Mer enn en dans

Jeg skulle gitt mye for å være i St.Nicholas Cathedral i Newcastle upon Tyne i kveld. Men dessverre, det lar seg ikke gjøre. Det er noe med den keltiske spiritualiteten, ikke minst sangene og melodiene, som har slik dragningskraft! Så er da dette også vår norske kristenarv!

En av de som står bak kveldens arrangement er Andy Raine, som er bosatt på Lindisfarne. Jeg traff han og kona Anna, på Shetland i 2005 i forbindelse med konferansen 'Fire from the North', hvor jeg var en av talerne. Andy Raine er danser. Jeg lærte mye av ham om at bønn er mer enn ord! Dans kan også være bønn. Kroppen vår er jo et tempel for Den Hellige Ånd.

Jeg har ofte undret meg over det David skriver i Salme 109,4: '... men jeg er bare bønn' (Norsk Bibel). Hvordan kan man være bønn?

Bønn defineres for snevert. For bønn er ikke bare det vi former med våre lepper. Å forme ord til bønn er bare første stadiet av bønnen. Ordene er gode å ha, men de strekker likevel ikke til alltid. Ikke når livet butter imot og man opplever det som kalles 'sjelens mørke natt'.

Dansen gir uttrykk for så mye: gleden, sinne, frustrasjon, lovprisning, tilbedelse.

'Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengespill og fløyte'. (Salme 150,4)

'Og de som synger og danser, de sier: Alle mine kilder er i deg'. (Salme 87,6)