Jeg har sans for Tom og Christine Sine. Gjennom noen år nå har jeg fulgt med på den tjenesten de står i og som har fått navnet 'Mustard Seed' (Sennepsfrøet). På en forbilledlig måte blander ekteparet det beste fra den keltiske og den anabaptistiske tradisjonen, og setter dagsaktuelle problemstillinger på dagsordenen hvor forkynnelsen om Guds rike gjennomsyrer det hele.
Nylig var de to i Melbourne i Australia hvor de holdt et seminar i Murrubeema Baptistkirke. Tegningen som vises her fikk de tilsendt etterpå fra denne menigheten. Tema for seminaret var følgende: 'Hva slags fremtid ser du for deg i perioden 2013-2018?'
'Som du kan se av tegningen sendte jeg våre baptistvenner inn i en djup depresjon, mens Christine gav dem liv og vekst', skriver Tom Sine i etterkant av seminaret. Så legger han til:
'For de av dere som har overlevd et av våre seminarer om det å følge Jesus i tider som endrer seg: føler du at denne innsiktsfulle tegningen har noen gyldighet?'
Tom og Christine startet sin tre timer lange undervisning for de 30 deltagerne på seminaret med å spørre om de kunne dele med hverandre det tids- og ressurspresset de kjemper med i dag. Ikke overraskende kunne alle deltagerne, bortsett fra et pensjonert ektepar fortelle at de erfarte en hel rekke med nedslående krav og pressede situasjoner.
Deretter delte ekteparet Sine noen av de utfordringene som Murrubeema baptistkirke står overfor i det lokalsamfunnet denne menigheten er satt til å betjene.
Jeg tror det er klokt at vi av og til stiller noen nærgående spørsmål om fremtiden, samtidig som vi våger å se på det vi står midt oppe i - både som enkeltindivider og som lokalmenigheter. Jeg møter menigheter som sjelden eller aldri legger noen planer. Det har få om noen tanker om hva som skal forkynnes de neste månedene, heller ikke hva som rører seg i deres lokalsamfunn. De lever i sin egen boble og gjør det meste på autopilot. Selvsagt er det unntak fra dette. Noen arbeider målbevisst.
Men hvor bevisste er vi når det gjelder vårt eget åndelige liv? Hvor er vi om fem år? Hva ønsker vi å lære mer om? På hvilke områder trenger vi hjelp med våre åndelige liv? Er tiden inne for å få en medvandrer? Gå til skrifte? Ta bibellesningen mer på alvor? Skal det åndelige livet mitt være på sparebluss også de neste fem årene?
Kanskje det er andre spørsmål som er mer relevante for deg? Hovedsaken er at vi våger en selvransakelse, både hva eget liv og deltagelse i menighetsliv angår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar