste at Messias måtte lide og oppstå fra de døde." (Agj 17,3)

Apostelen Peter slo an dennw tonen allerede i sin mektige pinsepreken i Jerusalem: "Ham oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast." (Apg 2,24)

Jesu Kristi kors og oppstandelse er det helt sentrale midtpunkt og sentrum i den kristne tro. Men vi kan ikke forkynne korset alene. Uten oppstandelsen har ikke korset noen verdi. Da ville det hele endt med døden. Men med oppstandelsen er døden død! Døden er overvunnet. Med døden trampet Jesus ned døden. 

fortsettes

Bibelstudium: Hellas og Athen nås med evangeliet, del 5

Mens Silas og Timoteus blir igjen i Berøa, skynder Paulus seg videre til Athen. Men han er ikke alene. Representanter for menigheten i Berøa og kanskje også Tessaloniki følger ham til Athen. Når reisefølget vender tilbake har de med seg en hilsen fra apostelen. Han ønsker at Silas og Timoteus "måtte komme til ham så fort som mulig." (Apg 17,15) Apostelen trenger profeten og pastoren: "Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme." (Ef 4,11-12) 

Athen var et svært mørkt sted. Mens apostelen venter på at Silas og Timoteus skal komme, "ble han opprørt i sin ånd da han så at byen var full av avgudsbilder" (Apg 17,16). Dette er det eneste stede i Det nye testamente hvor det greske ordet: 'Kateidolos', blir oversatt: 'Full av'. Det er omfattende beskrivelser i historiske kilder av avgudsdyrkelse i Athen. Det er blitt sagt at i Athen var det lettere å finne en gud enn et menneske. Ikke uten grunn ble derfor byen ofte omtalt som: 'En skog av guder'. Enkelte gater i Athen var så fulle av avguder at det var vanskelig å ta seg fram. Det skal ha vært flere avguder i Athen enn i Hellas til sammen på den tiden. 

Avgudsbildene i Athen var den synlige realiteten. Men i den usynlige verden foregikk det en mye større kamp. Okkulte åndskrefter var med og påvirke kunst, filosofi, utdannelse og dagliglivet i byen. Ikke bare det, men Athen var en premissleverandør for okkulte krefter som bredte seg over hele Romerriket. Den hellenistiske eller greske kulturen, påvirket hele det romerske imperium. Gresk ble det førende handelsspråket i denne delen av verden. 

Et åndelig mørke hvilte over Athen. Byens befolkning hadde helt frivillig inngått en allianse med mørkets makter. Navnet Athen kommer av navnet til gudinnen Atene, som på latin er det samme som gudinnen Minerva. De flste byene i den gamle verden hadde nemlig valgt å underlegge seg såkalte 'skytsgudinner'. Dette er det vi kaller territorale åndsmakter som øver kontroll over spesielle geografiske områder. Det er interessant i denne sammenheng å minne om at profeten Daniel beskriver: "Grekenlands fyrste," (Dan 10,19) som er en slik territorial åndsmakt. Atene var 'visdommens og de skjønne kunstners jomfrugudinne'. (Everett Ferguson: Backgrounds of Early Christianity, 1987, side 143) Under denne åndsmaktens innflytelse ble så Athen verdens intellektuelle og kulturelle sentrum.

I Athen ble det feiret en rekke fester til ære for demoniske krefter hvert eneste år. Her er en liten oversikt:

1. Festen til ære for Atene. Denne ble kalt 'Panateneia'. Festen ble feiret hver sommer.

2. Festen til ære for Apollo. Apollo var mannsidealets gud, den mannlige skjønnheten. Denne finner sitt sidestykke i vår tids kroppsbyggerkultur. Feiringen, som foregikk hver sommer: 'Det store offer'.

3. Festen til ære for Demeter eller Ceres på latin. Demeter er det samme som Moder Jord, en fruktbarhetsguddom og samtidig feminismens gudinne, en motsvarighet til Apollos som er den maskuline motsetningen. Festen ble feiret på høsten.

4. Festen til ære for Poseidon eller Neptun på latin. POseidon ble tilbedt som havets og jordskjelvenes gud. Feiringen foregikk midt på vinteren.

5. Festen for de døde, kalt 'Anthesterion'. Dette var en blomsterfest tidlig på våren til ære for dødens ånd.

6. Festen til ære for 'Dionisos' eller 'Bacchus' på latin. Dette var en drukkenskapsorgie sent på våren, til ære for vinhøstens ånd. 

7. Festen til ære for 'Zevs' eller 'Jupiter' på latin. Zevs var den høyeste makten, også kjent som himmelens ånd. Feiringen foregikk på begynnelsen av sommeren.

I sin banebrytende bok skriver historikeren Everett Ferguson, som jeg allerede har sitert fra følgende: "Festene er et dramatisk vitnesbyrd om hvordan religionen innvirket på alle områder i den hedenske antikken."

fortsettes

Bibelstudium: Hellas og Athen nås med evangeliet, del 4

Åtte mil sørvest for Tessaloniki, i et fjellandskap, lå Berøa, som var en by i Makedonia.  Paulus og hans apostoliske team må ha brukt et par dager på å ha kommet hit. Han måtte forlate Via Egnatia, ettersom Berøa ikke lå hans hovedveien, slik de andre byene han hadde besøkt i Hellas. Den lå 80 km fra Tessaloniki  og ca 38 km fra havet. Det er uklart hva som er foranledningen hvorfor han tar denne 'avstikkeren'. Men det er forsamlingen i Tessaloniki som sender dem dit: "Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa." (Apg 17,10) 

At dette skjer så hurtig skyldes nok i vesentlig grad den forfølgelsen som finner sted i Tessaloniki. For å verne om apostlene anbefaler menighetens eldste - les brødrene - at de kommer seg av gårde derfra så fort som mulig. Vi ser det samme skje i Berøa når det kommer noen som "hisser opp folket der også" (v.13)

Det samme mønsteret gjentar seg: når Paulus kommer til Berøa drar han rett til synagogen. Det er noe spesielt med jødene i Berøa. Lukas beskriver dem slik: "Disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt." (Apg 17,11) Det er det aller beste noen kan gjøre. Stemmer det ikke med Skriften har det liten eller absolutt ingen verdi. Det kan være menneskelig visdom, men den kan ikke måle seg på noen måte med Guds visdom. Ingenting er over og ingenting er ved siden av Guds ord. Det er Guds ord som er autoritaivt, guddommelig inspirert, og evig gyldig hva angår liv og lære. Dette forstod de i Berøa og derfor ble alle ord Paulus sa prøvd på en høyere autoritet: Skriften. Slik må også all lære og alle profetiske budskap i dag, prøves på Guds ord. Stemmer ikke læren eller de profetiske budskapene med Guds ord, er det ikke fra Gud, uansett hvor riktig det enn måtte høres ut. Gud taler ikke imot sitt Ord.

Mange i Berøa kom til tro. "...og ikke få av de fornemme greske kvinner og mange greske menn." (Apg 17,12) Evangeliet når inn i alle samfunnslag - også her. Både i Filippi, Tessaloniki og Berøa pågår det altså en vekkelse blant de mer velstående i samfunnet. De rike har også behov for Jesus. De åndelige behiovene og lengslene er like uansett sosial status.

Oppviglerne fra Tessaloniki finner også veien til Berøa. Ryktene går om det som skjer der, og når de hører at "Guds ord ble forkynt der, kom de dit og hisset opp folket der også." (Agj 17,13)

Det fører til at menigheten i Berøa sender Paulus avgårde "på veien til havet" (Apg 17,14). Så legger Lukas til: "Men Silas og Timoteus ble igjen der."

Dette er et apostolisk mønster vi ser igjen flere steder i Apostlenes gjerninger. En menighet blir grunnlagt av apostlene, så reiser de videre, men ikke uten at menigheten på stedet får oppfølging i form av undrrvisning og så innsettelse av eldste. Dette hører me til ordningen av de nytestamentlige menighetene. Vi ser det samme skje, for eksempel på Kreta: "Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå sto igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg." (Tit 1,5)

I Berøa ble det igjen både en profet og en menighetsbygger og pastor. Det er en god kombinasjon.

fortsettes

Bibelstudium: Hellas og Athen nås med evangeliet, del 3

Evangeliet vekker anstøt! Det må vi forsone oss med. I vår moderne tid er vi så redd for at folk skal bli støtt at vi blir så forsiktige. Ikke slik med de første kristne. De var djerve og frimodige på vegne av korsets budsskap. Så også i Tessaloniki. Ikke alle likte det de hørte da Paulus og vennene hans samtalte i byens synagoge, og de fikk med seg noen dagdrivere på torget og fikk i stand et oppløp "som satte byen i røre" (Apg 17,5).

Lukas lar oss møte en mann ved navn Jason, uten at han forteller oss hvem denne Jason var.  Men ut fra sammenhengen er nok Jason, som er den greske formen av det hebraiske Josva, en jøde som er kommet til tro på Jesus og medlem av denne spede begynnelsen til menigheten i Tessaloniki. Jason tok imot Paulus og hans apostoliske team i sitt hjem og på grunn av det måtte han utstå forfølgelse for Jesu skyld. Muligens er dette den samme Jason som omtales i Rom 16,21: "Timoteus, min medarbeider, og Lukius og Jason og Sisipater, mine frender, hilser dere."

Anklagene lød: "Alle handler de stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge." (Apg 17,7) Var disse anklagene sanne? Absolutt! Anklagerne til Paulus rørte ved selve kjernen i forkynnelsen. Apostelen Paulus forkynte De gode nyhrtene om Guds rike, og dette riket står i direkte motsetning til verdiene Det romerske riket represenrterer. Romerriket krevde lojalitet til keiseren. En kristen kan bare ha lojslitet et sted: til Herren Jesus. Ingen kristen - da som nå - kan love blind lojalitet til noen keiser, konge eller president. En kristen tilhører Herren Jesus, og må - selv om respekterer og ber for øvrigheten - være klar til å lyde Gud mer enn mennesker, om menneskets lover bryter med Guds rikes lover og prinsipper.                                                                                                                       

Jesus er tydelig og klar og ikke til å misforstå, når Han sier: "Mitt rike er ikke av denne verden." (Joh 19,12) en av vår tids forførelser er når kristne opphøyer en politiker og en politisk retning så mye at deres lojalitet blir bærende hos ham eller henne, og ikke hos Jesus. En slik ukrtisk beundring for en president eller konge eller keiser baner veien for Antikrist, som vil kreve blind underordning og lojalitet. Vi så hvor galt dette gikk under nazismen, hvor tyske kristne avla sin lojalitet til Adolf Hitler og vi har også sett dette i enkelte land også i moderne tid. 

Anklagene mot Paulus var en sterk politisk anklage som innebar at apostelen detroniserte keiseren og innsatte en rivaliserende hersker. 

fortsettes

Bibelstudium: Hellas og Athen nås med evangeliet, del 2

Det første stedet apostelen Paulus og hans apostoliske team stanser når de kommer til Tessaloniki, hovedstaden i Makedonia, er synagogen. Dette er ikke et særtilfelle. Det er et mønster. Paulus går dit Guds ord forkynnes, og hvor det bes og hvor det er lengsel etter Gud. Til den kristne forsamlingen i keiserhovedstaden Rom skriver han: "Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? Mye på alle vis! Først og fremst er Guds ord betrodd dem..." (Rom 3,1-2) Med 'Guds ord' menes det her hele Det gamle testamente: loven, paktene og løftene som Gud hadde gitt til sitt folk Israel.

Så det naturlige stopp for Paulus var synagogen: "Etter at de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika. Der hadde jødene en synagoge. Paulus gikk inn til dem, SLIK HAN PLEIDE Å GJØRE, og tre sabbatsdager samtalte han med dem ut fra Skriftene..." (Apg 17,1-2)

Det er interessant å merke seg hva disse samtalene ut fra Skriftene handlet om! Lukas gir oss et lite innblikk i dette. Det var slett ikke perifere emner, men Paulus gikk rett til det mest sentrale: "Han la ut for dem og viste dem at Messias måtte lide og oppstå fra de døde, og sa: Den Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias." (Apg 17,3)

Dette er sentrum for Paulus' forkynnelse: Kristi død og oppstandelse! Til den kristne forsamlingen i Korint sier han: "For jeg ville ikke vite noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet..." (1.Kor 2,2) "For", sier han i 1.Kor 1,18 og v22-23:  "ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft... For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap."

Paulus "la ut for dem og viste ..." Vi merker oss nyansene i språket som får frem det som skjedde i synagoge i Tessaloniki disse tre sabbatsdagene. Først forkynner han: "la ut for dem", så "viste" han dem, altå gjennomgikk han for dem de skriftstedene og profetiene som handlet om Messias og at Jesus var oppfyllelsen av disse løftene.  Forkynnelsen må ha sitt utgangspunkt i Skriftene, i Guds ord, og ikke bare det: Forkynelsen må også forankres i Guds ord. Slik var den 'metode' Paulus brukte i sin forkynnelse og undervisning. Og den var samtidig sentrert rundt Jesu Kristi kors og i oppstandelsen. Begge deler.  Jeg skal komme tilbake til dette når vi ser nærmere på vers 18 i dette kapitlet. 

Samtalene og undervisningen i synagogen i Tessaloniki bærer frukt: "Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemme kvinner." (Apg 17,4) 

Dette viser oss hvor grensesprengende evangeliet er! Det når inn i alle samfunnslag og berører høy og lav! 

Det vi ser her er de første spirene til en kristen forsamling i Tessaloniki. Med utgangspunkt i byens synagoge, kommer mennesker under Guds ords forkynnelse av korset og oppstandelsen og påvirket av Den  Hellige Ånd som overbeviser om synd, rettferdighet og dom, kommer de til tro."De sluttet seg til Paulus og Silas..." Blant dem fantes det gudfryktige grekere. Dette var mennesker som søkte til synagogen, men som ennå ikke var blitt proselytter - det vil si: omvendt til jødedommen, men som var lengtende og søkede etter Den levende Gud. 

Og det fantes "fornemme kvinner". Det vil si kvinner som tilhørte det øvre samfunnsskiktet i Makedonias hovedstad. Det var kanskje også forretningskvinner som purpurkremmersken Lydia, som ble viktige bidragsytere til etableringen av menigheten i  Tessaloniki og til menighetsplantingen på det europeiske kontinentet. 

De første menighetene på europeisk jord bestod altså av jøder og grekere som var kommet til en bevisst og levende tro på Jesus som Messias. De kom fra ulike samfunnslag. Her var høy og lav i en eneste skjønn forening. I Kristi forsamling viskes skillelinjene ut: vi er alle en i Kristus.

I Tessaloniki kom "en stor mengde" til tro. 

Menigheten som nå vokser frem i Tessaloniki, fremtrer i Paulus' to brev til dem som vital, voksende og hengitt og om en stor forventning om Jesu snarlige komme. Ryktene spredte seg raskt i hele Makedonia om det som skjedde i hovedstaden. Om dette skriver Paulus i 1.Tess 1,7-9: "Slik er dere blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia, men alle steder er deres tro på Gud blitt kjent, så vi behøver ikke si noe om det. For de forteller selv om de  inngang jeg fikk hos dere. Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud." 

fortsettes

Billedtekst: Synagogen i Stolin i Hvite-Russland. Foto: Pixabuy

Bibelstudium: Hellas og Athen nås med evangeliet, del 1

Mannen Paulus så i drømmesynet hadde bedt Paulus og apostelteamet hans om å komme over til Makedonia for å hjelpe dem. (Se Apg 16,9) Første reisemål var Filippi hvor en menighet grunnlegges. Filippi var en av de største byene i Makedonia. Men Filippi var ikke hovedstaden. Det var Tessaloniki. Underveis passerer de to betydnigsfulle makedoniske byer: Amfipolifs og Apollonia. Dety gjorde de uten å stanse. 'De' er Paulus, Silas og Timoteus. Jeg antar at Lukas ble igjen i Filippi, siden han ikke lenger skriver 'vi' men skriver om 'de': "Etter at de var kommet ut av fengslet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så drog de videre." (Apg 16,40) 

Amfipolis lå 53 kilometer fra Filippi, og Apollonia ytterligere 43 km videre langs veien. Så det var et drøyt veistykke å gå på beina. Stanse underveis måtte de nok, men Lukas gir oss ikke del i disse detaljene. Hvorfor stanset ikke Paulus og hans apostoliske team opp og grunnla lokale menigheter her. Vi vet ikke. Men det er tydelig at de var blitt enige om at de måtte nå Makedonias hovedstad først. Veien de gikk fra Filippi til Tessaloniki het Via Egnatia. Via Egnatia var en romersk vei, konstituert av romerne i det 2.århundre f.Kr. Veien gikk gjennom de romerske provinsene Illyria, Makedonia, og Trakia, det vil si gjennom dagens Albania, Nord-Makedonia, Hellas og den europeiske delen av Tyrkia. Den gikk fra Bysants i øst til Apollonia i vest.Veien, som var en militærvei, ble bygget i forlengelsen av Via Appia for å forbinde rom, over Brindisium, med den østlige delen av Romerriket. 

Tessaloniki, som i dag heter Saloniki, har fått sitt navn etter Alexander den stores halvsøster. Dette var en betydelig havneby, et politisk og kommersielt sentrum i Hellas og sete for den romerske prokonsulen. Til forskjell fra Filippi var ikke Tessaloniki en romersk koloni, men hadde status som en såkalt fristad. Dette innebar et betydelig selvstyre, selv om det var tette bånd til Rom.

