Synene fra Patmos, del 4

"Gjør meg rede, så jeg lever slik i dag, at jeg kan lide for Deg i morgen."

Denne bønnen av mor Basilea har fulgt meg i mange år. Bibelen ber oss om å forberede oss på at vi går vanskelige tider i møte: "Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider..." (2.Tim 3,1)

Vi lever i en tid hvor vi begynner å oppleve det Jesus talte om i Matt 24,8 som Han kaller "begynnelsen til fødselsveene". Når disse fødselsveene setter inn, kommer kallet til Guds barn: GJØR DERE REDE! TIDEN HERETTER ER KORT! GUDS DOM STÅR FOR DØREN! Det er dette apostelen Johannes ser profetisk i grotten på Patmos. Det er sagt at endetiden er tiden da den høyeste himmel og den dypeste avgrunn åpner seg. Endetiden er en tid da det settes skille: Noen stiger opp til den høyestes herlighet, mens andre støtes ned i den dypeste avgrunn. Vi lever i en tid hvor alt synes å modnes for forførelsene som kommer og deretter dommene vi leser om i blant annet Bibelens siste bok.

Jeg har tenkt mye på dette i det siste: Nå i endens tid blir det som er skjult i våre hjerter åpenbart, nemlig hvordan det står til med vårt forhold til Jesus og dermed til vår synd. Intet urent vil komme inn i himmelen, så det vi bærer på av ubekjent synd, må gjøres opp! Noen trenger kanskje å gå til skrifte! I vår tid ser man utallige mennesker med ansikter preget av synd og med en ødelagt personlighet. Synden er blitt synlig hos dem. Men Jesus kan gjøre noe med dette. Han kan tilgi og lege, forutsetningen er at vi kommer til Ham med vår synd, ikke bagatellliserer den, undskylder den, forklarer den med menneskelige svakhet - men bekjenner den som SYND. Da vil Han tilgi og lege våre sår og gjenopprette våre sjeler. Hvorfor utsette dette?

Men på den andre siden vil andre mennesker ikke gjøre opp sin synd, de synker stadig dypere ned i den, de modnes til det onde, blir djevelens slaver og er på vei til en evig fortapelse. De åpner døren på vidt gap for synden, og slipper demonisk innflytelse løs over deres liv. Vi må velge side. Forførelsen går dypt inn i Guds hus. Det er så mye å gi etter for i vår tid.

Johannes derimot, han skriver til "de som seirer", til "overvinnerne", de som reiser seg og vil leve etter Guds standard, som vil leve rent innfor Gud. De vil ikke få flekket til sin hvite drakt. De vil møte motstand, de vil hånes og spottes, ja vi vil se kristne som leder an i disse angrepene mot de sanne kristne. De som vil følge Lammet, vil latterliggjøres, kalles feiginger, hyklere, onde, de vil høre "dere er ikke noe bedre enn oss", de vil kalles fanatikere, mørkmenn, fundamentalister. Men de har valgt side! De går der hvor Guds Lam går, og de vet at det er å gå lidelsesveien. Det er offerveien, brolagt med prøvelser. Men de når frem.

En av de mange historiene som fortelles om evangelist Ludvig Karlsen er denne: Han lå på sykehuset sammen med en rik forretningsmann. De kom i samtale, og den rike forretningsmannen så på Ludvig og sa: Har du skaffet deg en fallskjerm med tanke på framtiden. Da så Ludvig lurt på ham og sa: Jeg trenger ingen fallskjerm dit jeg skal. Jeg skal OPP ikke ned forstår du.

Og det er opp vil vil og skal. Vi vil høre til "de som seirer". La oss da bli stående etter å ha overvunnet alt - med Guds nåde og hjelp.