Den profetiske tjenesten i dag, del 5

Dagens 'profeter' selger seg selv. Det brukes store ord om deres salvelse. De kan utrette mirakler. De har alltid et ord å gi til de som kommer.

Profetene vi leser om i Bibelen derimot ble ofte avvist, trakassert, sett ned på, hånet og spottet.

Leonard Ravenhill har sagt det slik: 'Profeten i hans egen tid er fullt akseptert av Gud og fullstendig avvist av mennesker'. Han siterer Dr Gregory  Mantle, som har sagt: 'Ikke noe menneske kan fullt ut bli akseptert før han fullt ut er blitt avvist. Herrens profet er klar over begge disse erfaringene. De er hans merknavn'.

De profetene som Herren har kalt og som Herren sender lar seg ikke kjøpe. Han har ingen prislapp. De taler ikke ord for å tilfredsstille andre mennesker, eller for å leve opp til deres forventninger om at de skal bringe et godt ord. De er ikke spåmenn. De taler ord som Herren har gitt dem, og de ordene er født i ensomhet med Gud. Hans kall er å føre tilbake de som er kommet på avveier, for å bringe gjenopprettelse. Herrens profeter våger å konfrontere synd - og gjør det, selv om det blir bråk!

Herrens profeter lever oppe på Guds høyder og kommer ned i dalen med et tydelig 'Så sier Herren'! Han spiser prøvelsens brød når han tjenestegjør, men gir Livets brød til dem som lytter.

Han stiller seg foran mennesker, men har stått for Guds ansikt i årevis. Han trer frem for Gud før han trer frem for mennesker, og taler ikke før han har fått et ord å bringe videre. Han oppholder seg i lønnkammeret og på skjulte steder med Herren, men gjemmer seg ikke for mennesker når han står fram. Han holder seg skjult inntil dagen kommer når det er tid for ham til å stå fram.,

(fortsettes)

Den profetiske tjenesten i dag, del 4

Når vi snakker om profettjenesten må det slås fast at Den Hellige Skrift er fullendt. Ikke noe kan legges til, og ikke noe kan trekkes fra. Det er satt punktum fra Guds side. Det som formidles av profeter i kristne forsamlingen er ikke noe som kommer i tillegg til Bibelen, eller i stedet for Bibelen. Alle som påberoper seg nye åpenbaringer er falske profeter.

Profetiske budskap må alltid prøves på Guds ord, uansett hvem som måtte formidle dem:

'Forakt ikke profetier! Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt'. (1.Tess 5,20-21)

I dag finnes det de som reklamerer med at alle som kommer til deres møter vil få et profetisk ord, eller man kan kontakte 'profeten' direkte for å få et slikt ord - gjerne mot en liten donasjon. Slikt finnes det ingen eksempler på, verken i Det nye testamente eller i den tidlige kirkens historie. Gud er ingen automat hvor man legger inn en forhåndsbestilling. Dette er Den HELLIGE Ånds gaver og skal behandles deretter. Mitt råd er: hold dere unna slikt. Dette ligner mer på spådomsånder enn noe annet.

Ingen av Bibelens profeter profeterte på denne måten. De gav ord videre fra Gud i rett tid, på rett sted til de rette personene. Oftest forholdt de seg helt tause! Noen av dem bar fram kun et budskap gjennom hele sitt liv. Disse 'profetiske' budskapene som formidles på bestilling handler da også for det meste om hvor mye de skal bli velsignet de skal bli de som mottar disse 'profetiske' ordene og hvor framgangsrike de skal være. Dette er et misbruk av den profetiske tjenesten.

Et menneske som får Guds kall til en profetisk tjeneste er ikke fullkommen, og blant dem som hos alle andre finnes det grader av modenhet. Det de formidler er heller ikke på lik linje med det vi leser i Bibelen. En stor grad av det menneskelige element vil skinne igjennom i det de formidler - avhengig av hvilken grad av modenhet de har. Det er også en av årsakene til at profetiske budskap alltid må prøves. Vi skal senere se på bibelske råd for hvordan slike profetiske budskap kan prøves på Bibelen.