"Der hadde jødene en synagoge". (Apg 17,1)

Også i Tessaloniki var det et jødsk samfunn, som det var i Filippi, og det var det mest naturligste av alt å oppsøke det. Paulus var jøde og trofast mot den jødiske tradisjonen. Vi merker oss uttrykket: "som han pleide." (Apg 17,2) Også Jesus gikk i synagogen "av sedvane". 

"Tre sabbatsdager samtalte han med dem ut fra Skriftene." Apostelen Paulus hadde de beste forutsetningene for å gjøre dette. I en biografisk skisse skriver historikeren Lukas dette om den bakgrunnen Paulus hadde: "Jeg er jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært etter de strenge krav i den lov vi har fra fedrene. Og jeg var nidskjær for Gud..." (Apg 22,2)

Vi merker oss at det var Skriftene Paulus og jødene i Tessaloniki samtaler om. 

Kanskje er det her svaret ligger på at apostelen Paulus velger å danne en menighet i Tessaloniki fremfor Amfipolis og Apollonia: synagogen. De hadde Skrftene, og de var av den grunn mer åpne for det evangelium Paulus var kalt til å forkynne. 

Da Paulus senere skrev til de troende i Tessaloniki, minnet han dem om det som skjedde på denne tiden. Blant annet skrev han: "For dere minnes, brødre, hvordan vi slet og strevde. Mens vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, forkynte vi Guds evangelium for dere" (1 Tess 2,9). Paulus og hans venner arbeidet kanskje som teltmakere, ihvertfall en del av tiden. I brevet han senere skrev til den kristne forsamlingen i Filippi, skriver han: "Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet som hadde slikt samfunn med meg at6 det ble ført regnskap over gitt og mottatt. Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere både en og to ganger det jeg trengte" (Fil 4,15-16). Det kom altså to pengegaver fra Filippi, og det er naturlig å tro at en av de viktigste bidragsyterne må ha vært purpurkremmersken Lydia som var velstående. Med sine penger var hun med på å finansiere evangeliseringen av Europa.

fortsettes

Billedtekst:  Tessaloniki. Foto: Pixabuy.

Tyrkia forbereder seg på sammenstøt med Israel, Hellas og EU

Vær obs på denne mannen! The Jerusalem Post skriver i dag, tirsdag 16. mars 2021, at Tyrkia forbereder seg på et sammenstøt med Israel, Hellas og EU slik at de kan få innflytelse over den østlige delen av Middelhavet. Ankaras mål er å bryte opp Israels relasjoner til andre nasjoner i området. Tyrkia har også søkt å lokke Egypt med påstander om forsoning den siste måneden. 

Ifølge en rapport som ble offentliggjort mandag har Tyrkia sendt et diplomatisk notat til Hellas og Israel, der de hevder at de to landene må søke "om tillatelse før de påtar seg arbeid med en foreslått undersjøisk kraftkabel i det østlige Middelhavets farvann," 

Dette kommer bare dager etter at Israel avsluttet en marineøvelse med Kypros, Hellas og Frankrike. Tyrkia signerte en avtale med regjeringen i Libya i 2019 og har opptrådt truene overfor kravene fra Nicosia og Athen om havretten det siste året. Det er ingen som helst tvil om at president Erodan spiller et svært høyt spill, og drømmer om et nytt ottomansk kalifat.

I april og desember 2020 hevdet Tyrkia at de ønsket å gjøre en avtale med Israel og forsøkte å lokke Israel bort fra et framvoksende partnerskap med Hellas.

Tyrkias pro-regjeringsmedier forsøkte til og med å sende kart til Israel og hevdet at det kunne signere en maritim avtale med Jerusalem som ville utslette Kypros krav fra kartet. I stedet har Israel og Kypros knyttet vennskapsbånd og de er blitt enige om en maritim grense. Israel får nye Sa’ar 6-skip for å forsvare sin eksklusive økonomiske sone til sjøs og gassplattformene.

I tillegg signerte Israel en avtale med Hellas og Kypros om en rørledning i det østlige Middelhav i fjor sommer og er en del av et gassforum med dem og andre stater, inkludert Egypt. Egypt har sagt at Tyrkia må vedta innenlandske reformer for å bane vei for normalisering. Det er viktig å merke seg at Tyrkia er vert for Hamas og andre terrororganisasjoner som truer Egypt og Israel. Det tyrkiske maktapparatet har på sin side arrestert, fengslet eller tvunget i eksil alle kritiske journalister, slik at media reflekterer myndighetens holdning.

Denne utfordringen bør forbedere være oppmerksom på når de ber for Israel og Midt-Østen

Skogbranner, tørke, Israel, Hellas, Sverige og Norge

I dag har tankene mine og bønnene mine handlet om fire land: Israel, Hellas Sverige og Norge.

Jeg har tenkt på våre jødiske venner som lever ofte daglig med de forferdelige temperaturene vi har levd med mer eller mindre i åtte uker. I Israel er det ofte mangel på vann, og regn blir derfor sett på som en av Herrens velsignelser. Jeg tenker på ordene fra Jes 30,23: "Deretter skal han gi regn over ditt såkorn, det du sår i jorden, og brød av jordens grøde. Det skal være rikt og saftig. På den dag skal din buskap beite på en vid beitemark." Eller 5.Mos 11,14: "Jeg skal gi landet deres regn i rette tid, tidligregn og senregn, så du kan samle inn ditt korn, din most og din olje." Men Bibelen gir også eksempler på hvordan Gud lukker himmelen og holder regnet tilbake, på grunn av folkets synder.

Tenk hvilken velsignelse regnet er! Det er virkelig en Guds gave!

Den siste tiden har Israel opplevd skogbranner. Terrorister fra Gaza sender over brennende ballonger eller fester brennbar veske til fugler, for å sette åker og skog i brann på israelsk side. Det er bare en ting som kan sies om dette: Det er utspekulert ondskap!

I Hellas har mer enn 60 mennesker omkommet i voldsomme skogbranner i områdene rundt Athen. Hele landsbyer er borte. Det er ventet at antallet skadede og omkomne vil stige. Det kommer hjerteskjærende historier om hele familier som er revet bort.

