Mitt dyrebare minne om Ludvig Karlsen

Hadde han fått leve ville hele Norges Ludvig Karlsen vært 80 år i dag.

Her er mitt spesielle minne om denne store Gudsmannen som nå er hjemme hos Herren:

Sammen med en del kristne ledere var jeg invitert til å delta i en arrangementskomite for et stort arrangement i en av Norges byer. Det var en menighet som sto som hovedinnbyder. Jeg skal ikke si hvilken menighet eller hvilken by, men i dag finnes ikke denne menigheten. Jeg kom litt sent og det var bare en plass ledig, den ved siden av pastoren. Der satte jeg meg. Jeg hadde ikke sittet lenge før sekretæren kom bort til meg og sa: Den plassen er ikke for deg. Vi venter en gjest som skal sitte der. Jeg sa: Unnskyld, det visste jeg ikke.

Sekretæren fulgte meg ned til enden av bordet, og satte fram en stol: Der skal du sitte, sa hun.

Det ingen av oss visste var at gjesten hadde stått bak og sett det hele, og når jeg hadde satt meg kom han fram og sa til sekretæren:

'Du kan sette fram en stol til, du, en ved siden av Bjørn Olav. Vi to hører til her nede ved enden av bordet. Så får de store kara sitte øverst ved bordet!'

Det var Ludvig.

Ennå kjenner jeg tårene komme når jeg minnes det øyeblikket. Han lærte oss alle en lekse den dagen. Og både sekretæren og pastoren var rimelig flaue.

I dag takker jeg Herren for det Ludvig Karlsen fikk utette. Han var virkelig hele Norges evangelist. Tenk hvor mange som er på himmelveien, eller allerede har nådd målet, på grunn av ham.

Synene fra Patmos, del 4

"Gjør meg rede, så jeg lever slik i dag, at jeg kan lide for Deg i morgen."

Denne bønnen av mor Basilea har fulgt meg i mange år. Bibelen ber oss om å forberede oss på at vi går vanskelige tider i møte: "Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider..." (2.Tim 3,1)

Vi lever i en tid hvor vi begynner å oppleve det Jesus talte om i Matt 24,8 som Han kaller "begynnelsen til fødselsveene". Når disse fødselsveene setter inn, kommer kallet til Guds barn: GJØR DERE REDE! TIDEN HERETTER ER KORT! GUDS DOM STÅR FOR DØREN! Det er dette apostelen Johannes ser profetisk i grotten på Patmos. Det er sagt at endetiden er tiden da den høyeste himmel og den dypeste avgrunn åpner seg. Endetiden er en tid da det settes skille: Noen stiger opp til den høyestes herlighet, mens andre støtes ned i den dypeste avgrunn. Vi lever i en tid hvor alt synes å modnes for forførelsene som kommer og deretter dommene vi leser om i blant annet Bibelens siste bok.

Jeg har tenkt mye på dette i det siste: Nå i endens tid blir det som er skjult i våre hjerter åpenbart, nemlig hvordan det står til med vårt forhold til Jesus og dermed til vår synd. Intet urent vil komme inn i himmelen, så det vi bærer på av ubekjent synd, må gjøres opp! Noen trenger kanskje å gå til skrifte! I vår tid ser man utallige mennesker med ansikter preget av synd og med en ødelagt personlighet. Synden er blitt synlig hos dem. Men Jesus kan gjøre noe med dette. Han kan tilgi og lege, forutsetningen er at vi kommer til Ham med vår synd, ikke bagatellliserer den, undskylder den, forklarer den med menneskelige svakhet - men bekjenner den som SYND. Da vil Han tilgi og lege våre sår og gjenopprette våre sjeler. Hvorfor utsette dette?

Men på den andre siden vil andre mennesker ikke gjøre opp sin synd, de synker stadig dypere ned i den, de modnes til det onde, blir djevelens slaver og er på vei til en evig fortapelse. De åpner døren på vidt gap for synden, og slipper demonisk innflytelse løs over deres liv. Vi må velge side. Forførelsen går dypt inn i Guds hus. Det er så mye å gi etter for i vår tid.

Johannes derimot, han skriver til "de som seirer", til "overvinnerne", de som reiser seg og vil leve etter Guds standard, som vil leve rent innfor Gud. De vil ikke få flekket til sin hvite drakt. De vil møte motstand, de vil hånes og spottes, ja vi vil se kristne som leder an i disse angrepene mot de sanne kristne. De som vil følge Lammet, vil latterliggjøres, kalles feiginger, hyklere, onde, de vil høre "dere er ikke noe bedre enn oss", de vil kalles fanatikere, mørkmenn, fundamentalister. Men de har valgt side! De går der hvor Guds Lam går, og de vet at det er å gå lidelsesveien. Det er offerveien, brolagt med prøvelser. Men de når frem.

En av de mange historiene som fortelles om evangelist Ludvig Karlsen er denne: Han lå på sykehuset sammen med en rik forretningsmann. De kom i samtale, og den rike forretningsmannen så på Ludvig og sa: Har du skaffet deg en fallskjerm med tanke på framtiden. Da så Ludvig lurt på ham og sa: Jeg trenger ingen fallskjerm dit jeg skal. Jeg skal OPP ikke ned forstår du.

Og det er opp vil vil og skal. Vi vil høre til "de som seirer". La oss da bli stående etter å ha overvunnet alt - med Guds nåde og hjelp.