Er det slik at en profet alltid kjenner fremtiden?

Selv om det er sant at Gud av og til åpenbarer fremtidige og skjulte ting gjennom sine profeter, så er det ikke denne evnen som primært kjennetegner dem. Vi kan se dette i livet til profeten Elia hvor han møter en enke, hvor han sier: 'La henne være! For hennes sjel er dypt bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og har ikke sagt noe til meg'. (2.Kong 4,27)

(fortsettes)

Den profetiske tjenesten i dag, del 3

Man blir ikke profet fordi man har lyst, og man blir det heller ikke fordi man går på et seminar!

Man må ha Herrens kall, og man må gå på Herrens treningsstudio! Stedet er ørkenen og ødemarkene alene med Gud.

Profeter utdannes ved å bli ydmyket og sønderknust av Den Hellige Ånd. 'Den som faller på denne Steinen, skal bli knust. Men den Steinen faller på, skal Den knuse til støv'. (Matt 21,44)

Hvis lidelser, skuffelser, forfølgelse, ubesvarte bønner og frustrasjoner synes å hope seg opp - vær på vakt. Hvis man klarer å utstå Herrens tukt i tro og ydmykt tar imot sønderknuselsen, så er det sannsynlig at en Herrens profet er i ferd med å bli formet på Pottemakerens dreieskive:

'Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens formaning! Bli heller ikke motløs når du refses av Ham. For den Herren elsker, den formaner Han, og Han hudstryker hver sønn Han tar seg av. Når dere må holde ut tukt, så er det Gud som behandler dere som sønner'. (Hebr 12,5-7a)

Det er ikke nådegavene som definerer en profet - det mest karakteristiske trekk er hans karakter!

Sønderknuselsen skulle resultere i en mild og ydmyk tjener som ikke vil gjøre noe for å såre, eller bruke makt eller manipulere andre. Profeter som krever og kontrollerer, er ikke under Den Hellige Ånds vare innflytelse og er heller ikke følsom overfor andre menneskers situasjon. De er enten umodne eller ikke profeter i det hele tatt, men heller ulver i fåreham.

Den profet som Herren former i ørkenen eller ødemarken kan bli en som bringer frem et ord fra Herren en eneste gang, for aldri mer å profetere i Herrens navn. Likevel - det er et ord født i ørkenen alene med Gud, hvor profeten vandrer for Guds ansikt og ordet kan forandre nasjoner.

(fortsettes)

Den profetiske tjenesten i dag, del 2

Profeten Joel beskriver menighetens tidsalder slik:

'Deretter skal det skje at Jeg skal utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal ha syner. Også over trellene og trellkvinnene skal jeg utøse Min Ånd i de dager'. (Joel 3,1-2)

Leser man Det nye testamentes undervisning om den profetiske gaven vil man se at det er forskjell på profetisk tale og den profetiske tjenesten. Ikke alle som profeterer er profeter!

I 1.Kor 14,5 leser vi: 'Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk, For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse'.

Det som beskrives her er profetisk tale. Dette er en av de ni nådegavene som omtales i 1.Kor 12. '... til en annen profetisk gave...' (v.10) De er ytringer der og da gitt av Den Hellige Ånd. Når så apostelen Paulus skriver om de fem tjenestegavene i Ef 4 så er det den profetiske tjenesten han beskriver: 'Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter ...' (v.11)

Hvem som helst som er født på ny kan profetere, men de er nødvendigvis ikke profeter. Profetisk tale gis i øyeblikket for en situasjon der og da og når ordet er gitt så er oppgaven utført. Vedkommende som gav ordet har ikke mer ansvar for det, enn de som hørte det. En profet derimot er blitt betrodd en tjeneste som er en tjeneste 24 timer 365 dager i året. Dette er ikke en tjeneste gitt i øyeblikket, men en tjeneste som modnes frem etter at man er blitt prøvet i lidelsens skole, har oppholdt seg i ødemarken og lært Herrens stemme å kjenne. Den profetiske tjenesten handler mer om karakter enn karisma. En karakter bygget av Den Hellige Ånd.