Hvem er så de første til å komme Hellas til unnsetning i denne dramatiske situasjonen? Staten Israel. De er blant de aller første til å sende mannskaper og utstyr til å hjelpe grekerne til å få slukket brannene. Og det samtidig som de sliter med brannterroren fra Gaza. Det sier ikke så rent lite.

Så i dag ber jeg for Israel, Hellas, Norge og Sverige. Måtte Gud velsigne alle brannmenn, alle frivillige mannskaper, politi og redningstjeneste i alle disse landene. Og måtte Herren sende oss regn - regn så det monner, til å slukke branner, redde buskap og avlinger og måtte Han se i nåde til våre land.

Munken som ble til hjelp for tusenvis av mennesker

I dag feirer vi minnet om en mann som har satt djupe spor etter seg - både i nabolandet vårt, og i Hellas. Tusener er de som søkte hjelp hos den milde, vennlige munken med det ømme hjertet. Han ble i ordets rette forstand en starets, en åndelig veileder med karismatiske gaver.

Stergios Vittis (bildet) kom til Sverige midt på 1960-tallet. Han kom fra Hellas som utdannet teolog. Han kom via Frankrike. I Paris hadde han arbeidet sammen med Abbe Pierre og hans skraphandlere, og et sosialt arbeid blant samfunnets marginaliserte. Han kom til Uppsala for teologiske studier, men den store arbeidsinnvandringen fra Hellas til Sverige aktualiserte et stort behov for både sjelesorgsamtaler og gudstjenester blant de nyankomne grekerne. I Algutsboga i Småland startet Stergios opp.

Senere ble han viet til munk og fikk navnet Eusebius Vittis. Etter en tid trakk fader Eusebius seg tilbake til Dalane, hvor han hadde kommet i kontakt med stiftelsen Berget i Rättvik. Her ble han vaktmester. I 1973 kjøpte han et gammelt hus inne i skogene noen kilometer fra Rättvik. Her fikk han sitt eget stillhetens hus med kapell og bibliotek. Og hver dag gikk han den lange veien frem og tilbake til Berget og St.Davidsgården.

I huset i skogen forfattet han sine bøker, under pseudonymet Helladius Siljanis - grekeren fra Siljan. Og her svarte han på brev. Hundrevis av dem. De fant veien fra Hellas til munken i dalaskogene.

I 1980 vendte han tilbake til Hellas. Han bosatte seg i et kloster nord i landet, og en uopphørlig strøm av mennesker oppsøkte ham for å få del i hans åndelige veiledning. Kontakten med Sverige beholdt han hele livet.

Jeg skulle ønske at jeg hadde fått møte ham. Livet til fader Eusebius viser at selv om man lever et tilbaketrukket liv inne i en skog, så kan man bli til hjelp for tusenvis av mennesker. Gjennom levd liv, gjennom bønn og gjennom gjestfrihet.

Fader Eusebios døde 4. november 2009, 82 år gammel.

Foto: Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby

Munken som elsket trær: Hvis du ikke elsker trær, kan du ikke elske Gud!

Alle som kjenner meg vet at jeg elsker trær. Så i dag skal jeg la deg få møte en mann som var like glad i dem, som jeg er. Han er død for lenge siden, men jeg har virkelig sans for ham.

Hans navn er Nikeforos, og kom fra den greske øya Chios, en ganske så karrig klippeøy i Egeerhavet, omtrent syv kilometer fra kysten av Lilleasia. Øya er skilt fra Tyrkia av Chiosstredet. Øya er 910 kvadratkilometer og i dag bor det omlag 52.000 mennesker her.

Nikeforos ble født her og døde her. Som barn ble han alvorlig syk, og foreldrene lovte Gud mens de ba at dersom sønnen ble frisk, ville de la ham tjene i et kloster som var i nærheten. Sønnen ble frisk og foreldrene holdt sitt løfte. Nikeoforos ble oppdratt i det ortodokse klosteret, og han begynte etterhvert på øyas presteseminar, ble viet til diakon og siden lærer på seminaret.

Han fikk etterhvert stadig flere ansvarsfulle oppgaver. Men det skulle vise seg at han ikke var særlig flink til å utføre administrative oppgaver som fulgte med disse oppdragene.

Nikeforos bar nemlig på en helt annen lengsel enn å bli sittende bak et skrivebord. Han lengtet etter å leve i Guds nærhet og tok etterhvert tilflukt i en eremittcelle i nærheten av en kirke i byen Resta på øya. Her levde han i bønn, studier og arbeid med liturgien.

Og her kunne han virkelig hengi seg til det han elsket så høyt: naturen og trærne. Han var ikke vanskelig å be når det trengtes å ta i et tak med jordbruket på øya. Han var den som kanskje arbeidet hardest ute på markene. Og han ville gi den karrige øya liv. Derfor ville han plante trær: oliventrær, fikentrær, cypresser og pinjer. Når mennesker kom for å skrifte gjorde han noe genialt! Han påla dem å plante trær som bot!

Billedtekst: Chios

Nikoforos sa det slik: "Hvis du ikke elsker trær, kan du ikke elske Gud!"

Jeg er helt enig i at det henger sammen!

Nikeforos døde på sin elskede øy sommeren 1821 og ble begravet i kirken ved eremittboligen i Resta. Han ble forøvrig født i 1750.

Nikeforos er munken til venstre på bildet.

Åndelig modenhet og fader Eusebios - åndelig veileder med røtter i Hellas og Sverige

Åndelig modenhet er noe som erverves over tid, gjennom prøvelser, nær omgang med Gud og Den Hellige Ånds gjerning og veiledning. Åndelig modne mennesker er alltid prøvede mennesker - uten unntak.

Jeg har tenkt mye på dette den senere tiden fordi vår tid serverer så mange lettvintheter. Det er slett ikke alt man kan lese seg til, eller fange opp og tro at det er en del av ens levde liv. Dessverre foregår alt for mye i vårt hode. Vi har for liten kontakt med vårt hjerte.

