torsdag, november 20, 2008

Israel og menigheten, del 1



Det er ingen som skal beskylde meg for å ha et erstatningsteologisk syn, heller ikke burde det være noen som helst årsak til å betvile min kjærlighet for Israel og det jødiske folk. Men det bekymrer meg at en del av Israelsvennene i Norge synes å mangle syn for den nytestamentlige forsamlingen! Senest i går leste jeg et innlegg på internett, hvor vedkommende understreket at det ikke finnes noen nytestamentlig forsamling eller noe nytt paktsfolk. Den forsamlingen vi er en del av, er den gammeltestamentlige forsamlingen, mente vedkommende. Jeg har vanskelig for å se at det kan være rett ut fra Det nye testamentes undervisning om menigheten. Til den kristne forsamlingen i Efesos skriver apostelen Paulus:

"I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har derfor skrevet ganske kort om dette, og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium. Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter, at hedningene hr del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus ved evangeliet." (Ef 3,3-6)

Paulus nevner tre ting her:

Forsamlingen eller menigheten har vært som et mysterium eller en hemmelighet som har lenge vært bevart hos Gud, men som omsider er blitt åpenbart. Denne åpenbarigen kom ikke i den gamle pakt.

Videre nevner han både tidspunktet for avsløringen av mysteriet/hemmeligheten og de spesielle redskapene som sto bak denne avsløringen.

Gud utvalgte forsamlingen før verdens grunnvoll ble lagt. Det heter slik i Ef 1,4: "I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå for hans ansikt." Men helt fram til apostlenes dager holdt han sin plan skjult eller hemmelig.

Hva var det som ble holdt hemmelig? Dels var det planen om at Gud fra jødene og hedningne skulle ta seg ut ut et nytt eiendomsfolk, som for en periode skulle tre inn i Israels sted, når Israel forkastet Messias. Dels var det også den opphøyde åndelige stillingen som forsamlingen skulle få, og som Israel ikke fikk på samme måte. Det er om den nytestamentlige forsamlingen at det heter:

"og dødsriket porter skal ikke få makt over den." (Matt 16,18)

Avsløringen av Guds mysterium eller hemmelighet har tatt tid. Den er kommet gradvis. Først fikk vi de gammeltestamentlige forbildene. Så får vi oppfyllelsen med Kristi komme. Når det gjelder den kristne forsamlingen vil jeg påstå at den ble grunnlagt på pinsefestens dag i Jerusalem, etter det forutgående bønnemøtet på Øvresalen. Når kom kunnskapen og innsikten om forsamlingen? Jo, Gud gjorde det som Han pleier å gjøre. Han gav en del kunnskap før forsamlingen trådte fram. Og i årtidene etter pinsen førte han litt etter litt "sine hellige apostler og profeter" til den fulle innsikten om hva menigheten egentlig betyr.

Lukas sier det slik:

"Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike, og alle trenger på for å komme inn." (Luk 16,16)

Det nye som kom, var ikke forsamlingen, men Guds rike som brøt inn over verden. Jesus kom med den forberedende undervisningen om menighetens ulike velsignelser. Men alt kunne Han ikke meddele dem - da. Det var apostlene som ble ledet frem til hele sannheten om menigheten. Det tok sin tid, ja årtider etter pinse, før apostlene til fulle fattet alle Guds tanker om sin menighet. Vi skal i neste artikkel se litt nærmere på dette.

(fortsettes)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er så glad for at du tar opp dette. Jeg er Israelsvenn, og kjenner mange sådanne. Men jeg er enig med deg i dette: Forståelse for lokalmenigheten betydning er nesten ikke til stede. Det dreier seg kun om Israel. Gleder meg til fortsettelsen på denne artikkelen.

Anonym sa...

Jeg er enig med anonym! Dette er et aktuelt, viktig og krevende emne. Har et par skriftsteder som du Bjørn Olav kanskje kommer til å nevne. Det første er Gal. 4,4-7. Det andre skriftstedet som har begynt og gått litt opp for meg i det siste er Matt. 9,14-17 om at "ingen setter et stykke nytt, ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For .....En fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker, ......" Her må det da ligge et sterkt og klart budskap om før og etter Kristus? (Her blant mange steder). Eller?
Hilsen
Thomas i S.