Et Nytestamente fra Gideon hjalp meg å finne Jesus - det har holdt i over 40 år

I går kunne du lese her på bloggen om at Den gresk ortodokse kirke advarer mot bibeldistribusjonsarbeidet til Gideon. Akkurat det er vanskelig å forstå. At en kirke advarer sine medlemmer om å ta imot Det nye testamente.

Selv ble jeg en kristen på grunn av Gideon.

Det vil si jeg hadde slett ingen planer om å bli en Jesu etterfølger. Jeg var glødende kommunist allerede mens jeg gikk på barneskolen. Planen var å stifte et kommunistisk ungdomslag på ungdomsskolen. Hver eneste 1.mai gikk jeg i tog og sang Internasjonalen.

Så kom vekkelsen. 200-300 ungdommer valgte Jesus. Gjøvik kirke var sprengfull av unge mennesker som satt alle steder, til og med på gulvet i midtgangen, fordi det ikke var flere sitteplasser igjen. Ja, de fylte plassen rundt alterringen også. Jeg ble interessert. Undret meg på hva dett var. På Ynglingen, som ligger ved siden av Gjøvik kirke, var det samlinger hver dag. Den samlingen jeg fikk på var et bønnemøte, og jeg som aldri før hadde vært på noe slikt. Det var en selsom opplevelse. Unge mennesker rundt et bord, med foldede hender. En etter en som ber, Jeg kjente en underlig dragning, en lengsel som ble vekket, etter Gud.

Da jeg kom hjem kjente jeg en slik lyst etter å lese Bibelen. Men vi eide ingen. Men broren min hadde fått et Nytestamente av noen menn som hadde kommet på skolen, og som delte ut Nytestamenter. Jeg fant det på rommet hans, stakk det under genseren og kom meg inn på rommet mitt uten at noen så meg.

Jeg ville nemlig ikke vise noen at jeg leste en slik bok. Jeg var jo kommunist.

En uke tok det før jeg hadde lest Det nye testamente ferdig. Jeg leste det i lyset av en lommelykt - med dyna over hodet.

Etter den uka var jeg overbevist om at det jeg leste var sant: Jesus hadde gitt sitt liv på korset for meg, Han hadde sonet for alle mine synder, var død, men hadde stått opp igjen fra døde. Den overbevisningen har holdt i mer enn 40 år. Nytestamentet la jeg pent tilbake på rommet til broren min! Og fikk skaffet meg min første personlige Bibel. Siden er det blitt flere etter hvert som de er blitt utslitt.

Derfor blir jeg så trist når en kirke vil nekte folk den samme opplevelsen som meg, ved å nekte dem tilgangen til Guds ord. Selv takker jeg Gud for Gideon. Uten dem hadde jeg ikke fått lest Det nye testamente når Gud kalte på meg.

I dag pågår det en bibelvekkelse blant kopterne. Kanskje den gresk-ortodokse kirken kan lære noe av dem? Der deles Bibelen ut til barn, unge og gamle og den leses og studeres med stor iver.