Vi trenger alle åndelig veiledning. Dessverre er det så veldig få veiledere med integritet, modenhet og levd liv. Underlig at i det sekulære livet skal vi 'kurses' i alt mulig, mens det åndelige livet skal vi klare på egenhånd.

Hvordan blir man en åndelig veileder?

Livshistorien til Grekeren ved Siljan - Stergios Vittis - han som senere skulle bli Eusebios Vittis (bildet) gir oss et svar. Vi feirer minnet om denne distingverte og ydmyke munken i dag. Han døde 4. november 2009 i en alder av 82 år.

Hans liv er knyttet til både Sverige og Hellas. Til Sverige kom han på midten av 1960-tallet. Da var han utdannet teolog. Først til Lund, så til Uppsala. På grunn av den økte arbeidsinnvandringen på slutten av 60-tallet ble det et økende behov for gudstjenester og sjelesorg og i fraflyttingstruede Algutsboda i Småland begynte prestegjerningen til Stergios Vittis. Han ble nemlig viet til prest og munk og fikk navnet Eusebios.

Men det var ikke bare i innvandrerbygda Algutsboda at fader Eusebios hadde sin prestegjerning. Den tok ham over hele landet. En konflikt med stiftsledelsen førte til at fader Eusebios trakk seg tilbake. Denne gangen til Dalane. På retreatstedet St.Davidsgården i Rättvik fikk han seg jobb som vaktmester og i 1973 kjøpte han seg et hus inne i skogene noen kilometer fra retreatgården. Dette ble et stillhetens og bønnens sted. Hver dag kunne man se fader Eusebios gå den lange veien til og fra arbeidsstedet.

Gjennom et omfattende forfatterskap kom han i kontakt med mange mennesker som søkte fader Eusebios for råd. I 1980 vendte han tilbake til hjemlandet, hvor han tilbrakte sine siste år i bønn. Om mange hadde søkt hans råd mens han oppholdt seg i Sverige, ble det nesten overveldende nå. En stadig strøm av mennesker kom til hans skete i Faya Petra i Sidirokastro som ligger i det nordlige Hellas. Fader Euseboios ble en geron, en erfaren og karismatisk åndelig veileder, det russerne kaller en starets.

En som opplevde fader Eusebios, hadde dette å si om ham:

'Fader Eusebios var en attraksjon for tusenvis av sjeler fra et hvert samfunnslag; han var en åndelig far som var anerkjent av lærde mennesker gjennom hele livet'.

Det forteller Stilianos Kemetzetzidis, eieren av forlagshuset 'Orthodox Kipseli', som har utgitt flere av bøkene til fader Eusebios. Han legger til:

'Han var veldig ydmyk. Han ville ikke at noen av hans bøker skulle bære hans navn, så han benyttet pseudonymet 'Kexri', som kan oversettes 'ikke viktig'. Det var med stor møye jeg fikk overtalt ham til å benytte hans eget navn på hans bøker. Han tillot ikke at noen fotograferte ham, han snakket heller aldri om seg selv. Han ønsket heller ikke å tjene noe på sine bøker, penger interesserte ham ikke'. 

Bønn, stillhet, avholdenhet, faste, den regelmessige bibellesningen, ikke minst Jesusbønnen - alt dette formet fader Eusebios, som det former alle de som Herren utruster til å være åndelige veiledere. I dag er det mange gode grunner for å takke Gud for livet til fader Eusebios. Han var en eget vennlig mann, slik Jesus var.

'... ved Kristi egen vennlighet ...' (2.Kor 10,1)

Fader Eusebios hadde selv bedt om at hans død ikke skulle bli kunngjort før etter hans død, likevel strømmet store skarer til kirken for å ta avskjed. Selve begravelsen ble forrettet av hele tre metropolitter: Barnabas av Neapolis, Makarios av Siderokastro og Meletios av Kouluez.

Viktig bønneemne - økonomisk støtte trengs så greske barn kan komme seg på kristen sommerleir

Den kristne organisasjonen 'Advancing the Ministries of the Gospel' (AMG International), kjenner på et spesielt kall for å hjelpe barna i Hellas. De er spesielt skadelidende på grunn av den særdeles vanskelige greske økonomien.

En måte å nå barna på er å arrangere sommerleire. De er en mulighet for at barn kan få være barn igjen.

Tasos Ioannidis, grunnleggeren av AMG International, sier til Mission Network News at alle grekere er berørt av den økonomiske krisen, barna er ikke noe unntak. Mange familier opplever en stor grad av fortvilelse. Mange familier har i realiteten mistet absolutt alt. Ioannidis mener at den økonomiske krisen har knust mange av barnas drømmer for framtiden.

De evangeliske menighetene i Hellas merker også ringvirkningene av den økonomiske krisa. Siden 2009 har de mistet 40-50 av inntektene sine. Flesteparten av de greske familiene har ingen mulighet til å sende barna sine på sommerleire. Skal de få mulighet til å gjøre det må andre tre støttene til.

Kan du være med å be om at midler forløses til dette, og at Gud kaller mennesker til å gi slik at greske barn kan komme seg på en av sommerleirene i år?

SISTE: Lance Lambert på bedringens vei

Her kommer en liten oppdatering til alle dere som ber for Lance Lambert (bildet):

Lance er på bedringens vei. I morgen kommer han til å bli uskrevet fra sykehuset i Athen hvor han har vært innlagt i 21 dager. Han vil ikke reise til Israel, hvor han har sitt hjem. men bli værende hos en familie i Hellas som er hans nære venner. Der vil han forbli inntil videre, og vil bli holdt under observasjon av legene som til nå har behandlet ham.

I følge meldingen fra Intercessors for Israel er Lance ved godt mot, men han er svak.

Det var søndag 5. oktober at jeg sendte ut anmodningen om å be for Lance Lambert. Jeg skrev da: 'Det dreier seg om en betennelse i bukspyttkjertelen, og situasjonen er alvorlig på grunn av svekkelse og andre komplikasjoner. Nyrene hans fungerer ikke som de skal, og Lance har vanskeligheter med å få sove'.

