torsdag, november 27, 2008

Husmenighet i Paris ble til menighet for folkegruppe fra Nord-Afrika



Da Gud kalte Frank og Diane Shaw (navnene deres er fingerte) til å starte en husmenighet i Paris, ante de ikke hva det var de var i ferd med å komme inn i. Ekteparet Shaw som er i slutten av 40 årene, avsluttet sine yrkeskarrierer i Ohio, solgte huset og dro ut som misjonærer fra Sørstatsbaptistene. De hadde lenge følt et kall for å nå en nord-afrikansk folkegruppe som kalles Kabyle Berbers. Lite ante de at det var til Paris de skulle for å nå dem med evangeliet der! Her finnes nemlig den største gruppen av dette folket utenfor Nord-Afrika, nemlig 500.000 mennesker. Ekteparet Shaw skaffet seg en to roms leilighet i Paris, og grunnla menigheten i juni 2001 med en håndfull mennesker fra denne folkegruppen.

I løpet av seks måneder vokste den lille forsamlingen til 50, så 60 og så 70 mennesker. Hver søndag er deres leilighet fullpakket av mennesker.

- Det var Kabyle Berberne selv som tok folk med seg til møtene. De var så hungrige etter å høre Guds ord. De bestemte seg for å samles til bønn på mandager, torsdag for bibelstudier og søndag for gudstjenester. De som etter hvert ble døpt ble døpt i badekaret vårt, forteller Frank Shaw.

Våren 2003 var de simpelthen for mange til å fortsette å møtes i Shaw familiens hjem. Dermed fikk de leie rom i en kirke i nærheten. De kaller seg nå: Kabyle Evangeliske Baptistkirke.

Tenk hva Gud kan gjøre gjennom moderne Priskilla'er og Akvinas'er! Du husker sikkert Priskilla og Akvilas som vi blant annet leser om i Apgj 18.

Bildet er hentet fra det muslimske markedet i Saint-Denis, en forstad til Paris. Folkemengden her utgjøres stort sett av mennesker fra Nord- og Vest-Afrika. (Foto: Don Graham/Baptist Press)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg synes det er spesielt sterkt å lese om det Gud gjør blant muslimene. Samtidig er det også veldig tankevekkende. Sansynligheten er stor for at mange av muslimene i Norge er åpne for evangeliet. Jeg gjør ikke noe med det.

Bjørn Olav sa...

Enig med deg. Jeg tror ikke vi forstår hvilke store muligheter vi har rett utenfor stuedøra. Måtte Herren åpne våre øyne og gjøre oss frimodige!