Den enhet som gir liv

I dag putter jeg en liten bok i ryggsekken for å ta den med til bønnekapellet vårt. Jeg har tenkt å tilbringe en tid der i dag i forkant av vår nattverdgudstjeneste, som vi feirer hver torsdag kl.18.00.

Jeg har lest den lille boken før, men kjenner behov for å lese på nytt om den enhet som ikke begynner i bokstav, men i ånd. Matta Al-Miskin, eller Matteus den fattige, som er den lille bokens forfatter, ble en av de viktigste fornyerne av bønnens liv i den koptiske kirken. Han skriver om denne enheten slik:

'Tradisjonen i kirken er altså en struktur som hun umulig kan se bort fra, ettersom den utgjør selve kirken og uttrykker hennes liv, historie, kjærlighet og ånd... Av denne årsak er det meningsløst for kirker i iveren for kristen enhet å forsøke å endre læretradisjonens uttrykksmåte hos noen kirke, enten gjennom å trekke fra noe eller legge til noe... Men innebærer dette at vi bør vende den kristne enheten ryggen? Gud forby! Kristen enhet er jo troens viktigste krav - et krav som vokser fram fra vårt indre og tar tak i hjerte og følelser. Under tårer ber vi om enhet, av den grunn at vi ber om Kristus'.

Jeg ønsker dere alle en velsignet god dag med Kristus!