Profetene vi leser om i Bibelen derimot ble ofte avvist, trakassert, sett ned på, hånet og spottet.
Leonard Ravenhill har sagt det slik: 'Profeten i hans egen tid er fullt akseptert av Gud og fullstendig avvist av mennesker'. Han siterer Dr Gregory Mantle, som har sagt: 'Ikke noe menneske kan fullt ut bli akseptert før han fullt ut er blitt avvist. Herrens profet er klar over begge disse erfaringene. De er hans merknavn'.
De profetene som Herren har kalt og som Herren sender lar seg ikke kjøpe. Han har ingen prislapp. De taler ikke ord for å tilfredsstille andre mennesker, eller for å leve opp til deres forventninger om at de skal bringe et godt ord. De er ikke spåmenn. De taler ord som Herren har gitt dem, og de ordene er født i ensomhet med Gud. Hans kall er å føre tilbake de som er kommet på avveier, for å bringe gjenopprettelse. Herrens profeter våger å konfrontere synd - og gjør det, selv om det blir bråk!
Herrens profeter lever oppe på Guds høyder og kommer ned i dalen med et tydelig 'Så sier Herren'! Han spiser prøvelsens brød når han tjenestegjør, men gir Livets brød til dem som lytter.
Han stiller seg foran mennesker, men har stått for Guds ansikt i årevis. Han trer frem for Gud før han trer frem for mennesker, og taler ikke før han har fått et ord å bringe videre. Han oppholder seg i lønnkammeret og på skjulte steder med Herren, men gjemmer seg ikke for mennesker når han står fram. Han holder seg skjult inntil dagen kommer når det er tid for ham til å stå fram.,
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar