Peter og Paulus så Herren, som er den eneste kroppsliggjøringen av nåde og sannhet. Hvis noen har hatt en korrekt åpenbaring og forståelse av nåde, så er det disse to.
Du husker kanskje at Paulus måtte korrigere romerne for deres tendens til misbruke nåden ved å fortsette å synde. Dette misbruket av nåden har nok en gang reist sitt hode og blir lært i stadig større sirkler av kirken. Disse som forfekter hyper-nåde budskapet vil fortelle deg at siden dine synder i fortid, nåtid og fremtid alle er blitt tilgitt, er det ikke lenger noe behov for å omvende seg. Omvendelse, hevder de, er å erkjenne synd som allerede er tilgitt. Hvorfor føre noe inn igjen i boka, som allerede er slettet? Slik er deres resonnement.
Men er dette virkelig sunn bibelsk lære? I sitt første brev til Korinterne skjenner Paulus på dem fordi de ikke tok tak i den åpenbare synden begått av en bror som som var seksuelt involvert i sin fars kone. Korinterne la seg på hjertet det Paulus skrev. Så - i sitt andre brev roser han dem for deres gudgitte sorg som drev dem til omvendelse (2.Kor 7,9-10). Han nevner omvendelse to ganger i de to versene. Om vi følger den feilaktige forståelsen av nåde, hvorfor ble så denne mannen som begikk denne seksuelle perversjonen disiplinert i det hele tatt, om det var slik at han allerede var tilgitt? Hvorfor straffe ham for noe som allerede var under blodet? Det er opplagt at Jesus ikke anså dette å være tilfelle når Han formaner fem av syv menigheter i Åpenbaringen til å omvende seg!
Endelig - og som jeg har sagt mange ganger - hvis vi sier at omvendelse ikke lenger er nødvendig fordi synden allerede er tilgitt, hvorfor trenger vi da å omvende oss første gangen, for å bli frelst? Det finnes de som mener at siden all synd er blitt sonet, så er vi alle frelst, det er bare det at vi ikke vet det. Dette er den gamle men fremdeles svært levende falske lære som kalles universialisme eller den endelige forsoningen.
Judas var svært opptatt av falsk lære i sin samtid og forteller oss at vi må 'stride alvorlig for den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige' (Jud v.3/Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget) Hvorfor? Fordi dette var de i kirken som forvrengte Guds nåde til løsaktighet. Dette, tror jeg, var også læren til Jesabel i menigheten i Tyatira. Personlig tror jeg ikke at hun åpent lærte at det var ok å bli involvert i seksuell umoral, men i stedet førte hennes forvrengte budskap til denne type aktivitet.
Dette er også min største frykt når det gjelder hyper-nåde budskapet. Jeg tror oppriktig at mange advokater for hyper-nåde budskapet er tydelig overbevist om at de forkynner en frisk åpenbaring av nåde, så tror jeg også for visst at frukten av deres forkynnelse i stedet vil bringe vanære til den egentlige Guds nåde som de søker å opphøye.
Jeg kan bare trygle og be de som er fanget av denne falske nådelæren om å se nok en gang på deres tro i lys av Guds Ord istedet for å bli dratt med av den siste trenden av noen få populære og prangende skrikekråker. Hvis frukten av denne læren ikke fører til en lengsel etter Gud og et ønske om å bli Ham lik, så skulle vi sky dette som pesten. Alt som er mindre enn dette er ikke Guds sanne nåde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar