Bibelstudium: Blant tungetalere i Korint, del 4

Paulus, Silas og Timoteus - apostel, profet og pastor - hvilken flott kombinasjon. De hører sammen. Så også i vår tid. De hører med til tjenestegavene om er gitt til Kristi kropp. På det tidspunktet de tre gjenforenes i Korint finnes det nystartede kristne forsamlinger i Filippi, Berøa og Tessaloniki. Evangeliet, som skulle snu hele Romerriket opp ned, er på fremmarsj. Silas og Timoteus kom med gode nyheter fra menighetene i nord når de kom til Korint. Spesielt fra Tessaloniki: "Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere. Han har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og fortalt at dere stadig tenker på oss med glede og lengter etter å se oss igjen, slik også vi lengter etter å se dere. Slik ble vi da trøstet over dere, brødre, i all vår nød og trengsel, - ved deres tro. For nå lever vi, om dere bare står fast i Herren!" 

Nå vet vi at Paulus skrev både 1. og 2. Tessalonikerbrev mens han var i Korint, kanskje med bakgrunn i de gode nyhetene han hadde fått gjennom Silas og Timoteus. Mens Paulus oppholdt seg i Athen var han urolig over hvordan det gikk med de troende i Tessaloniki. Han hadde sett for seg det verst tenkelige, slik han vedgår i 1.Tess 3,5: "Da jeg så ikke kunne holde det ut lenger, sendte jeg bud for å få vite hvordan det stod til med deres tro, om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves." Så er også det mulig! Frafall fra troen er en ralitet. Ikke alt lykkes i kristent arbeid. Noe går til grunne. Fristeren kan få overtaket. Å bli bevart er bare nåde!

Bekymringene til Paulus var ubegrunnet. Det var han da også svært glad for. Menigheten i Tessaloniki hadde overlevd. 

Som jeg skrev i forrige artikkel var strategien til Paulus at han først gikk til synagogen. Der møtte han både etniske jøder, proselytter og de hedninger som kaltes gudfryktige. Ordet 'overbeviste' som Lukas benytter seg av i teksten sin er det greske ordet 'peitho', som betyr: 'å vinne en annen for sitt eget syn'. 

Jeg tror ikke at det bare var jødene som ivret etter å få Paulus ut av synagogen, men det var også tid for å forlate den. På dette tidspunktet har Paulus samlet seg en god kjerne av hedenske gudfryktige som pleide å gå i synagogen, sammen med noen etniske jøder, blant dem synagogeforstanderen og hans familie. Kanskje ble huset til Justus det huset hvor menigheten i Korint kom sammen for første gang?  Justus hørte med blant de 'gudfrykige', det vil si han var en hedning som søkte Israels Gud. Han må ha vært velstående siden han eide sitt eget hus i storbyen Korint, og huset må ha vært stort nok til å huse den nystartede kristne forsamlingen i byen. 

Kan denne Justus være den samme som Gajus som Paulus nevner i Romerbrevet? At han hadde to navn? Justus Gajus? Da Paulus vendte tilbake til Korint på et besøk seks år senere, skrev han Romerbrevet fra huset til Gajus, der han bodde og hvor hele menigheten møttes: "Gajus, min og hele menighetens vert, hilser dere." (Rom 16,23)

fortsettes

Bibelstudium: Hellas og Athen nås med evangeliet, del 4

Åtte mil sørvest for Tessaloniki, i et fjellandskap, lå Berøa, som var en by i Makedonia.  Paulus og hans apostoliske team må ha brukt et par dager på å ha kommet hit. Han måtte forlate Via Egnatia, ettersom Berøa ikke lå hans hovedveien, slik de andre byene han hadde besøkt i Hellas. Den lå 80 km fra Tessaloniki  og ca 38 km fra havet. Det er uklart hva som er foranledningen hvorfor han tar denne 'avstikkeren'. Men det er forsamlingen i Tessaloniki som sender dem dit: "Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa." (Apg 17,10) 

At dette skjer så hurtig skyldes nok i vesentlig grad den forfølgelsen som finner sted i Tessaloniki. For å verne om apostlene anbefaler menighetens eldste - les brødrene - at de kommer seg av gårde derfra så fort som mulig. Vi ser det samme skje i Berøa når det kommer noen som "hisser opp folket der også" (v.13)

Det samme mønsteret gjentar seg: når Paulus kommer til Berøa drar han rett til synagogen. Det er noe spesielt med jødene i Berøa. Lukas beskriver dem slik: "Disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt." (Apg 17,11) Det er det aller beste noen kan gjøre. Stemmer det ikke med Skriften har det liten eller absolutt ingen verdi. Det kan være menneskelig visdom, men den kan ikke måle seg på noen måte med Guds visdom. Ingenting er over og ingenting er ved siden av Guds ord. Det er Guds ord som er autoritaivt, guddommelig inspirert, og evig gyldig hva angår liv og lære. Dette forstod de i Berøa og derfor ble alle ord Paulus sa prøvd på en høyere autoritet: Skriften. Slik må også all lære og alle profetiske budskap i dag, prøves på Guds ord. Stemmer ikke læren eller de profetiske budskapene med Guds ord, er det ikke fra Gud, uansett hvor riktig det enn måtte høres ut. Gud taler ikke imot sitt Ord.

Mange i Berøa kom til tro. "...og ikke få av de fornemme greske kvinner og mange greske menn." (Apg 17,12) Evangeliet når inn i alle samfunnslag - også her. Både i Filippi, Tessaloniki og Berøa pågår det altså en vekkelse blant de mer velstående i samfunnet. De rike har også behov for Jesus. De åndelige behiovene og lengslene er like uansett sosial status.

Oppviglerne fra Tessaloniki finner også veien til Berøa. Ryktene går om det som skjer der, og når de hører at "Guds ord ble forkynt der, kom de dit og hisset opp folket der også." (Agj 17,13)

Det fører til at menigheten i Berøa sender Paulus avgårde "på veien til havet" (Apg 17,14). Så legger Lukas til: "Men Silas og Timoteus ble igjen der."

Dette er et apostolisk mønster vi ser igjen flere steder i Apostlenes gjerninger. En menighet blir grunnlagt av apostlene, så reiser de videre, men ikke uten at menigheten på stedet får oppfølging i form av undrrvisning og så innsettelse av eldste. Dette hører me til ordningen av de nytestamentlige menighetene. Vi ser det samme skje, for eksempel på Kreta: "Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå sto igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg." (Tit 1,5)

I Berøa ble det igjen både en profet og en menighetsbygger og pastor. Det er en god kombinasjon.

fortsettes

Den profetiske tjenesten i dag, del 1

Kristi forsamling er bygget opp av apostler og profeter:

'Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen'. (Ef 2,20)

Merk deg at Paulus ikke skriver 'profetenes og apostlenes grunnvoll', som om han skrev om den gamle pakts profeter. Han taler om den nye pakten, hvor 'Gud har satt disse i menigheten, for det første apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter undergjerninger, så nådegaver til helbredelser, så til å hjelpe, til å styre, til å tale i forskjellige tunger ...' (1.Kor 12,28)

Det siktes heller ikke alene til de 12 apostlene, for Guds ord forteller oss at Kristus har gitt gaver til sin forsamling, og det med en helt bestemt hensikt: 'Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer hele Kristi fylde, for at vi ikke lenger skulle være som små barn og kastes hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster. Men sannheten tro i kjærlighet skal vi alle vokse opp til Ham som er hodet - Kristus'. (Ef 4,11-15)

Det nye testamente navngir flere profeter.

Agabus:
'I de dager kom det profeter fra Jerusalem til Antiokia. En av dem, en ved navn Agabus ...' (Apg 11,17)

Det er ikke mer vi vet om ham, men det lille vi kan lese ut av teksten er at i selve 'moder'-kirken i Jerusalem fantes disse femfoldige tjenestegavene som Paulus beskriver for oss i Efeserbrevet, og blant dem var det profeter. Merk deg at Lukas skriver. 'I de dager kom det PROFETER ...' De var altså flere. Det andre jeg merker meg er at det ser ut for at de opererte i team.

Vi leser senere om menigheten i Antiokia, som også ble ledet av mennesker som representerte de femfoldige tjenestegavene:

'I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere'. (Apg 13,1)

Legg merke til at det igjen nevnes flere. Og de navngis: 'Barnabas, Simeon, som ble kalt Niger, Lukius fra Kyrene, Manaen, som var blitt oppfostret sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus'. Kan det være at noen av disse hadde tilhørt menigheten i Jerusalem, og nå hadde slått seg ned i Anitokia, eller var det profeter fra Jerusalem som kom på besøk til menigheten i Antiokia, og at disse profetene kom i tillegg til de som allerede var medlemmer av menigheten i Antiokia? Vi vet ikke. Det eneste vi kan si er at det var profeter både i menigheten i Jerusalem og i Antiokia, og at det var flere av dem.

Denne Agabus bøter vi igjen i Apg 21,10: 'Vi ble der (i Cæsarea) i mange dager, og på den tiden kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea'.

Jeg skal komme tilbake til denne profeten senere. Han spiller nemlig en viktig rolle i livet til Apostelen Paulus, og måten han opererer på viser oss noe av hva som er profetens tjeneste.

Silas
En annen profet som navngis er Silas. Om Silas kan vi lese en hel rekke steder i Apostlenes gjerninger. Navnet hans kommer trolig fra det arameiske 'Seila' som på hebraisk er det samme som Sa'ul, hvis betydning er 'utbedt'. Silas var et høyt aktet medlem av menigheten i Jerusalem. Det er Silas som sammen med Barnabas fikk i oppdrag av menigheten i Jerusalem å ledsage Paulus til Antiokia og sammen med disse legge frem apostelmøtets sendebrev fram for menigheten der.

Lukas beskriver denne Silas som profet: 'Judas og Silas, som også selv var profeter, formante og styrket brødrene med mange ord'. (Apg 15,32)

Og vi ser at han er ikke alene. Han omtales sammen med en ved navn Judas, som også er profet.      

Mange bibelforskere mener at Silas er den samme som Silvanus, som omtales både i 2.Korinterbrev, Tessalonikerbrevene og 1.Petersbrev. Silvanus er nemlig den latinske formen for Silas. Dette kan tyde på at han var en hellenistisk jøde, og han var romersk borger, jfr Apg 16,37.

(fortsettes)