La oss takke Gud for at Lance er blitt bedre. La oss be om at han skal friskne helt til. Vi trenger denne gentleman i Guds rike. Han er internasjonalt anerkjent som en bibellærer med stor integritet.

Hellas: For første gang i moderne tid anerkjennes evangelikale menigheter i Hellas

Endelig kommer det gode nyheter fra Hellas!

Nyheten gjelder religionsfriheten. For selv om Hellas har en lang, og rik, historie knyttet til Den tidlige kirkens historie, har det ikke alltid vært enkelt for den som vil følge Jesus i dette altoverveiende gresk-ortodokse landet.

I 1938 ble den religiøse friheten begrenset, og restriksjonene har egentlig aldri blitt skikkelig utfordret. 95 prosent av den greske befolkningen tilhører den gresk-ortodokse kirken, mange av dem er nominelle kristne.

Å skifte religiøs tilknytning er forbudt, med mindre det er et forsøk på å omvende en person til den gresk-ortodokse kirke.

Dette betyr at andre kristne grupperinger, som protestanter, katolikker, evangelikale, ikke har samme juridiske rettigheter. En av de misjonsorganisasjonene som arbeider i Hellas er: Advancing the Ministries of the Gospel. President for denne misjonsorganisasjonen, som ble startet i 1942, og som arbeider i mer enn 30 land - deriblant Hellas - Tasos Ioannidis, gir et godt eksempel for utfordringen de står overfor som vil bygge en kirke: Deler av loven krever at alle som ønsker å bygge et sted for gudstjenester, må skaffe tilveie to tillatelser. Det ene fra departementet for utdannelse og religiøse saker, og den andre fra en lokal biskop i Den gresk-ortodokse kirken. Det hører med til sjeldenhetene at en slik tillatelse gis. Som et resultat av dette er det vanskelig å starte menigheter.

Forbønn og bønnesvar
Kristne har bedt om en endring i årtier nå. Ioannis forteller til Mission Network News at Gud har gitt et stort bønnesvar.

Fotis Romeos, som arbeider for Advancing the Ministries of the Gospel, var den første som merket en endring. Han er medstifter av det som kalles: CosmoVision Center, i utkanten av Athen. Fotis Romeos arbeider for Øst-Europa avdelingen av Advancing the Ministries of the Gospel, og er den greske representanten i Den europeiske evangeliske allianse, og generalsekretær for Den Evangeliske Allianse i Hellas.

I en nylig utgitt rapport, skriver Romeos:

'Vi står nå foran en ny lov, som er foreslått av Religionsministeriet i Hellas, og som handler om den lovlige statusen til evangelikale kristne i Hellas. Det som nå skjer har vi bokstavelig talt kjempet for i mange år og nå har tiden kommet'.

Vanligvis - når man har diskutert nye religionslover - er det innført strengere restriksjoner.

'Men denne nye loven fjerner en del av hindringene som har eksistert der i mange år. Den er ikke perfekt, men det er et stort steg framover far det steget Hellas har stått. Vi ber om at loven må gå igjennom, og at endringene må implementeres raskt', skriver Fotis Romeos.

Men i følge Romeos er det mye som står på spill.

'For første gang i moderne tid vil evangelikale bibeltroende menigheter få en legal status i Hellas. Vi søker nå etter måter å utvide arbeidet for evangeliet til de trengende i dette landet, og i området som omkranser det. Jeg vil be dere om å fortsette å be for denne saken'.

Billedtekst: En evangelikal bokhandel i Hellas.

Mer enn 100.000 grekere krever at Den gresk-ortodokse kirke skattlegges hardere

Hellas er i djup krise. Nå krever stadig flere grekere at den svært rike Gresk-ortodokse kirken bidrar mer til samfunnet. Over 100.000 grekere har meldt seg inn i Facebook-siden: 'Skattlegg kirken hardere'.

Faktum er at statens kirke lever med særdeles gode betingelser: Den betaler redusert skatt, får stor økonomisk støtte fra det offentlige. Den greske stat betaler lønningene til prester, biskoper og kontormedarbeidere. Og det er slett ikke småpenger det er snakk om. Den gjeldstyngede staten sørger for lønnen til 11.000 kirkelig ansatte, noe som utgjør 2,5 milliarder kroner årlig.

Ved siden av dette er Den gresk-ortodokse kirken den største eieren av bygninger og eiendommer i Hellas, og den har en betydelig aksjeportefølje.

Mange grekere mener at Den gresk ortodokse kirken er i stand til å betale lønningene til biskopene og prestene sine. Nå er det å være gresk synonymt med det å være gresk-ortodoks. Slik er det jo gjerne i land hvor stat og kirke er blandet sammen. Selv om grekerne er svært religiøse, er det i følge bønnatlaset Operation World mindre enn tre prosent av befolkningen som regelmessig går til gudstjeneste i en ortodoks kirke.

Den gresk-ortodokse kirken driver flere suppekjøkken, og hver dag gir kirken mat til 55.000 mennesker. Men dette finansieres også ved de store overføringene staten gir til denne kirken.

Gresk politi har arrestert 57 personer for å ha delt ut Det nye testamente

Lørdag 27. juli  ble 57 personer fra ulike land arrestert av lokalt politi i Hellas. Årsak? De distribuerte Det nye testamente til lokalbefolkningen! Det er Nico Bouras som skriver dette for ASSIST News Service.

Det høres kanskje merkelig ut, men det er en gruppe med prester i Den gresk-ortodokse kirken som har lagt seg i selen for å hindre denne distribusjonen av Det nye testamente i moderne gresk til den nordlige delen av landet.

De siste par ukene har nærmere 400 fra 25 land vært samlet i den gamle byen Filippi. De har deltatt i aksjonen 'Josva 6'. Selv om Det nye testamente er skrevet på gresk, er det veldig få som eier et eksemplar selv og svært få har lest det. Hvis de har en kopi er det i form av en tidligere utgave som få i dag kan lese. Bibelen blir sett på som en bok som bare kan bli forstått og tolket av en lokal prest, teolog eller akademiker.