En profet med visittkort har lite å gjøre med den nytestamentlige profettjenesten. Likeledes en 'profet' som står alene uten å være en del av et menighetsfellesskap. Husk at både Agabus og Silas hadde sin base i en lokal forsamling.

(fortsettes)

Den profetiske tjenesten i dag, del 1

Kristi forsamling er bygget opp av apostler og profeter:

'Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen'. (Ef 2,20)

Merk deg at Paulus ikke skriver 'profetenes og apostlenes grunnvoll', som om han skrev om den gamle pakts profeter. Han taler om den nye pakten, hvor 'Gud har satt disse i menigheten, for det første apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter undergjerninger, så nådegaver til helbredelser, så til å hjelpe, til å styre, til å tale i forskjellige tunger ...' (1.Kor 12,28)

Det siktes heller ikke alene til de 12 apostlene, for Guds ord forteller oss at Kristus har gitt gaver til sin forsamling, og det med en helt bestemt hensikt: 'Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer hele Kristi fylde, for at vi ikke lenger skulle være som små barn og kastes hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster. Men sannheten tro i kjærlighet skal vi alle vokse opp til Ham som er hodet - Kristus'. (Ef 4,11-15)

Det nye testamente navngir flere profeter.

Agabus:
'I de dager kom det profeter fra Jerusalem til Antiokia. En av dem, en ved navn Agabus ...' (Apg 11,17)

Det er ikke mer vi vet om ham, men det lille vi kan lese ut av teksten er at i selve 'moder'-kirken i Jerusalem fantes disse femfoldige tjenestegavene som Paulus beskriver for oss i Efeserbrevet, og blant dem var det profeter. Merk deg at Lukas skriver. 'I de dager kom det PROFETER ...' De var altså flere. Det andre jeg merker meg er at det ser ut for at de opererte i team.

Vi leser senere om menigheten i Antiokia, som også ble ledet av mennesker som representerte de femfoldige tjenestegavene:

'I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere'. (Apg 13,1)

Legg merke til at det igjen nevnes flere. Og de navngis: 'Barnabas, Simeon, som ble kalt Niger, Lukius fra Kyrene, Manaen, som var blitt oppfostret sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus'. Kan det være at noen av disse hadde tilhørt menigheten i Jerusalem, og nå hadde slått seg ned i Anitokia, eller var det profeter fra Jerusalem som kom på besøk til menigheten i Antiokia, og at disse profetene kom i tillegg til de som allerede var medlemmer av menigheten i Antiokia? Vi vet ikke. Det eneste vi kan si er at det var profeter både i menigheten i Jerusalem og i Antiokia, og at det var flere av dem.

Denne Agabus bøter vi igjen i Apg 21,10: 'Vi ble der (i Cæsarea) i mange dager, og på den tiden kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea'.

Jeg skal komme tilbake til denne profeten senere. Han spiller nemlig en viktig rolle i livet til Apostelen Paulus, og måten han opererer på viser oss noe av hva som er profetens tjeneste.

Silas
En annen profet som navngis er Silas. Om Silas kan vi lese en hel rekke steder i Apostlenes gjerninger. Navnet hans kommer trolig fra det arameiske 'Seila' som på hebraisk er det samme som Sa'ul, hvis betydning er 'utbedt'. Silas var et høyt aktet medlem av menigheten i Jerusalem. Det er Silas som sammen med Barnabas fikk i oppdrag av menigheten i Jerusalem å ledsage Paulus til Antiokia og sammen med disse legge frem apostelmøtets sendebrev fram for menigheten der.

Lukas beskriver denne Silas som profet: 'Judas og Silas, som også selv var profeter, formante og styrket brødrene med mange ord'. (Apg 15,32)

Og vi ser at han er ikke alene. Han omtales sammen med en ved navn Judas, som også er profet.      

Mange bibelforskere mener at Silas er den samme som Silvanus, som omtales både i 2.Korinterbrev, Tessalonikerbrevene og 1.Petersbrev. Silvanus er nemlig den latinske formen for Silas. Dette kan tyde på at han var en hellenistisk jøde, og han var romersk borger, jfr Apg 16,37.

(fortsettes)

Gud satte i menigheten - profeter

Nå i etterkant av pinse, tenker jeg på noen av de tjenestegavene Herren har gitt til sin kropp:

"Og Han ga noen tl å være apostler, noen til profeter, noe til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskap om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde, for at vi ikke lenger skulle bli kastet hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskenes knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster." (Ef 4,11-14)

Noen av disse tjenestene er gitt lokalt til den kristne forsamlingen på stedet. Andre av disse gavene er gitt til hele Kristi kropp, nasjonalt som internasjonalt. Hensikten med det hele beskrives her:

Tjenestegavene skal være med på å:

* utruste folk til tjeneste
* bygge opp Kristi kropp
* sørge for at menigheten forblir i den sunne lære

Det er spennende å lese Apostlenes gjerninger og brevene ut fra dette perspektivet. For her ser vi flere av disse tjenestegavene i funksjon, noen ganger alene, men også i team.

På grunn av frafall i Guds forsamling har det vært et stort behov for å se en gjenreisning av disse tjenestegavene. Det er da også i henhold til det Guds ord sier:

"Ham (Jesus) som Himmelen skal ta imot, inntil de tider kommer da alt skal gjenopprettes, det som Herren deres Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn, siden begynnelsen på denne tidsalder." (Apgj 3,21)

Personlig synes jeg det er interessant å se hvordan Gud har restaurert profetembetet i Kristi kropp. Gud har alltid hatt sine som Han har talt igjennom i alle generasjoner. Gud har reist opp menn og kvinner som har talt profetisk inn i sin tid. De har måttet tåle mye fra mange. Slik var det i bibelsk tid, slik var det i tider forut for vår, og slik er det i vår egen tid.

Enkelte trer frem og påberoper seg å være profeter. De er det sjeldent. For dem er det å smykke seg med en tittel. Men Herrens sanne profeter er de foraktede, de blir sjeldent aktet i sin samtid, det snakkes om dem når de har gått bort. Det er mennesker som taler Guds ord - uansett personlig vanære, lidelse og omkostninger. Du finner dem gjerne alene, i ødemarken. Her er de blitt forberedt for tjenesten i det offentlige rom. Lutret i ild.

På bildet sees Art Katz, som døde 28. juni i 2007. Han hadde en sterk og uredd profetisk tjeneste som gjaldt hele Kristi kropp.

Israel og menigheten, del 2

Hvilke redskaper brukte så Gud for å avsløre det som var Hans hemmelighet, eller mysterium fra tidenes morgen? Planen om å skape den kristne forsamlingen utgjorde nemlig lenge Kristi hemmelighet, men ble til slutt åpenbart. Vi finner svar på vårt spørsmål i Ef 3,5:

"Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter..."

Her kom altså en ny lære, en ny åpenbaring fra Gud som gjelder visse mennesker. Og disse var det som skulle føre kunnskapen videre til sine medmennesker.

Vi skal ikke lese mye i Bibelen før vi ser at Gud velger ut visse redskap, når Han ønsker å dele sin kunnskap med menneskene om visse åndelige virkeligheter. Gjonnom disse skulle mange få del i denne kunnskapen. Dette var i den gamle pakts tid, profetene. Sanne profeter er de, som formilder Guds uforfalskede budskap til mennesker.

Når det gjelder Hans menighet i den nytestamentlige tid, så er det tydelig at Gud velger seg ut aposler, til denne oppgaven. Legg merke til hvordan apostelen Paulus uttrykker seg i Ef 2,20:

"Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selvsom hjørnesteinen."

Paulus skriver ikke, slik man ville trodd ut fra gammeltestamentlig tenkning, profeter og apostler, men apostler og profeter. Dette er ikke tilfeldig. Dette handler om Guds vilje, og Guds plan.