Hellas har sitt eget Bibelselskap som produserer Bibler for det greske folket, og den nye oversettelsen er blitt godkjent av den greske statskirken. Tre prominente biskoper fra denne kirken sammen med andre av dens medlemmer sitter i styret for Det greske bibelselskapet. Aksjonen for å distribuere Det nye testamente er også godkjent av fire gresk ortodokse patriarker. Sammen med den innbundne utgaven av den nye bibeloversettelsen deles det også ut en lyd-bok av Det nye testamente lest av et prominent medlem av Den gresk-ortodokse kirken. I plastposen alle får finnes det også vitnesbyrd fra mennesker som er kommet til tro på Jesus.

Så ville man jo tro at alle kristne og alle kirker ville være glade for dette. Men så er ikke tilfelle i Hellas. Noen av prestene har bedt folk om å brenne kopiene av Det nye testamente. Begrunnelsen er at de er delt ut av vranglærere! Andre prester har kommet med trusler om å gå til sak mot de som deler ut Det nye testamente, noen bruker også knyttnevene og har fysisk gått til angrep på de som deler ut.

Foreløpig vet vi ikke noe mer om de 57 som ble arrestert av politiet. Mest sannsynlig blir de ilagt bøter.

Gigantisk aksjon for å gi hver husstand i Hellas Det nye testamente

Over 300 frivillige deltok for få dager siden i en evangeliseringsaksjon i den greske byen Kavala - kjent fra Bibelen som Neapolis. De deltar i det som kanskje er den største evangeliseringsaksjonen i Hellas i moderne tid.

Prosjektet er blitt koordinert av Hellenic Ministries, og har et ambiøst mål: Planen er å distribuere en million nytestamenter på moderne gresk. Disse to damene var svært glad for å få et eksemplar.

Svært få grekere har lest Det nye testamente. For dem handler det om en 2000 år gammel bok skrevet på et arkaisk gresk som bare akademikere og teologer kan forstå. Helt til ganske nylig var dette den eneste oversettelsen til gresk.

Planen om å gi Bibelen til alle grekere går under navnet 'Operasjon Josva'. De som står bak drømmer om å gi alle mennesker i alle greske byer, landsbyer og øyer muligheten til å få del i evangeliet. Navnet er hentet fra Jos 6,2 og v.7 hvor Gud gir løfte om å befri Jeriko og gi Løftets land i jødenes hender. I tro marsjerer representantene for Hellenic Ministries inn i de greske byene og landsbyene og vil dekke hele landet med evangeliets lys - gjennom bønn, proklamasjon og distribusjon av Guds ord.

Operasjon Josva følger i sporene etter Operasjon Gideon i 2004 og 2006 hvor flere greske øyer ble besøkt i den hensikt å gi alle beboerne der Guds ord. Når juli er over har teamene fra Hellenic Ministries distribuert Nytestamentet til 160.000 hjem. Regner man fire personer i gjennomsnitt pr husstand betyr det at så mange som 640.000 mennesker har Guds ord tilgjengelig på et språk de er i stand til å lese.

Bibeldistribusjonsprosjektet har ikke støtte fra Den gresk-ortodokse kirke, men støttes av noen få lokale biskoper.

30.000 ny-nazister tok til gatene i Athen lørdag

Det som skjer i Hellas er skremmende. Og da tenker jeg ikke bare på massearbeidsløsheten, og den svært så skakk-kjørte økonomien. Jeg tenker på fremveksten av de sterke nasjonalistiske kreftene.

Lørdag marsjerte 30.000 nynazister i Athens gater. De bar fakler og uniformer og hakekors. Vi snakker om den største høyreekstreme demonstrasjonen siden valget i fjor sommer. Oppslutningen om det ultrahøyre partiet 'Gyllen Demring' ser ut til å bli større og større. Jeg ble skremt da en av mine gresk-ortodokse Facebook venner, flagget sin sympati med dem.

Voksende hat
I følge mediene var demonstrasjonen lørdag offisielt til minne om tre greske piloter som ble drept i 1996 i forbindelse med en konflikt mellom Hellas og Tyrkia, men det er ikke mulig å skjule at dette i stedet handlet om en støtte til det ultrakonservative partiet 'Gyllen Demring', som fikk syv prosent oppslutning ved valget i fjor. Det inntrykket forsterkes også ved at partiets talsmann og parlamentsmedlem, Illias Kassidiras, holdt appell. Retorikken er tydelig: 'Vi er nasjonalister. Vi er patrioter'.

Det er i første rekke fremmedfrykt og fremmedhat som øker oppslutningen om det ultrahøyre partiet, noe partiets talsmenn virkelig nører opp om. Det er historien som gjentar seg. Massearbeidsløshet synes å trigge farlige understrømmer som kommer til overflaten, og sterke personer rekrutterer blant unge, ubefestede mennesker, som igjen støttes av gamle, reaksjonære krefter i det øvre samfunnsskiktet.

Motstand                                                                                                                                                Det er nå på tide at den gresk-ortodokse kirkes lederskap reiser seg mot denne farlige nasjonalismen. Den ortodokse kirke har sterke bånd til gresk identitet, og kan dermed spille en viktig rolle i den svært så betente politiske krisen landet nå befinner seg i. Det å være gresk og det å være ortodoks har på mange måter vært synonymer. Dette til tross: mange grekerne er ukjente med evangeliets budskap. For dem handler kirken mest om tradisjoner.

Forholdet mellom ortodokse og frikirkelige har vært preget av fiendskap, mistro og rivalisering. Proselytisering har vært forbudt, og flere er sonet fengselsstraff for å ha blitt en evangelisk kristen. Myndighetene ser nå mer lempelig på dette, men mens både muslimer og jøder er offisielt anerkjente, så opplever romersk-katolske og protestantiske grupper store vanskeligheter med å få samme anerkjennelse. Og det i demokratiets vugge!

Foto: AFP.