Apostlene er profeter som har en særskilt bestemmelse, og de 12 står i en særstilling. De 12, som Jesus utvalgte, skulle være 12 og ikke 13 eller 14. For akkurat som 12-tallet i Israels stammer gav uttrykk for pakten med hele Israels folk, så skulle disse 12 være representanter for den nye paktens folk. Vi vil også se når vi kommer så langt i menneskehetens historie, at navnene på Israels 12 stammer vil stå over portene til Det nye Jerusalem, på samme måte som Lammets 12 apostler har sine navn på bymurens grunnsteiner. Se Åp 21,12 og v.14.

Mer om deres særskilte tjeneste i neste artikkel. Bildet viser en gruppe fra Jesus-Abbey, en anabaptistisk kommunitet i Japan. Noen av menneskene på bildet kommer fra Bruderhof som var på besøk da bildet ble tatt.

Israel og menigheten, del 1

Det er ingen som skal beskylde meg for å ha et erstatningsteologisk syn, heller ikke burde det være noen som helst årsak til å betvile min kjærlighet for Israel og det jødiske folk. Men det bekymrer meg at en del av Israelsvennene i Norge synes å mangle syn for den nytestamentlige forsamlingen! Senest i går leste jeg et innlegg på internett, hvor vedkommende understreket at det ikke finnes noen nytestamentlig forsamling eller noe nytt paktsfolk. Den forsamlingen vi er en del av, er den gammeltestamentlige forsamlingen, mente vedkommende. Jeg har vanskelig for å se at det kan være rett ut fra Det nye testamentes undervisning om menigheten. Til den kristne forsamlingen i Efesos skriver apostelen Paulus:

"I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har derfor skrevet ganske kort om dette, og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium. Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter, at hedningene hr del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus ved evangeliet." (Ef 3,3-6)

Paulus nevner tre ting her:

Forsamlingen eller menigheten har vært som et mysterium eller en hemmelighet som har lenge vært bevart hos Gud, men som omsider er blitt åpenbart. Denne åpenbarigen kom ikke i den gamle pakt.

Videre nevner han både tidspunktet for avsløringen av mysteriet/hemmeligheten og de spesielle redskapene som sto bak denne avsløringen.

Gud utvalgte forsamlingen før verdens grunnvoll ble lagt. Det heter slik i Ef 1,4: "I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå for hans ansikt." Men helt fram til apostlenes dager holdt han sin plan skjult eller hemmelig.

Hva var det som ble holdt hemmelig? Dels var det planen om at Gud fra jødene og hedningne skulle ta seg ut ut et nytt eiendomsfolk, som for en periode skulle tre inn i Israels sted, når Israel forkastet Messias. Dels var det også den opphøyde åndelige stillingen som forsamlingen skulle få, og som Israel ikke fikk på samme måte. Det er om den nytestamentlige forsamlingen at det heter:

"og dødsriket porter skal ikke få makt over den." (Matt 16,18)

Avsløringen av Guds mysterium eller hemmelighet har tatt tid. Den er kommet gradvis. Først fikk vi de gammeltestamentlige forbildene. Så får vi oppfyllelsen med Kristi komme. Når det gjelder den kristne forsamlingen vil jeg påstå at den ble grunnlagt på pinsefestens dag i Jerusalem, etter det forutgående bønnemøtet på Øvresalen. Når kom kunnskapen og innsikten om forsamlingen? Jo, Gud gjorde det som Han pleier å gjøre. Han gav en del kunnskap før forsamlingen trådte fram. Og i årtidene etter pinsen førte han litt etter litt "sine hellige apostler og profeter" til den fulle innsikten om hva menigheten egentlig betyr.

Lukas sier det slik:

"Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike, og alle trenger på for å komme inn." (Luk 16,16)

Det nye som kom, var ikke forsamlingen, men Guds rike som brøt inn over verden. Jesus kom med den forberedende undervisningen om menighetens ulike velsignelser. Men alt kunne Han ikke meddele dem - da. Det var apostlene som ble ledet frem til hele sannheten om menigheten. Det tok sin tid, ja årtider etter pinse, før apostlene til fulle fattet alle Guds tanker om sin menighet. Vi skal i neste artikkel se litt nærmere på dette.

(fortsettes)